– Verden raste sammen et øyeblikk. Det var en stor glede å oppdage at jeg var gravid, men så ble det ikke sånn. Jeg gråt mens jeg talte timer for å finne ut hvor mye praksis jeg måtte ta igjen på grunn av spontanaborten og legetimene, forteller Kajsa Olufsen (29), som studerer barnevern ved Høgskulen i Volda.
Like før hun skulle ut i praksis i februar fant hun ut at hun var gravid. Hun var spent på hvordan det kom til å gå, siden hun i et tidligere svangerskap raskt fikk plager som gjorde det vanskelig å fungere.
– Et enormt press
Situasjonen skulle bli mer krevende enn fryktet. Reglene for fravær under praksis er strenge. Den første uka var hun borte en dag fordi toåringen hjemme ble syk.
Samtidig ble hennes egen form verre. Hun tok kontakt med skolen for å undersøke muligheten for tilrettelegging. Beskjeden var klar: Ikke engang legetimer var gyldig fravær. Den tapte tiden måtte tas igjen om hun ønsket praksisen godkjent.
Kajsa Olufsen mener gravide studenter i praksis har for få rettigheter.
Foto: Kaja Skatvedt Robak / NRK– Det skaper press, fordi det er et fulltidsstudium med mye på planen. Som småbarnsmor med deltidsjobb er det begrenset hvor mye tid jeg har til rådighet, sier hun.
Olufsen forstår at skolen må forholde seg til reglene, men mener regelverket, der selv tid brukt på helseoppfølging må tas igjen, er for strengt. Hun sier vissheten om at alt fravær måtte tas igjen førte til at hun presset seg selv til å gjennomføre dagene i praksis, selv om den gravide kroppen skrek etter hvile.
Uka etter at hun først tok kontakt med skolen, endte svangerskapet i en spontanabort. Olufsen var borte i to og en halv dag, og forteller at hun igjen tok kontakt med Høgskulen i Volda. På nytt fikk hun beskjed om at selv fravær med sykemelding må tas igjen.
Tilrettelegging er lovfestet
I universitets- og høyskoleloven står det at studenter med særskilte behov har rett til tilrettelegging.
Nestleder i Norsk studentorganisasjon, Felipe F. Garcia, sier Olufsen i Volda burde fått tilrettelegging.
– Vi mener det er en selvfølge at graviditet og valget om å få barn mens man studerer kvalifiserer til tilrettelegging, sier han.
Rektor ønsker å tilrettelegge
Rektor ved Høgskulen i Volda, Johann Roppen, kan ikke kommentere enkelttilfeller. Han er enig i at gravide studenter vil falle inn under «særskilte behov».
Rektor ved Høgskulen i Volda ønsker at studenter skal få ta igjen tapt praksistid på et gunstig tidspunkt.
Foto: Øyvind Berge Sæbjørnsen / NRK– Vi ønsker at studenter skal ta kontakt så tidlig som mulig ved graviditet, sånn at vi kan planlegge, sier han.
Han trekker frem at Høgskulen i Volda tidligere har flyttet en eksamen av hensyn til en students termindato.
– Hva med dette tilfellet, der studenten fant ut at hun var gravid like før praksisperioden begynte?
– Det blir for individuelt til at jeg kan si noe om det, sier rektoren.
– Grunnregelen er at studentene skal ta igjen tida de er borte fra praksis. Vi legger vekt på at studentene skal få ta det igjen på et gunstig tidspunkt, sier han.
Olufsen og skolen har hatt et møte i etterkant av praksisperioden. Der har de blitt enige om at hun kan ta igjen dagene, eller levere et arbeidskrav, som er en teoretisk oppgave som kompenserer for manglende tid i praksis.
– Der følte jeg det var mer rom for fleksibilitet. Men jeg synes fortsatt ikke det er riktig at man må ta igjen tid brukt på legebesøk og ultralydundersøkelser, sier hun.
Savner ivaretagelse av gravide studenter
Rektoren forteller at Høgskulen i Volda har egen barnehage, og at studenter med barn får praksisplass i nærheten av skolen.
Olufsen sier nå at det ikke frister å få flere barn mens hun studerer.
– Jeg forstår at det er mye vi skal gjennom i en hektisk høyskolehverdag. Det vil nok uansett være tøft å være gravid som student. Men jeg savner ivaretagelse. Nå har jeg nesten angst for å bli gravid mens jeg studerer. Jeg har lurt på om jeg bør hoppe av studiet dersom jeg ønsker å få et til barn nå, sier hun.
