Lønnsoppgjøret kan bli spist opp av uventet høy prisøkning

Da LO og Fagforbundet jublet over det de mente var et historisk godt lønnsoppgjør, var prisveksten ventet å være på 4,9 prosent.

Lønnsoppgjøret ble på 5,2 prosent økning – og med det var reallønnsveksten garantert.

Torsdag presenterer imidlertid regjeringen en ventet prisvekst på 5,4 prosent.

Tallene kommer i forbindelse med at revidert nasjonalbudsjett i dag presenteres.

Det betyr at jubelen over økt kjøpekraft stilner, kun få uker etter at lønnsoppgjøret var en fasit og storstreiken ble avblåst.

Svaret på hvor høy prisøkningen faktisk blir, kommer i januar neste år.

– Vi er ikke ferdige med lønnsoppgjøret

Forbundsleder i fagforeningen HK Norge, Christopher Beckham, er glad for det han kaller et historisk godt oppgjør til medlemmene.

– Vi sikret 5,2 prosent lønnsvekst i oppgjøret. Vi gikk høyt på banen, og streiket. Samtidig hadde lederne en lønnsvekst på 9,2 prosent, så det viser at det er penger i bedriftene, sier han.

Nå skal tusenvis av tillitsvalgte i HK Norge ut i lokale forhandlinger med sine arbeidsgivere. Forbundslederen mener regjeringens anslag lover godt for å kunne hente ut mer penger til medlemmene.

– Regjeringen har sitt anslag for prisvekst. Mitt anslag er at det er mer penger igjen i kongeriket. Nå er det viktig med lokale forhandlinger for å hente ut mer der det er mulig, sier Beckham.

– Usikkerhet knyttet til slike tall

Dersom regjeringen treffer med sitt anslag for prisveksten i år, vil altså ikke arbeidstakere oppleve den økte kjøpekraften som ble oppnådd i lønnsoppgjøret i vår.

LO-lederen er likevel godt fornøyd med det som kommer frem i revidert nasjonalbudsjett.

– Regjeringen foreslår et solid løft til sykehus, kommuner, eldreomsorg og flere. Denne pris- og lønnskompensasjonen er nødvendig for å sikre fortsatt gode grunnleggende velferdstjenester, sier Peggy Hessen Følsvik i en pressemelding.

Fagforbundene har forsøkt å gi folk en reallønnsøkning de to siste årene, men har ikke klart å oppnå dette.

TBU bommet på hvor mye de mente prisene kom til å øke i fjor. Dersom regjeringens anslag viser seg å stemme har utvalget bommet i år også.

Likevel maner LO til ro.

Roger Bjørnstad, sjeføkonom i fagforeningen, sier til NRK at de tar prisanslaget på 5,4 prosent til etterretning.

– Det er knyttet stor usikkerhet til slike anslag, og dette er ikke fasiten. Vårt og TBUs anslag er langt lavere, 4,9 prosent.

Han påpeker at regjeringens prisanslag først og fremst skal fungere som et styringsverktøy for å kompensere offentlig sektors utgiftsvekst.

Han mener regjeringen tar vel godt i når de tror veksten blir på 5,4 prosent.

– Det for å sikre at de offentlige tjenestene nok en gang blir lidende for et lavt anslag, slik det har vært de siste årene. Så får vi se hva det endelige tallet ender på.

Øker oljepengebruken med 56 milliarder

Regjeringen vil bruke 372,6 milliarder oljekroner i 2023.

Det tilsvarer 3 prosent av fondet, så mye som kan brukes innenfor handlingsregelen. Det innebærer en økning av oljepengebruken på 56 milliarder kroner.

NHH-professor Ola Grytten forklarer at regjeringen skyver mer penger ut i en økonomi som sliter med for mye penger i omløp.

– Det kan føre til en viss inflasjon og dermed også en litt høyere rente, sier han.

– Hva kunne regjeringen gjort annerledes?

– De kunne bitt i det sure eplet, og sagt at nå skal vi stramme inn litt mer. Istedenfor å stramme inn, har de økt, sier han til NRK.

Ukraina-satsingen bidrar til nesten halvparten av den økte oljepengebruken, ifølge regjeringen.