– Vi har store og økte kostnader, det er vanskeligere å drive virksomheten vår. Mye hardere enn før. Vi ønsker at regjeringen skal kutte formuesskatten og innføre fastpris på strøm. Det er to forhold som påvirker oss mest, sier Kari Aase Lunde.
Hun driver dagligvarebutikk, kafé og utleiehytter på 900 meters høyde på Venabygdsfjellet på fjellovergangen mellom Gudbrandsdalen og Østerdalen.
Herfra med utsikt til vidder og runde fjelltopper jobber 15 medarbeidere, fire av dem fra familien Lunde. Både eldstedatter Maren og mannen arbeider i familiebedriften.
Styringsrenta i prosent
Styringsrenta settes åtte ganger i året av Norges Bank. Styringsrenta styrer rentene i bankene, og påvirker dine boligutgifter. Målet med å sette opp renta er at de høye prisene skal gå ned igjen.
Prognosen forteller oss hvordan Norges bank tror renta vil utvikle seg fremover.
Høyere styringsrente betyr økte utgifter dersom en har boliglån
Nå venter familien Lunde i spenning på revidert nasjonalbudsjett, som legges frem torsdag.
– Vi håper at regjeringen tar grep slik at bedrifter som vår og resten av næringslivet får bedre rammebetingelser, sier Kari Aase Lunde og Maren Lunde.
Foreldrene til Kari Aase startet fjellbutikken for rundt 60 år siden. I takt med hytteutbyggingen har familien utvidet virksomheten gradvis.
Men fremtidsutsiktene er dystrere enn før.
– Det er blitt tøffere å leve av dette. Vi håper at regjeringen forstår hvor vanskelig vi som driver i næringslivet har det. At at de blir mer opptatt av hvordan distriktene skal utvikle seg. Dersom folk flytter, blir det lite grunnlag for å drive næringsvirksomhet fremover i distriktene, sier Lunde.
Familien håper at regjeringen satser mer på å stimulere næringslivet og ikke overføre enda mer penger til offentlige virksomheter.
I NHO er de også spente på revidert nasjonalbudsjett.
Grått og kjedelig er bra
– Vi håper på et grått og kjedelig budsjett uten store overraskelser, sier viseadministrerende direktør Anikken Hauglie i NHO.
Hauglie forteller at NHO registrerte at regjeringen i høst formidlet at de var opptatt av å ikke øke kostnadene, at det var dyrtid og behov for stramme inn på pengebruken. Signaler som falt i god jord hos NHO.
– Men vi kjenner på en uro, lekkasjer fra revidert tyder på økt bruk av oljepenger. Vi håper ikke dette er et signal om en politikk som vil gi økt press i økonomien og at det blir en utgiftsvekst som blir vanskelig å dekke inn. Det siste vi trenge er ytterligere flere regninger som blir sendt til næringslivet, sier NHO- direktøren.
NHO frykter at økt pengebruk til det offentlige vil føre til enda høyere inflasjon og økt rente.
– Vi håper på en ansvarlig oljepengebruk og at man får ned utgifter og at man varsler reformer som gjør at man ikke får økt press i økonomien. Det siste vi trenger nå er en utgiftsvekst som innebærer ytterligere skatte og avgiftsøkning eller at de midlertidige skattene som kom i år forblir permanente, sier Hauglie.
Økte matpriser
Sammenligningen av matvarepriser og lønnsutviklingen sier noe om du får mer, mindre, eller like mye for pengene.
Når utviklingen på matvarepriser er høyere enn lønnsutviklingen betyr det at maten har blitt dyrere. Begge tallene er gjennomsnitt for angitt periode.
Hvor mye matprisene har økt det siste året, sammenlighet med lønnsutvikling
Faren er økt rente
Landets økonomer venter også i spenning på regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett.
– Det vil bli veldig store endringer både på inntektene og utgiftene i revidert nasjonalbudsjett. Det skyldes hovedsakelig at lønns- og prisveksten er blitt langt høyere enn det som lå til grunn for statsbudsjettet i fjor høst, sier seniorøkonom Kyrre Aamdal i DNB Markets.
I statsbudsjettet for 2023 la regjeringen til grunn at prisene i år ville øke med 2,8 prosent.
Men anslaget har vist seg å være for lavt. I lønnsoppgjøret er prisveksten beregnet til 4,9 prosent, rundt to prosentpoeng høyere. Når regjeringen skal kompensere for dette, blir konsekvensen store tall.
Aamdal trekker også frem utgiftene i forbindelse med Ukraina-krigen og at også kommer økte bevilgninger til strømstøtte.
– Det er nok vanskeligere enn normalt å sy sammen budsjettet. Hvis staten øker pengebruken mye i år, kan det forsterke lønns- og prisveksten og bidra til at renten øker. Så det blir viktig for regjeringen å holde igjen på pengebruken, samtidig som de skal kompensere for økt lønns- og prisvekst.
Nøytralt budsjett
Regjeringens pengebruk i statsbudsjettet for 2023 førte verken til mer fart i økonomien eller at økonomien bremset. Aamdal spår at regjeringen ikke ønsker å fyre opp økonomien mer i dagens situasjon. Arbeidsmarkedet er stramt, og det er et sterkere press oppover både på priser og lønninger enn det har vært på tiår.
– Vi tror nok at de vil komme med et budsjett som vil ha en forholdsvis nøytral effekt på økonomien, sier Aamdal.
Tilbake på Venabygdsfjellet er det rolige dager. Mai er ikke høysesong for turistbedriftene, og driverne får tid til å ruste opp utleiehytter, kafé og butikk før sommersesongen.
– Vi er bevisste på at vi ikke kan øke prisene, for vi vil at folk skal komme til fjells. I stedet tærer vi på egenkapitalen, men slik kan vi jo ikke forsette i lang tid, sier Maren Lunde.