– Det har jo aldri vært et veldig godt betalt yrke. Men nå med alle prisøkningene som har vært i det siste, og renteøkningen, så merker jeg det personlig, sier Julie Nygård.
Sammen med sin kollega Marit Dagsvik jobber hun i Bymyra barnehage i Tromsø.
Mens de fleste barna sover, tar de seg tid til å prate med NRK.
Dagsvik og Nygård er blant 100.000 ansatte i barnehagesektoren i Norge, 85.000 av dem er kvinner, som alle har hatt reallønnsnedgang siden 2015.
Dette er en viktig årsak til at kvinner i Norge fortsatt tjener mindre enn menn.
Fortsetter utvikling som siste årene, vil det ta 40 år før menn og kvinner tjener det samme. Det viser en gjennomgang NRK har gjort basert på lønnsstatistikk fra Statistisk sentralbyrå (SSB).
Barnehageansatte blant lønnstapere
Mellom 2015 og 2022 har barnehagelærere, fagarbeidere og assistenter i barnehagesektoren hatt lavere lønnsvekst, enn prisstigningen i perioden.
I snitt har ansatte i barnehageansatte mistet mellom 17.000 og 18.000 kroner i årlig kjøpekraft.
I år, som de fleste tidligere år, vil lønnsoppgjøret trolig spises opp av prisstigningen.
Marit Kristine Dagsvik mener lønna for barnehageansatte alltid har vært lav, og at de gledet seg i mai da lønnsoppgjøret for 2023 kom på plass.
– Vi ble jo tilgodesett i vår, under lønnsoppgjøret. Det var jo stor jubel blant de fagorganiserte her i barnehagen, sier Dagsvik.
Fagarbeider i Bymyra barnehage i Tromsø, Marit Kristine Dagsvik, har det siste året kjempet for å sette lønnsutviklingen, blant hennes kollegaer i barnehagene, på dagsorden.
Foto: Eskild Johansen / NRKI lønnsoppgjøret for 2023 fikk de sysselsatte i kommunene en lønnsøkning på 5,4 prosent. For de barnehageansatte ga dette et lønnsløft på mellom 20.000 og 30.000 kroner.
21. september kom Norges Banks siste rapport om situasjonen i norsk økonomi. Der slås det fast at prisstigningen for 2023 trolig vil ende på 5,8 prosent.
Det betyr at Julie Nygård og Marit Dagsvik og deres kollegaer trolig taper flere tusen kroner i kjøpekraft målt opp mot prisstigningen i 2023.
– Det er dårlig nytt for oss som feiret under lønnsoppgjøret, sier Dagsvik.
– Unge jenter læres opp til å ta mer ansvar
NRKs gjennomgang av lønnsstatistikken viser at flere av de kvinnedominerte yrkene i offentlig sektor har hatt reallønnsnedgang siden 2015.
Mens de største kvinneyrkene til sammen har hatt reallønnsnedgang på 1,8 prosent, har de største mannsdominerte yrkene økt lønningene med 1,6 prosent.
Noe som igjen gjør at det er vanskelig å tette lønnsgapet.
Professor Ann Therese Lotherington og professor Kjersti Fjørtoft er kjønnsforskere.
De mener kvinner er mer kollektivistiske, og bryr seg mindre om lønn i yrkesvalg og forhandlinger. Det kan være en årsak til at lønnen i kvinneyrker er lavere.
Professor Kjersti Fjørtoft er filosof og kjønnsforsker, mens og Professor Ann Therese Lotherington er samfunnsviter og kjønnsforsker (til venstre). Begge jobber ved Senter for kvinne- og kjønnsforskning ved UiT – Norges arktiske universitet.
Foto: Eskild Johansen / NRK– Unge jenter har blitt lært opp til å ta mer ansvar i familiene i barndommen under oppveksten. Det kan også være en årsak til at kvinner stemmer mer til venstre, når det er valg.
Partier som Rødt, SV og Ap er partier som ansees for å være mer kollektivistiske, med større fokus på fellesskapsløsninger.
– Sånn sett kan det gi belegg til en påstand at kvinner velger yrker i større grad uavhengig lønn, sier Fjørtoft.
Leder i Fagforbundet, Mette Nord, leder Norges største fagforening. Fagforbundet organiserer de fleste fagorganiserte i kommunal sektor. Siden 2015 har de aller fleste i kommunal sektor hatt reallønnsnedgang.
Foto: William Jobling / NRKÅrsak: – En overvekt av kvinner i offentlig sektor
Leder i Fagforbundet, Mette Nord, organiserer de aller fleste barnehageansatte i Norge.
I tillegg organiserer hun mange av de 75.000 helsefagarbeiderne i landet, 61.000 av dem kvinner, som også har mistet kjøpekraft de siste årene.
I november var hun på kartellkonferanse, sammen med resten av LO og Arbeiderpartiet, da NRK snakket med henne.
Hun sier lønnsutjevningen mellom kvinner og menn i Norge går for sakte.
– Noe av hovedårsaken er at det er en overvekt av kvinner i offentlig sektor som har deltidsstillinger. Så det er en årsak, sier hun.
Sveip for å lese mer om kvinnelønnsutviklingen:
Lønnsutvikling for kvinner og menn 2015 – 2022
- I 2015 var en gjennomsnittlig årslønn på 510.960 kroner. I 2022 var snittlønnen økt til 637.800 kroner*.
- For menn var økningen fra 546.960 kroner i årsinntekt i 2015 til 675.000 kroner i 2022.
- For alle kvinner økte snittlønna fra 466.680 kroner i 2015 til 591.360 kroner i 2022.
- Dessverre hadde vi en prisstigning fra 2015 til 2022 på 22,8 prosent.
* Snitt månedslønn, deltid omgjort til heltidsekvivalenter.
Alle har fått litt mer økning i snitt
For å finne den reelle økningen i kjøpekraft må man trekke fra prisstigningen i perioden:
- Utvikling i konsumprisindeks (prisstigning) var i perioden en økning på 22, 8 prosent. (SSB)
- Siden 2015 har alle nordmenn fått en reell økning i lønningene med 10.341 kroner (2015-kr*). Tilsvarende en økning på 1,6 prosent.
- Mens alle menn i snitt har økt lønna si med 3.333 kroner pr år (+0,5%), har kvinner flest fått en lønnsøkning på i snitt på 18.277 kroner (+3,2%).
Dette er de største kvinneyrkene:
- Helsefagarbeidere – sysselsatte kvinner: 61.965
- Barnehage- og SFO assistenter – sysselsatte kvinner: 57.205
- Grunnskolelærere – sysselsatte kvinner: 53.717
- Sykepleiere – sysselsatte kvinner: 48.212
- Kontorarbeidere– sysselsatte kvinner: 38.953
- Renholdere i virksomhet – sysselsatte kvinner: 34.140
- Førskole- og barnehagelærere – sysselsatte kvinner: 28.918
- Spesialsykepleiere – sysselsatte kvinner: 23.687
Dette er de største mannsyrkene:
- Tømrere og snekkere – sysselsatte menn: 52.509
- Sivilingeniører – sysselsatte menn: 48.342
- Elektrikere – sysselsatte menn: 31.651
- Lagermedarbeidere – sysselsatte menn: 31.225
- Andre ingeniører – sysselsatte menn: 30.591
- Selgere – sysselsatte menn: 30.501
- Administrerende direktører – sysselsatte menn: 28.288
- Lastebil – og trailersjåfører – sysselsatte menn: 25.015
Lønnsvinnere blant kvinneyrkene:
Største kvinneyrker med reallønnssoppgang siden 2015:
Spesialsykepleiere: økning årslønn +22.570 kroner (+4,23%)
Kontormedarbeidere: økning årslønn +9.239 kroner (+2,15%)
Sykepleiere: økning årslønn +6.148 kroner (+1,25%)
- Lønnsutviklingen er basert på snittlønn for alle sysselsatte, og inntektsendringen er inflasjonsjustert til 2015-tall.
Lønnstapere blant kvinneyrkene
Største kvinneyrker med reallønnsnedgang siden 2015:
Grunnskolelærere: nedgang årslønn -27.135 kroner (-5,41%)
Barnehage- og SFO assistenter: nedgang årslønn -17.796 kroner (-4,98%)
Førskole- og barnehagelærere: nedgang årslønn -18.468 kroner (-4,19%)
Helsefagarbeidere: nedgang årslønn -10.759 kroner (-2,45%)
Renholdere i virksomhet: nedgang årslønn -3.992 kroner (-1,11%).
Total nedgang for 8 største kvinneyrker i reallønnsinntekt -1,8%.
Lønnsvinnere blant mannsyrkene
Største mannsyrker med reallønnssoppgang siden 2015:
Selgere: økning årslønn 34.823 kroner (+6,13%)
Administrerende direktør: økning årslønn 50.200 kroner (+5,81%)
Tømrere og snekkere: økning årslønn 11.461 kroner (+2,90%)
Lagermedarbeider: økning i årslønn 5.002 kroner (+1,19%)
- Lønnsutviklingen er basert på snittlønn for alle sysselsatte, og inntektsendringen er inflasjonsjustert til 2015-tall.
Lønnstapere blant mannsyrkene
Største mannsyrker med reallønnsnedgang siden 2015:
Sivilingeniører: nedgang i årslønn 11.143 kroner (-1,46%)
Andre ingeniører: nedgang i årslønn 7.169 kroner (-1,16%)
Elektrikere: nedgang i årslønn 3.680 kroner (-0,81%)
Lastebil- og trailersjåfører: nedgang i årslønn 822 kroner (-0,20%)
Total økning for 8 største mannsyrker i reallønnsinntekt +1,55 %.
Mette Nord mener det er problematisk at de typiske kvinneyrkene sakker akterut lønnsmessig.
– Det er et problem at kvinner har en lavere kjøpekraftsutvikling enn menn. Det er klart at det er et problem for den enkelte – men det blir også et strukturelt problem for samfunnet, mener hun.
Selv om barnehageansatte, og de fleste helsefagarbeiderne, er ansatt i norske kommuner ønsker hun ikke å legge press på regjeringen for å øke kommune- og helsebudsjettene, for på den måten å legge til rette for lønnsøkning for hennes medlemmer.
– Det er partene i arbeiderlivet som skal forhandle lønn. Det er de som skal sørge for å få en god fordeling. Det er en god arbeidsdeling vi har, og den skal vi fortsette med, sier Nord.
NRKs beregninger viser at det ville kostet ca 1,8 milliarder kroner ekstra i kommuneoppgjøret for 2024 – å hente inn alle barnehageansattes lønnsnedgang fra 2015.
Julie Nygård og Marit Dagsvik jobber sammen i Bymyra barnehage.
Foto: Eskild Johansen / NRK– Det handler om strukturell urettferdighet
Kjønnsforskerne mener at det finnes en felles oppfattelse av lønn for omsorgsoppgaver, som også bidrar til å holde lønnen i visse kvinneyrker nede.
– Jeg tror man må snu litt på hvordan vi betrakter denne type omsorgsarbeid disse kvinne løser for samfunnet, som er grunnlaget for yrkene, sier Lotherington.
Forskerne mener forventningene til kjønnsrollene gjør at menn velger yrker med høyere lønn. Samtidig fører andre forventninger til kvinner at lønnsnivået ikke blir like viktig i yrkesvalget.
– Både kvinner og menn tar tradisjonelle utdannings- og yrkesvalg. Kvinner taper økonomisk på det, mens menn ikke gjør det. Kvinner må velge på tvers av det tradisjonelle kjønnsrollene for å oppnå det samme som menn. Dette mener jeg bidrar til strukturell urettferdighet mellom kvinner og menn, mener Lotherington.
– Jeg har ikke behov for å bli rik på dette
I Bymyra barnehage er barna i ferd med å våkne fra sovestunden.
Julie Nygård sier hun og samboeren snakker mye om den dårlige lønna i yrket hun har valgt.
Hun vet ikke om hun hadde gjort valget på nytt, om hun hadde vist at lønnsutviklingen skulle bli så dårlig.
Fagarbeider Julie Nygård ved Bymyra barnehage i Tromsø.
Foto: Eskild Johansen / NRK– Jeg har ikke behov for å bli rik på dette. Men jeg føler at vi som jobber i barnehagene må få komme opp på et nivå der vi klarer å komme oss inn på et boligmarked, og slipper å snu på hver krone, sier Nygård.
Hennes kollega Marit Dagsvik sier lønnsutviklingen skaper store problemer for barnehagen å rekruttere nye kollegaer.
– Vi er i en litt håpløs situasjon. Vi kjenner på kroppen at det er personalmangel. Vikarbyråene kan ikke lenger levere folk. Vi er avhengig av folk for å få hjulene til å gå rundt, sier Dagsvik.
