Øker oljepengebruken - slik fordeles pengene

Det reviderte budsjettet gir finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) mulighet til å justere pengebruken i år.

Regjeringen tror prisene vil øke med 5,4 prosent istedenfor 2,8 prosent, og prisjusteringen i budsjettet blir derfor mye dyrere.

Vedum henter 56 milliarder kroner ekstra fra oljefondet i forhold til statsbudsjettet som ble lagt fram i oktober i fjor.

– Vi flytter på større penger fordi det er helt spesielle tider, slår han fast.

Blant annet skal 27 milliarder gå til å kompensere alt fra sykehus, politi til pensjoner og trygd for økt prisvekst. I tillegg er det satt av 22 milliarder til Ukraina-tiltak.

– Klart høyere enn jeg trodde

Regjeringen vil bruke 372,6 milliarder oljekroner i 2023. Det tilsvarer 3 prosent av fondet, som er handlingsregelens maksgrense.

Budsjettet for 2023 som ble lagt fram i fjor høst, virket nøytralt på økonomien. Den siste versjonen av budsjettet vil derimot øke verdiskapningen for fastlands-Norge med 0,3-0,4 prosent.

– Det var kjent at utgiftene ville øke mer, og at budsjettbalansen ville bli svekket. Hovedtallene i budsjettet er klart høyere enn jeg trodde. Nå virker budsjettet ekspansivt i økonomien, altså den bidrar til å dra aktiviteten opp, sier sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i Sparebank1 Markets.

Finansdepartementet skriver at budsjettet er «lagt opp innenfor en ansvarlig økonomisk ramme, med en begrenset virkning på aktiviteten i fastlandsøkonomien».

Kan gi noe sterkere rentepress

Norges Bank, som setter opp renten for å kjøle ned økonomien, trodde i mars at regjeringen ville komme med et budsjett som ga litt mindre fyr i økonomien.

Men den økte pengebruken er neppe nok til å få Norges Bank til å sette renten enda høyere opp, ifølge Handelsbanken. Sjeføkonom Marius Gonsholt Hov viser til at kronen er blitt styrket mot andre valutaer etter 08.00, og at markedet derfor ble litt overrasket.

– Men vi skal ikke overdrive betydningen på renteutsiktene framover, sier han til NRK.

Andreassen mener den økte pengebruken kommer på et vanskelig tidspunkt. Han viser til at det knapt er folk å oppdrive for bedrifter, og at prisveksten fortsatt er sterk.

– Dette bidrar selvfølgelig ikke til at behovet for en renteøkning blir mindre, sier han.

Etterlyser kutt i utgifter

NHH-professor Ola Grytten forklarer at regjeringen skyver mer penger ut i en økonomi som sliter med for mye penger i omløp.

– Det kan føre til en viss inflasjon og dermed også en litt høyere rente, sier han.

– Hva kunne regjeringen gjort annerledes?

– De kunne bitt i det sure eplet, og sagt at nå skal vi stramme inn litt mer. Istedenfor å stramme inn, har de økt, sier han.

Regjeringen var i vinter opptatt av å unngå pengebruk som kan fyre opp norsk økonomi og gi sterkere prisvekst. Blant annet ble det brukt som begrunnelse for at folk med lave trygdesatser ikke fikk mer hjelp til å tåle prisveksten.

Andreassen mener regjeringen kunne innrettet budsjettet annerledes for å dempe oljepengebruken, og dermed unngå press på renten.

– Nå øker budsjettunderskuddet i en situasjon hvor økonomien er i kjempegod stand. Da hadde det vært mulig å øke skatter og kutte i utgifter. I en situasjon hvor økonomien er i et godt slag, da burde vi hatt et budsjett som lå under handlingsregelen på 3 prosent, sier han.

Grytten minner om at regjeringen ikke har en lett jobb med å balansere mellom å holde igjen pengebruken når økte priser gir et behov for justering.

– Det er et fryktelig dilemma. Budsjettet bærer nok preg av at det er kommunevalg i september, sier han.