Hopp til innhold

Hussain: – Lettet over å slippe å sone i fengsel

OSLO TINGRETT (NRK): Islamisten Ubaydullah Hussain sier han er skuffet over trusseldommen, men at han er lettet over å slippe fengsel.

Hussain kommenterer dommen

Hussain ble i dag dømt til fengsel i 120 dager for trusler mot to journalister og en sakkyndig i retten. Samtidig ble han frifunnet for hatefulle ytringer mot homofile.

Men siden 60 dager av straffen er betinget og fordi Hussain har sittet 53 dager i varetekt, anses straffen som sonet.

– Jeg er skuffet fordi jeg mener jeg ikke har truet noen, og at jeg kun har benyttet meg av ytringsfriheten, sier han i en kommentar til NRK umiddelbart etter dommen.

  • I NRKs nyhetssenter får du fortløpende oppdateringer fra rettssaken.

Hussain ble dømt for fire av fem punkter i tiltalen.

Dommeren understreker at retten oppfatter hans ytringer mot jøder på Facebook som hatefulle, selv om Hussain har forklart noe annet i retten.

Elden om dommen

Betenkningstid

Hussain, som tidligere var talsmann for den islamistiske gruppen Profetens Ummah, har hele tiden nektet straffskyld.

Aktor i saken, statsadvokat Carl Fredrik Fari, la ned påstand om fengsel i ti måneder, mens Hussains forsvarer, advokat John Christian Elden, krevde full frifinnelse for klienten. Elden mener det var en klok løsning retten kom frem til.

– Det var en dom langt under aktors påstand, og samtidig er han frifunnet for det viktigste punktet, som dreier seg om religions- og ytringsfrihet.

Elden sier de tar dommen til etterretning, og at de tar betenkningstid. Ankefristen utløper 21. februar.

– Vi tar betenkningstid fordi han ikke er dømt for noen av de prinsipielle postene. Han er dømt for konkret bevisføring å gjøre, og han har ikke fått fengselsstraff. Det veier tungt i vurderingen om en eventuell anke, sier Elden.

Aktor i saken, statsadvokat Carl Fredrik Fari, sier dommen virker velbegrunnet, og at tingretten stort sett har delt deres vurderinger om skyldspørsmålet med ett unntak.

Aktor

Ikke overrasket

Advokat og ekspert på ytringsfrihet Jon Wessel-Aas er ikke overrasket over utfallet i Oslo tingrett.

– At han ble dømt for trusler mot de to journalistene er dommens mest opplagte punkt, sier Wessel-Aas etter å ha lest dommen.

John Wessel-Aas

Advokat Jon Wessel Aas.

Foto: Presse / BingHodneland

Han mener de aktuelle e-postene i saken ikke kunne forstås eller være ment annerledes.

– Høyesterett har dessuten tidligere slått fast at trusler mot journalister på grunn av deres journalistiske arbeid er særlig alvorlig. Slike trusler angriper i seg selv ytringsfriheten, ved å søke å skremme pressen fra å gjøre sitt arbeid, sier advokaten.

– At han ble dømt for ytringene mot et av de sakkyndige vitnene i Krekar-saken, er etter min mening et eksempel på at ytringer som kanskje hadde vært straffrie i en annen kontekst, tolkes annerledes fordi de ble fremsatt overfor en av rettens aktører, i forsøk på å påvirke hans forklaring for retten. Regelen som han er dømt etter her, har lavere terskel en den alminnelige trusselbestemmelsen, nettopp for å beskytte rettergangen mot utilbørlig påvirkning, sier Wessel-Aas.

Diskutabel

Hussain ble også dømt for å ha med kommet hatefulle ytringer mot jøder som i en artikkel i VG uttalte at de savnet politibeskyttelse. Hussain skal blant annet ha skrevet følgende på den islamistiske gruppen Profetens Ummahs Facebook-side.

«Jeg skal gi dem beskyttelse jeg. inshAllah. Så fort jeg har tatt jegerprøven og får tak i en AK47. Disse svinene tilhører en okkupasjonsmakt, Israel, i tillegg har de okkupert vår moske, Al-Aqsa (...). Det er synd at broren som skjøt mot synagogen i 2005 eller 2006 ikke traff noen».

Dette er etter Wessel-Aas mening den mest diskutable og interessante delen av dommen,

– Men jeg synes at retten for så vidt har begrunnet den godt, ved at retten trekker frem at ytringen konkretiseres til å gjelde jøder som folkeslag, som er noe annet enn å kritisere staten Israel, sier Wessel- Aas.

Han sier det er mindre rettspraksis i denne delen av dommen, og at den vi har ikke vært egnet til å gi klar veiledning i hvor grensene skal trekkes.

– At vi få en ny dom på feltet er derfor i seg selv egnet til å gjøre grensene klarere, selv om hver sak fortsatt må vurderes konkret i sin konkrete kontekst.

AKTUELT NÅ

SISTE NYTT

Siste meldinger