Foreldelsesfristen i omskjæringssaker endres, slik at den ikke begynner å løpe før ofrene er blitt 18 år.
- Vårt forslag skal sikre at ofrene for en så alvorlig kriminell handling får nok tid på seg til å anmelde dette, sier justisminister Knut Storberget.
Rammer svært unge jenter
Forslaget betyr at foreldelsesfristen skal regnes fra den dagen offeret fyller 18 år.
I dag regnes fristen fra den dagen den kriminelle handlingen skjedde.
At foreldelsesfristen begynner å løpe etter fylte 18 år er i dag tilfelle i saker om grove seksuelle overgrep.
Begrunnelsen til regjeringen er at kjønnslemlesting rammer svært unge jenter. De voksne, ofte foreldre eller besteforeldre, er stort sett involvert i overgrepet.
Det kan ta mange år før barnet selv innser hva det har blitt utsatt for. Da kan handlingen ha blitt straffefri, på grunn av at foreldelsesfristen har gått ut.
LES OGSÅ:
LES OGSÅ:
Hindrer spekulering
Foreldelsesfristen i disse sakene er fem eller ti år, avhengig av hvor alvorlig inngrepet er. Så hvis en jente blir lemlestet når hun er ett år, er saken etter dagens regler foreldet når jenta er seks eller 11 år.
Med endringen vil denne jenta kunne få reist en straffesak helt opptil hun fyller 28 år.
- Potensielle overgripere skal ikke få kunne spekulere i at overgrepet er foreldet når barnet blir gammelt nok til å melde fra om det, sier Storberget.
LES:
Tilbakevirkende kraft
Hvorvidt denne endringen skal få tilbakevirkende kraft, slik at jenter som allerede er lemlestet kan benytte seg av det, vil Storberget la stå åpent, og høre hva Stortinget mener.
Selv mener han mye taler for at endringen skal ha tilbakevirkende kraft. Det vil si at jenter som allerede er lemlestet, skal få nyte godt av endringen i foreldelsesfristen.
LES OGSÅ:
