I de 50 ankesakene har Utlendingsnemnda (UNE) overprøvd Utlendingsdirektoratet (UDI), og innvilget opphold for afrikanske familier med jentebarn.
Dette gjelder hovedsakelig familier fra Somalia og Eritrea, men også det nordlige Nigeria, Sudan og Mali, skriver Aftenposten.
91 prosent får innvilget opphold
Det er ikke asylsøkerne selv, men UNE, som på eget grunnlag har vurdert risikoen som stor for kjønnslemlestelse i de 50 sakene.
Til tross for at regjeringen har varslet strammere asylpraksis overfor somaliere, viser ferske tall at bare sju somaliere har fått avslag. Dermed har 91 prosent har fått innvilget opphold av UDI.
Før innstramningsplanene ble lagt fram var innvilgningsprosenten 84.
Når det gjelder eritreere, så har 93 prosent fått innvilget opphold.
I strid med regjeringen
Mange av familiene har født jentene etter at de kom til Norge.
– I mange av sakene dreier det seg om jentebarn som er født etter at det er søkt om asyl eller etter at UDI fattet vedtak i saken. Jentene fra de land UNE behandler saker fra vil normalt bli kjønnslemlestet i perioden fra 0 til 10 år. Det er i den perioden risikoen for kjønnslemlestelse vil være størst, sier seniorrådgiver Jan Olav Barstad i UNE.
I oktober i fjor gjorde arbeids- og inkluderingsminister Dag Terje Andersen (Ap) det klart at UDI ikke rutinemessig skulle vurdere faren for kjønnslemlestelse.
UNEs praksis er følgelig i strid med regjeringens instrukser, men UNE er imidlertid ikke bundet av hva regjeringen måtte mene.
– Forpliktet av menneskerettighetene
Innvilgningen av søknadene blir begrunnet med at Norge er forpliktet til å følge menneskerettighetene.
– Kjønnslemlestelse er et alvorlig overgrep som strider med grunnleggende menneskerettigheter. Derfor har UNE i sin praksis lagt til grunn at det foreligger en plikt til å vurdere dette uavhengig av om det er anført, forteller Barstad.
Høyres Bent Høie mener det er galt at frykten for omskjæring av jentebarn skal være med på å gi familier opphold i Norge.
– Ingen er uenig i at det er et meget alvorlig overgrep, men jeg er uenig i at det skal gi foreldrene rett til opphold. Vi har dessuten flere eksempler på at foreldre likevel har dratt til hjemlandet og fått barna kjønnslemlestet, sier Bent Høie.