Frp-politiker vil ha obligatorisk kroppsundersøkelse av alle jenter i skolen

Målet er å avdekke kvinnelig kjønnslemlestelse. Kassandra Petsa mener forslaget er et viktig tema å belyse i forbindelse med kvinnehelsemeldingen «Den store forskjellen», som ble lagt fram i vår.

Her blir kjønnslemlestelse definert som barnemishandling og vold mot kvinner

Petsa mener at forslaget vil ha en avskrekkende og forebyggende effekt mot kvinnelig omskjæring.

– Vi i Frp kan ikke være bekjent av at tusenvis av jenter i Norge er kjønnslemlestet og sliter med de livslange, alvorlige plagene dette forferdelige inngrepet medfører, sier Petsa.

Hun sier at hun vil at foreldre skal vite at hvis de har gjort noe med barnet sitt som de ikke vil at andre skal se eller vite om, så vil dette bli avdekket.

Petsa trekker frem at jenter med minoritetsbakgrunn er særlig utsatt for denne typen overgrep, og at forslaget derfor først og fremst er rettet mot dem.

Men det vil ikke være riktig å kun be minoritetsjenter om helsesjekk, slår hun fast.

– Jeg tenker at dette skal være et obligatorisk punkt for alle jenter.

I praksis mener hun at man for eksempel kunne hatt en obligatorisk undersøkelse to ganger i løpet av grunnskolen, på for eksempel 5. og 10. trinn.

– Jeg har ikke fagkompetanse på feltet og fagansvarlige må utrede hvordan det skal foregå i praksis, men jeg kan se for meg at man i noe grad er avkledd, og at samtale er en stor del av undersøkelsen, forklarer Petsa.

Hun ikke har regnet på hva slike obligatoriske undersøkelser vil koste, men sier at dersom de kan gjennomføres under ordinære skolehelsetjenesten, vil det ikke bli så kostbart,

– Kostnadsspørsmålet ville blitt utredet om det hadde blitt flertall for forslaget på nasjonalt nivå.

Et overgrep i seg selv?

– Kan noen jenter kunne oppleve en obligatorisk kroppsundersøkelse som et overgrep i seg selv?

– Det er jo selvfølgelig synd hvis det skal være sånn, for dette kan være god trening til for eksempel livmorhalsprogrammet, hvor man ser at for få tester seg. Man vil få øvd på å sjekke seg og håndtere en profesjonell relasjon til en profesjonell lege, sier Petsa.

Hun vektlegger at dialog ville vært en sentral del for å få avdekket om det foreligger grunn til mistanke om kjønnslemlestelse.

– Hvordan tenker du at et slikt forslag står i forhold til retten over egen kropp?

– Det står veldig godt. Nettopp fordi en slik undersøkelse skal forhindre at noen andre tar seg til rette over unge jenters kropper. Jeg tror alle, også de som ikke er utsatt for det, vil sette pris på at den norske stat bryr seg og vil iverksette tiltak som fungerer i større grad enn i dag, avslutter Petsa.

Kassandra Petsa fremmet denne uka forslaget på fylkestinget i Nordland. Her ble det votert ned.

Nordland SV: – Forslaget er etnisk profilering

2.kandidat til fylkestinget i Nordland SV Åshild Pettersen, mener forslaget avslører et menneskesyn som SV ikke deler med Frp.

– Skal skoleverket utføre nye krenkelser for å avsløre om noen er utsatt for et straffbart overgrep? Det å påføre unge jenter kroppskrenkelser for å avdekke et lovbrudd blir som å slukke en brann med bensin – det virker mot sin hensikt.

Hun mener konsekvensen vil være at skolen går fra å være en trygg arena hvor man kan melde ifra om man utsettes for noe ugreit, til et sted hvor unge jenter stigmatiseres.

– Forslaget bærer preg om at minoritetsjenter ikke kan snakke for seg selv. Det bidrar til stigmatisering. Man er avhengig av at de som i faresonen har tillit til det norske samfunnet for å kunne oppsøke hjelp.

– Tidligere har også SV vært for tvungen sjekk av jenters underliv. Hva tenker du om det?

– Dette var før min tid i SV. Det var også svært omstridt internt i partiet og er ikke gjeldende politikk i dag.

– Hvordan vil SV bekjempe kjønnslemlesting?

– SV vil utvide ordningen med minoritetsrådgivere, øke flerkulturell kompetanse i det offentlige og styrke organisasjoner som arbeider for inkludering av kvinner i jobb og samfunn.

Mener helsevesenet har berøringsangst

Seynab Mikalsen fra Selvhjelp for Innvandrere og Flyktninger (SEIF), mener at en helseundersøkelse for alle barn i barneskolen kan være et godt tiltak, også for å avdekke andre straffbare forhold enn kjønnslemlestelse.

Hun sier at man i så fall ikke bør vektlegge undersøkelse av minoritetsjenter, men av alle barn uavhengig av kjønn og etnisk bakgrunn.

Mikalsen mener at man først må satse på hjelpeapparatet på skolen, altså helsesykepleierne, før man diskuterer andre tiltak.

– Vi som har jobbet med dette temaet lenge, ser at hjelpeapparat i ulike kommuner har for lite kunnskap om kjønnslemlesting. De behøver opplæring, mener hun.

– Ofte går det mange år før man får hjelp, fordi helsevesenet har berøringsangst, slår hun fast.

– Det er ubehagelig å snakke om kjønnslepper for mange i hjelpeapparatet, og det er vanskelig å spørre om du eller familien din er opptatt av eller har opplevd kjønnslemlestelse, sier Mikalsen.

Altså vil hun at informasjonsarbeid og samtaler kommer i første rekke, før man snakker om lovendringer.

Hun forteller at mange av jentene som kommer til Norge gjerne bruker rundt fem år før de blir kjent hvilke lover og regler som gjelder.

– Derfor trenger vi et kunnskapsløft i hjelpeapparatet så flere får hjelp tidligere.

Og dersom slike undersøkelser en dag skulle bli obligatoriske, må det gjelde alle.

– Hvis ikke blir det dobbelt opp med overgrep. For da har du allerede mistet retten over egen kropp ved å bli kjønnslemlestet, men så mister du også retten til å være lik for loven. Vi må beskytte alle barn uansett hvilken farge de har, slår hun fast.