Kulden kan gi frostskader etter to timer - Slik bør du kle deg

Snøen og celsiusgradene fortsetter å falle rundt om i Norge.

«Beistet fra øst» herjer i Europa, og det er foreløpig få tegn på at våren er rundt svingen.

I Oslo kunne temperaturmåleren mandag vise elleve kuldegrader, og NRK dro ut (godt påkledd) for å snakke med folk om valget av vinterantrekkene.

– Det er faktisk et problem at man tilpasser utepåkledningen til innepåkledningen, sier Ingun Grimstad Klepp, som forsker på blant annet klær og friluftsliv.

• Her var det minus 32,5 grader i natt
• Bikkjekaldt? Seks råd til hundeeiere

– Ull-bh er et «must»

NRK møter Alexander Wang som står og venter på bussen.

Han sier han ikke pleier å tenke over å kle seg etter kulden.

Når NRK påpeker at det ser kaldt ut med sommersko, ankelsokker og uten skjerf i halsen, svarer han at han er blitt vant til kulden.

– Jeg har vært syk i to uker, så det kan jo ikke bli verre nå. Om det er minus ti eller tjue spiller ingen rolle lenger. Det spørs jo også hvor lenge man er ute. Nå skal jeg bare fra jobb. Skal jeg gå en tur i parken kler jeg på meg mer klær, sier Wang.

Åse Lange er en av dem som ikke liker å fryse.

Ikledd lue, solide sko og full vinterdress går hun tur med hunden Ridder.

– I dag lurte jeg på hvor mange lag med ull jeg skulle ta på! Nå har jeg på to lag, og tre hvis man tar med ull-bh som er et «must» om vinteren. Tilsvarende er det på underkroppen. Jeg har også varm lue og vanter som jeg tar litt av og på, forteller Lange.

• Derfor bør du lufte dyna nå
• Miriam (26) måtte begynne med astmamedisin da hun flyttet til Oslo

– Viktig å ikke glemme stumpen

Ingun Grimstad Klepp er forsker ved SIFO og OsloMet og har arbeidet mye med temaene friluftsliv, klær og husarbeid.

Hun påpeker at de gode, gamle rådene for å kle seg, fortsatt gjelder.

– Det beste er fortsatt ull innerst og lag på lag. Ikke for mange klær – det er luften som bidrar til isolasjonen. Tekstiler som bomull som suger til seg fuktighet, gjør at vi fryser mer, sier Klepp.

Videre understreker hun hvilke kroppsdeler som er viktigst å holde varme.

– Føttene er stadig i kontakt med is og snø, så disse fryser lett. Hvis man svetter trenger man også noe som tar fuktigheten bort. Et godt råd er gjerne litt for store sko med ullsokker. Unngå bomull og viskose, sier hun.

Hun påpeker også kroppsdeler folk flest gjerne ikke tenker over.

– Så har vi stumpen. Den er veldig, veldig viktig. Dette er midt på kroppen, og det gjelder å unngå bomullsundertøy, så absolutt ikke bomullsunderbukse. Da går du heller uten, sier Klepp, og presiserer at hun da snakker om barn og hvis man skal tilbringe mye tid ute.

• Rundt 170 elever sendt hjem på grunn av kulde

Kan få frostskader etter én til to timer

For et par uker siden kunne NRK fortelle om David (16) som fikk frostskader på fingrene etter å ha brukt mobil på aketur.

Arne Johan Norheim er professor ved Universitetet i Tromsø og har forsket på forebygging og behandling av frostskader.

Hvor lett det er å få dette varierer fra person til person, men det kan skje fortere enn man kanskje tror.

– Grensen for å kunne få frostskader er på -0,55 grader. Faller temperaturen under dette dannes små iskrystaller i cellevevet. Disse sprenger cellene, forstyrrer mikrosirkulasjon og forårsaker celledød. Fingre og tær er mest utsatt for dette, forklarer Norheim.

– Men hvordan skal man vite når temperaturen i for eksempel fingrene er på -0,55 eller lavere?

– Da må man kjenne på symptomene. De fleste har opplevd neglesprett – hvor det prikker og er smerte. En annen ting er frostknuter, som er hvite partier som oppstår i kinn, på fingrene, nesen og ørene. Skjer dette, er temperaturen nesten garantert på vei ned mot -0,55 eller under, sier Norheim.

Det er da det er viktig umiddelbart å prøve å stanse med aktiviteten, understreker forskeren.

– Det at man føler smerte er kroppen sin måte å si ifra på. Venter man til man blir nummen og følelsesløs kan det fort bli enda verre uten at man legger merke til det. Én til to timer med denne tilstanden kan være nok til at man får frostskader, sier han.

• Minusgradene kan koste deg dyrt

Mener foreldre ikke alltid kler barna godt

I NRK-barnehagen sier barnehagelærerne Pernille Ajer Skaadel og Anton Brandt at barna ikke alltid er godt nok kledd.

– Det mangler gjerne ull tettest på huden. Ullsokker også, sier Brandt.

De to mener foreldre kan ha det litt vel travelt før de skal ut døren om morgenen.

– Ofte mangler barna også stort nok tøy. Barna vokser, og foreldrene husker ikke alltid hvilke klær som er i barnehagen. Dette må man jo egentlig sjekke daglig, legger Skaadel til.