Miriam (26) måtte begynne med astmamedisin da hun flyttet til Oslo

Denne uken preger kuldebølgen hele landet. Tiltak mot dårlig luftkvalitet i de største byene har hatt effekt, men ikke nok til at Miriam Abel Hansen (26) og andre astmatikere kan puste i «friskmeldt» luft når kulden setter inn.

Dårlig luftkvalitet gjorde at Miriam Hansen måtte begynne med forebyggende astmamedisin da hun flyttet til hovedstaden som 18-åring.

Oslo-lufta gjorde at Miriam Abel Hansen måtte begynne med forebyggende astmamedisin. Hun beskriver det å ha astma som en brennende følelse i brystet. Hun merker stor forskjell på luftkvaliteten i marka og inne i byen.

– Jeg får en slags brennende og sviende følelse i brystet, og føler at pusten stopper på halvveien. Det er som å puste gjennom et sugerør.

Slik beskriver astmasyke Miriam Abel Hansen (26) hvordan det er å leve med dårlig luftkvalitet i Oslo.

I ungdomsårene bodde Hansen, som utviklet astma i treårsalderen, på Nesodden og i Bærum. Her hadde hun kun behov for hurtigvirkende anfallsmedisin, som tas når man blir tett.

– Jeg flyttet til Oslo som 18-åring. Etter å ha bodd her i ett år, måtte jeg begynne med forebyggende astmamedisin igjen. Det hadde jeg ikke tatt siden jeg var liten, sier Hansen.

Kuldebølge

Denne uken startet med kuldebølge over store deler av Norge. I de største byene, hvor luftforurensingen er størst, er det meldt tosifret antall minusgrader flere dager denne uken.

I Oslo kan Miriam og osloborgerne vente seg temperaturer ned mot minus 18, ifølge Yr. Kalde, tørre vinterdager er ofte forbundet med høyere luftforurensing, ifølge miljømyndighetene.

Farlig også for friske

Å puste inn helseskadelig luft kan også få konsekvenser for sykdomsfriske mennesker. Det sier lungelege og spesialist i lungesykdommer, Marianne Aanerud.

– De som ikke har en kronisk luftveis- eller hjerte- og karsykdom, kan også få plager av forurensing. Når luftkvaliteten er dårlig, blir immunforsvaret opptatt med å rydde opp i det som irriterer luftveiene, og man blir dermed mer mottakelig for virus, sier hun.

Marianne Aanerud

I Norge er det svevestøv og nitrogendioksid som bidrar mest til luftforurensning. Lungelege og spesialist i lungesykdommer, Marianne Aanerud, sier at dårlig luft kan forårsake helseskader for alle som utsettes for det.

Foto: Sissel Rikheim / NRK

– Har hatt effekt

Luftkvaliteten i de største byene har blitt bedre de siste årene, men ligger fremdeles over helsemyndighetenes anbefalinger.

Senest i 2015 var luftkvaliteten så dårlig at den brøt med EØS-reglene, og Norge ble dømt i EFTA-domstolen for ikke å ha gjort nok for å få ned nivåene av svevestøv, nitrogendioksid og svoveldioksid.

Oslo, Trondheim og Bergen er noen av kommunene som har gjort flere grep siden midten av 2000-tallet. De mest effektive tiltakene har vært:

  • Piggdekkgebyr
  • Støvdemping/gaterenhold
  • Miljøfartsgrense
  • Rushtidsavgift

– Dette har vært gode og riktige tiltak som har ført til at svevestøvnivåene har gått ned og holdt seg stabile. Vi forventet at også nitrogendioksidnivåene skulle gå ned, men dieselbilene hadde høyere utslipp enn vi først antok, sier Britt Ann Kåstad Høiskar, forskningsdirektør ved Norsk institutt for luftforskning (NILU).

Les mer om hvilke tiltak som benyttes eller er aktuelle i ulike byer og tettsteder her.

Været spiller inn

Ifølge Høiskar er svevestøvnivåene i dag under de juridiske grensene, men fortsatt over helsemyndighetenes anbefalinger. Grenseverdien for nitrogendioksid har blitt brutt jevnlig i Oslo og Bergen de seneste årene.

Svevestøv anses som den viktigste komponenten når det gjelder helseeffekter av luftforurensning. Eksponering for nitrogendioksid kan også være uheldig.

– Det ser ut som at nitrogendioksidnivåene begynner å gå ned, men det er for tidlig å trekke noen klare konklusjoner. Hvis dette stemmer, skyldes det i så fall innfasing av el- og hybridbiler, og at nye, tunge kjøretøy har veldig lave utslipp, sier hun.

Forskningsdirektøren påpeker at nivåene også endrer seg på grunn av meteorologiske forhold.

– Selv med samme mengde utslipp, kan konsentrasjonen av det vi puster inn variere mye fra ett år til et annet på grunn av endringer i de meteorologiske forholdene. For å si noe sikkert om trender, bør man derfor se på målinger over mange år.

Britt Ann Kåstad Høiskar, forskningsdirektør ved NILU.

Forskningsdirektør Britt Ann Kåstad Høiskar ved NILU.

Foto: Ingunn Trones / NILU

– Ingen «quick fix»

På spørsmål om det er mulig å få god luftkvalitet på permanent basis, eller om det alltid vil være svingninger, svarer Høiskar at det er viktig å opprettholde igangsatte tiltak.

– Det er ingen «quick fix». Vi forventer at nitrogendioksidutslippene skal gå drastisk ned når vi får på plass en ny bilpark. Myndighetene har ganske ambisiøse mål når det kommer til innfasing av nullutslippskjøretøy. Spørsmålet er hvor raskt man ønsker å få ned nivåene. Å innføre lavutslippssoner for eldre, tunge kjøretøy kan være et effektivt tiltak som gjør at NO2-nivåene raskere vil bli redusert. Men dette er et tiltak som først og fremst er aktuelt for Oslo, sier hun.

– For svevestøv er situasjonen en annen. Der er veistøv et betydelig bidrag. Da er det viktig å ha tiltak som stagger trafikkveksten i en situasjon hvor befolkningen øker. Oslo kommune går i riktig retning med innføring av blant annet rushtidsavgift og miljødifferensierte bompenger. Det er samtidig viktig å legge til rette for at flere kan benytte kollektiv transport, sykkel og gange, fortsetter Høiskar.

– Unngå forurensing i bakgater

I tillegg til tiltakene som allerede jobbes med, sier lungelege Aanerud at privatpersoner selv kan gjøre enkle grep å unngå helseskadelig luft.

– Det viktigste rådet er å holde seg unna rushtrafikken. Du trenger ikke å gå langt unna. En bakgate i nærheten har et langt lavere forurensingsnivå. Mye av forurensingen, som det tunge svevestøvet og nitrogendioksid, har relativ kort halveringstid. Det er mye mindre forurensing på natten, også nær høytrafikkerte veier.

Hvor du ferdes er spesielt viktig dersom du jogger eller er i annen aktivitet med høy intensitet.

– Luftinntaket øker ved høy intensitet, og vi får derfor i oss mer forurensing ved trening utendørs. Ved høytrafikkerte veier være lurt å gå i stedet for å jogge, sier Aanerud.

Dobbel dose

Miriam Hansen

Miriam Hansen merket stor forskjell på luftkvaliteten da hun flyttet fra Bærum og inn til Oslo.

Foto: Truls Antonsen / NRK

Da 26 år gamle Hansen flyttet til Oslo, bodde hun blant annet på Bygdøy allé på Frogner, hvor det flere ganger har blitt målt høy luftforurensing.

– Jeg merker stor forskjell på luftkvaliteten i marka og inne i byen. Jeg blir mye mindre sliten av å være i fysisk aktivitet i marka, enn hva jeg blir av å gå litt fort inne i byen, sier hun.

– Det hender at jeg må ta dobbel dose medisin, når jeg for eksempel løper til bussen, fordi jeg blir så tungpustet.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste meldinger