Krever svar fra DNB om hvitvaskingsskandalen: – Tilliten er på et bunnivå

– Dette tyder på at det er veldig mye som har sviktet, og tilliten til at DNB har kontroll på sine kunder er nå på et skikkelig bunnivå, sier Sigrid Klæboe Jacobsen, som er daglig leder i organisasjonen Tax Justice Network Norge.

Hun er sjokkert over avsløringene om at det har tatt banken flere år å stenge omstridte kontoer som knyttes til hvitvaskingsskandalen som et islandsk fiskerikonsern er involvert i.

Dokumenter som NRK nylig har fått tilgang til viser at DNB ikke var klar over hvem som var de reelle eierne bak omstridte kontoer, med tilknytning til den islandske fiskerigiganten Samherji.

Norske og internasjonale lover for hvitvasking setter som krav at kundeforhold skal avsluttes om banken ikke vet hvem som er de reelle eierne bak kontoene.

Fiskeriselskapet blir nå gransket av påtalemyndigheten på Island for å ha sikret seg store fiskekvoter i Namibia ved å bestikke sentrale personer. I Namibia er flere sentrale personer siktet for korrupsjon i saken.

I dag ble den tidligere justisministeren Sacky Shangala pågrepet sammen med den tidligere sjefen for det statlige fiskeriselskapet, James Hatuikulipi.

«Kjempealvorlig»

Jacobsen er bekymret for at denne saken bare er en del av et større bilde.

– Det er kjempealvorlig. Her her man prioritert å få inn kunder, og ikke brydd seg så mye om hva slags kunder det er. Her virker det som det er et helt system som har sviktet, sier hun.

Nå krever hun svar fra DNB.

– Nå må alle kortene på bordet, sånn at vi får visshet i hva er det som har skjedd, hva som har sviktet og hva som har vært DNBs, Økokrim og Finanstilsynets rolle i denne saken.

«Stengte 3000 kontoer i fjor»

Konsernsjef for media i DNB, Thomas Midteide, svarer følgende på kritikken i en e-post:

– Påstanden om at DNB ikke bryr seg om kundekontroll er feil. I fjor stengte vi 3.000 bedrifters konti fordi kundene ikke innfrir reglene.

– Som vi har sagt før kan det godt hende vi kunne gjort noe annerledes. Det er nettopp derfor vi nå undersøker alle sider av denne saken, for å avklare fakta, sier han.

Midteide sier at hverken banken eller norske myndigheter klarer å avdekke alle kriminelle betalinger.

– Målet er å gjøre det vanskeligst mulig å bruke betalingssystemene til kriminalitet. Vi overvåker millioner av betalinger hver dag, og sender inn tusenvis av mistenkelige betalinger hvert år til Økokrim.

• Les også: DNB brukte flere år på å stenge omstridte kontoer

Redd kriminelle peker ut Norge

Også stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet, Marianne Marthinsen, reagerer kraftig.

– Jeg synes det er mildt sagt oppsiktsvekkende, og særlig at det er en bank som DNB, hvor staten er inne som eier, som har vært sentral i å tilrettelegge at disse pengestrømmene skulle kunne flyttes, sier hun.

Marthinsen sier at det fremstår som at banken ikke har vært klar over hva de har vært involvert i, og frykter at slike holdninger kan føre til at internasjonale kriminelle peker ut Norge og norske banker som en naiv aktør som de kan bruke til å flytte penger til skatteparadis.

– Banken er pålagt å vite hvem kunden er. Her snakker vi om en sak hvor DNB ikke har hatt tilstrekkelig informasjon om hva det er de har med å gjøre, uten å reagere på det.

– Og det er klart at når resultatet blir at selskaper velger Norge som base for denne type transaksjoner fordi man får færre spørsmål, så utgjør det et problem, ikke bare for DNB, men for Norge.

Marthinsen krever nå at myndighetene kommer på banen for å kontrollere om DNB har begått lovbrudd.

Vil be norske myndigheter om hjelp

I et intervju med den islandske kringkasteren RUV sier sjefen for Namibias anti-korrupsjonskommisjon at de vil be myndigheter i Norge og Island om hjelp.

– Vi har startet prosessen med å be om assistanse og samarbeid slik at saken kan bli godt etterforsket, sier Paulus Noa i Namibias anti-korrupsjonskommisjon.

Han sier at de forbereder å kontakte Økokrim for å få informasjon.

Fungerende Økokrim-sjef, Hedvig Moe, vil ikke si om de etterforsker sakskomplekset, men bekrefter til NRK at de har hatt kontakt med DNB.

– Jeg kan bekrefte at vi har vært i kontakt med DNB. Det er for så vidt ikke uvanlig heller at vi er i kontakt med private aktører i en sånn setting som dette her, sier Moe til NRK.

Hun vil ikke si noe mer om hva denne kontakten har gått ut på eller når det var. Moe svarer slik på spørsmålet om de samarbeider med namibiske myndigheter:

– Jeg kan ikke svare direkte på om vi har hatt kontakt med namibiske myndigheter, men jeg ser at de har sagt offentlig at de vil ta kontakt med oss og be om bistand, sier Moe.