DNB brukte flere år på å stenge omstridte kontoer

Den nye informasjonen går frem av dokumenter NRK nylig har fått tilgang til gjennom Wikileaks, den islandske kringkasteren RUV og den islandske nettavisen Stundin.

Skatteparadis

Dokumentene omfatter interne DNB-e-poster, kontoutskrifter, risikovurderinger av kunder og kundeoppdateringer.

Informasjonen viser hvordan Samherji og datterselskaper – via et stort antall DNB-kontoer – har sendt og mottatt store pengesummer til skatteparadiser, blant annet Dubai og Marshalløyene i Stillehavet.

I Namibia er flere personer siktet for korrupsjon i saken, blant annet den nylig avsatte fiskeriministeren og svigersønnen hans.

På Island gransker påtalemyndigheten om Samherji sikret seg store fiskekvoter i Namibia ved å bestikke sentrale personer.

I Norge har det vakt stor oppsikt at kontoer i DNB har blitt brukt til store overføringer i sakskomplekset.

Banker har lover og regler for å overvåke, varsle myndigheter og stenge hvis kontoer kan bli brukt i kriminell virksomhet.

Da Samherji-skandalen ble avslørt for to uker siden, kom det frem at selskapet brukte DNB-kontoer til å sluse penger via skatteparadis.

DNB opplyste da til NRK at de i 2018 avsluttet kundeforholdene til to selskaper. Banken har ikke villet navngi dem.

I dokumenter NRK sitter på fremgår det at de to selskapene er Cape Cod, registrert i skatteparadiset Marshalløyene, og morselskapet JPC Shipmanagement, registrert på det tidligere skatteparadiset Kypros.

Fra 2011 til 2018 overførte to av Samherjis datterselskaper; Esja Seafood Ltd og Noa Pelagic Ltd til sammen 477 millioner kroner til Cape Cod, via DNB-kontoer.

Utelukker ikke å ha blitt misbrukt av kriminelle

NRK har fremlagt saken for DNB og sendt flere skriftlige spørsmål. Banken opplyser at de ikke har lov til å kommentere kundeforhold i saken.

– Mener DNB at dere har forholdt dere til egne retningslinjer og loven?

– DNB undersøker denne saken for å avklare fakta, og vi skal sørge for at vi finner ut av alt som kan belyse om DNBs tjenester er misbrukt av kriminelle. Det er for tidlig å konkludere med om DNBs retningslinjer er brutt, men dette er åpenbart en av tingene vi undersøker. skriver konserndirektør for media, Thomas Midteide, i en e-post til NRK.

– Hvis fasiten blir at DNB har gjort en for dårlig jobb, har vi ingen problemer med å ta selvkritikk for det.

DNB har takket nei til å bli forelagt dokumentene NRK sitter på.

Les også: Talte på havkonferanse i Oslo – arrestert og mistenkt for korrupsjon i Namibia

Konsernets store omsetning gjenspeiler seg også i den massive aktiviteten via DNBs kontoer. Siden 2008 har konsernets selskaper sendt og mottatt 29 milliarder kroner via DNB-kontoer.

Bankdetaljer, som NRK har sett på, viser samtidig at fiskerikonsernet bruker DNB-kontoer til overføringer som er helt naturlige for aktiviteten de driver med.

DNB kjente ikke kunden

I DNBs egne retningslinjer gjør banken det klart at de følger norske og internasjonale lover for hvitvasking. Disse reglene setter som krav at kundeforhold skal avsluttes om banken ikke vet hvem som er de reelle eierne bak kontoene.

Dokumentene NRK sitter på viser at DNB lot kundeforholdene fortsette selv om de manglet sentral informasjon om selskapene.

Dokumentene viser DNBs økende tvil rundt kundeforholdene. Likevel gikk det flere år fra kontoene ble opprettet til DNB avsluttet kundeforholdene – og da skjedde det etter at en amerikansk storbank slo alarm.

I en årsrapport fra JPC Shipmanagement fra 2014 framkommer det at selskapet er eid av et tysk morselskap, JPC Beteiligungsgeselschaft MBH.

Men da DNB gjennomførte en kundeoppdatering av Cape Cod i 2015 ble ikke det tyske morselskapet oppgitt til DNB, viser dokumentene. Det betyr at DNB i en lengre periode ikke hadde oversikt over hvem de reelle eierne var.

Hvitvaskingsloven slår fast at de reelle rettighetshaverne til kontoen skal oppgis.

I en intern e-post fra 2017 etterspør DNB informasjon om selskapenes eierstruktur. Det kom også fram at DNB manglet erklæring for hvilket land skatteparadis-selskapet Cape Cod er skattepliktig i.

I en kundekontroll samme år konkluderte DNB med at kundeforholdet med Cape Cod utgjorde en høy risiko. I skjemaet krysset DNB av for at banken har «Svært begrenset relasjon eller lite kjennskap til kunden». Ved siden av skriver banken i en kommentar: «Ingen kjennskap».

Banken krysset imidlertid av på at de har «rimelig trygghet på at kunden ikke er kriminell eller har kriminelle hensikter».

Tråler-lønninger

Dokumentene som NRK har fått tilgang til viser at kundeforholdet mellom DNB og Cape Cod ble inngått i januar 2011, mens morsselskapet JPC Shipmanagement opprettet sine kontoer i den norske storbanken i 2013. Selskapene opprettet etter det NRK forstår tre kontoer hver i DNB.

Begge selskapene står oppført som bemanningsselskaper, brukt til å rekruttere og plassere mannskap om bord på fisketrålere. Bankkontoene til Cape Cod ble blant annet brukt til å utbetale lønninger til mannskap om bord på Samherjis trålere i Namibia.

Varsleren Johannes Stefansson, som var direktør for Samherji i Namibia fra 2013 til 2016, sier til NRK at det islandske fiskeriselskapet i realiteten hadde full kontroll over Cape Cod.

NRK har også sett papirer der det fremgår at en person som tidligere var i Samherji-ledelsen sto oppført som en av brukerne da kontoen ble opprettet i 2011.

Høyrisiko

I DNBs interne risikovurdering av JPC Shipmanagement, datert mars 2018, kommer det frem at banken allerede året før hadde identifisert selskapet som en høyrisikokunde.

Grunnen var transaksjoner til Russland og Ukraina.

I risikovurderingen skriver DNB blant annet (Oversatt fra engelsk): «Klienten var gjenstand for en kundekontroll i 2017 og vurdert som en høyrisikokunde pga. transaksjoner til Russland og Ukraina, men ingen tiltak ble iverksatt.»

Videre skriver DNB: «Kundens transaksjoner til Russland og Ukraina (utbetaling av lønn) utgjør en høy hvitvasking- og sanksjonsrisiko.»

Høyrisikokunder skal følges opp tettere enn andre klienter, ifølge hvitvaskingsloven.

Først da en transaksjon fra JPC Shipmanagement ble stoppet av amerikanske Bank of New York Mellon i 2018, tok DNB affære.

Risikovurderingen av JPC Shipmanagement skal ifølge DNB ha blitt fremskyndet etter at kunden skal ha forsøkt å sende en ny transaksjon etter at den første ble stoppet. Dermed brøt selskapet bankens vilkår.

DNB konkluderte med at banken anbefaler å avslutte kundeforholdet.

To måneder senere, i slutten av mai 2018, stengte DNB kontoene til både Cape Cod og JPC Shipmanagement. Da hadde kundene brukt kontoene i henholdsvis syv og fem år.

Milliarder

NRK har funnet at selskaper knyttet til Samherji har overført 29 milliarder kroner via DNB-kontoer fra 2008 til i dag.

NRK har også sett på hvordan syv av Samherjis datterselskaper, som er registrert på Kypros, opererer. Alle står oppført på den samme adressen og alle har hatt kontoer i DNB.

I tillegg har NRK sett nærmere på to selskaper med tilknytning til Samherji, Cape Cod og JPC Shipmanagement.

De lekkede kontodetaljene viser hvordan selskapene flyttet store pengebeløp via DNB-kontoer:

• Totalt har det gått 30 milliarder kroner inn og ut av DNB-kontoene i tidsrommet fra 2008 til 2019.
• Samherjis datterselskaper Esja Seafood Limited og Noa Pelagic har overført til sammen 477 millioner kroner til skatteparadis-selskapet Cape Cod.
• De samme to datterselskapene har overført i overkant av 33 millioner kroner til selskapet Tundavala i skatteparadiset Dubai. Selskapet står registrert på svigersønnen til den korrupsjonssiktede eks-fiskeriministeren i Namibia.

«En måte å vaske penger på»

Islandske Johannes Stefansson var Samherjis direktør i Namibia fra 2013 til 2016.

Det er han som har varslet om forholdene som granskes i flere land. Stefansson har også delt store mengder materiale med Wikileaks og namibiske myndigheter. Han har også innrømmet å ha begått straffbare handlinger mens han jobbet i Samherji.

Han sier i et intervju med NRK at Samherji opprettet en rekke datterselskaper i ulike land for å unngå skatt og for å flytte penger ut av Namibia.

– Alt dreide seg om å få fiskekvoter og unngå skatt, og det for enhver pris. Å ha selskaper registrert på Kypros var en del av dette, sier han til NRK.

Om hvorfor det islandske fiskerikonsernet brukte norske DNB som bank svarer han følgende:

– Samherji valgte DNB fordi det gjorde det enkelt å sende pengestrømmen videre. Det er en bra måte å vaske penger på. Fra Namibia til selskaper på Kypros, og så gjennom norske banker, sier Stefansson til NRK, og utdyper:

– Når penger er i et norsk system og i en norsk økonomi, blir det stilt færre spørsmål når pengene flyttes rundt, fordi Norge har et godt rykte for å være korrekte og ordentlige. Kypriotisk økonomi har ikke et bra rykte, og da stilles det flere spørsmål fra andre land om hvor pengene kommer fra. Kommer pengene fra Norge, blir det stilt færre spørsmål, sier Stefansson.

«Kan ikke utelukke hvitvasking»

Konserndirektør for media i DNB, Thomas Midteide, har ingen kommentar til kritikken fra Johannes Stefansson.

– Vurderer banken at det er en risiko for å bli straffet for manglende oppfølging av hvitvaskingsreglementet?

– Det er Finanstilsynet som fører tilsyn med bankene på dette området, og vi vil ikke forskuttere eventuelle vurderinger de vil gjøre. Vår oppgave er å overvåke betalinger, og melde inn forhold som gir grunnlag for mistanke om hvitvasking eller terrorfinansiering til Økokrim. Vi kan ikke utelukke at vi har blitt brukt til hvitvasking, og vi kan heller ikke garantere at vi ikke blir brukt til hvitvasking i fremtiden. Dette er et komplekst arbeid, hvor verken banker eller myndigheter evner å avdekke alle forsøk på hvitvasking, skriver Midteide.

«Nødvendig å stramme opp»

Rådgiver i Tax Justice Norge, Gregar Berg-Rolness, mener det er all grunn til å rope varsko hvis selskaper som vil sende slike pengestrømmer velger norske banker.

– Her er det nødvendig å stramme opp implementering av hvitvaskingsbestemmelsene. I en global økonomi vet vi at det er en sammensausing av lovlige foretak og kriminell kapital, sier han.

Slik er den globale virkeligheten, sier han, og det må bankene forholde seg til.

Når det går transaksjoner fra et selskap registrert på Kypros til et selskap på Dubai, mener Berg- Rolness at banken bør være ekstra årvåken.

– Det kan være naivitet fra DNBs side, eller så har de ikke prioritert dette.

Han er særlig overrasket over at det har gått penger fra DNB-kontoer til et selskap i Dubai tilknyttet til en politisk eksponert person. Det vil si en person med nær tilknytning til en politiker eller maktperson.

– Det er skremmende å høre at islendingene har vært bevisste i valg av bank, for å få overført penger til blant annet Dubai, uten at det stilles spørsmål, sier Gregar Berg-Rolness.

Samherji viser til etterforskning

NRK har oversendt en rekke spørsmål til det islandske fiskeriselskapet Samherji om overførsler gjort fra DNB-kontoer i deres datterselskaper.

Pressesjef Margret Olafsdottir svarer følgende i en e-post til NRK:

«Alle spørsmålene du stiller i e-posten som er relatert til hva som blir etterforsket av det internasjonale advokatfirmaet Wikborg Rein i Norge, som er hentet av Samherjis styre for å gjennomføre en uavhengig etterforskning av våre operasjoner i Namibia.

Samherji har sagt tidligere at selskapet ikke vil kommentere på spesifikke forhold knyttet til etterforskningen før den er avsluttet»