Utsetter avgjørelse om gigantbøter til dagligvarekjedene

For tre år siden varslet Konkurransetilsynet at Norgesgruppen, Coop og Rema 1000 risikerte gebyrer på 21 milliarder kroner for ulovlig prissamarbeid.

Påstanden var at kjedene kan ha samarbeidet på en måte som førte til dyrere dagligvarer i butikken, noe som ble blankt avvist av kjedene.

Konkurransedirektør Tina Søreide har tidligere sagt at en avgjørelse i saken ville komme i løpet av året.

Men nå er saken utsatt, opplyser nestleder Magnus Friis Reitan i avdelingen som behandler den såkalte prisjegersaken hos Konkurransetilsynet.

– Det er en omfattende sak. Vi har meddelt partene at vi forventer at det vil komme en konklusjon i saken i løpet av starten av 2024, sier han.

Friis Reitan opplyser at tilsynet fortsatt gjennomgår partenes tilsvar og merknader til varselet, i tillegg til økonomiske og juridiske vurderinger.

– Vil aldri holde i rettssystemet

Jusprofessor Erling Hjelmeng ved Universitetet i Oslo er spesialist på konkurranserett. Han har ingen tro på at tilsynet vil ende med å vedta milliardbøtene, når avgjørelsen kommer i 2024.

– Det kan jeg ikke tenke meg. Jeg er helt overbevist om at en slik sak aldri ville holde i rettssystemet, sier Hjelmeng.

Han presiserer at da varselet fra tilsynet kom for tre år siden laget han en rapport for Norgesgruppen, én av dagligvareaktørene som er omfattet av milliardgebyret.

I årevis har norske dagligvarekjeder hatt såkalte prisjegere på jevnlige besøk i konkurrentene butikker – og det er denne praksisen Konkurransetilsynet har reagert på.

Kjedene har i tre år kjempet med nebb og klør for å overbevise tilsynet om å ikke vedta milliardgebyret.

Ifølge statistikk fra europeiske konkurransemyndigheter, ville gebyret blitt det nest høyeste for ulovlig prissamarbeid noensinne.

Konkurranseklagenemnda omgjorde vedtak i bokbasesaken

Konkurranseklagenemnda opphevet nylig Konkurransetilsynets vedtak som ga norske bokforlag over en halv milliard kroner i bot for ulovlig prissamarbeid.

Nemnda var ikke enig i at forlagene hadde delt informasjon om fremtidige priser gjennom private kanaler.

– Alle vedtak fra Konkurranseklagenemnda og annen relevant praksis ser vi grundig på når vi behandler sakene våre. Så det vedtaket leser vi grundig, sier Magnus Friis Reitan.

Hjelmeng mener den nylige avgjørelsen i bokbasesaken er svært relevant for prisjegersaken, som nå er utsatt.

Årsaken er at nemnda er så klar på at det er avtaler eller signaler om fremtidige priser som er ulovlig. I prisjegersaken er det de gjeldende prisene i butikkene som overvåkes og kartlegges.

– Som en formålsovertredelse, en kartellovertredelse, med bøter i størrelsesorden 21 milliarder, så mener jeg denne saken er død, sier Hjelmeng.