Klimasøksmålet: Staten ber om at klagen ikke tas til følge

Etter å ha tapt slaget i det norske rettssystemet klaget seks unge klimaaktivister, Natur og Ungdom og Greenpeace det norske klimasøksmålet videre til Den europeiske menneskerettsdomstolen.

Saken gjelder gyldigheten av ti tillatelser til å utvinne olje og gass i Barentshavet.

Nå har norske myndigheter gitt sitt svar til Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD). Svaret er en del av behandlingen av det norske klimasøksmålet i EMD.

Her gjør staten det klart at EMD bør avvise klagen eller vise til at det ikke foreligger brudd på Den europeiske menneskerettskonvensjon.

Staten argumenterer for at klagen ikke holder mål:

• Verken organisasjonene eller individene er ofre: Staten mener at den nødvendige sammenhengen mellom de påklagede handlingene og de påståtte negative virkningene ikke er til stede. De ser heller ikke hvordan saksøkerne har blitt direkte berørt.
• De individuelle søkerne var ikke en del av søksmålet i Norge: Ifølge staten kan deres uttalelser derfor ikke brukes som faktagrunnlag.
• Den generelle klagen mot norsk olje- og klimapolitikk ligger utenfor rammene for det EMD skal ta stilling til i denne saken
• Søknaden er åpenbart grunnløs og må erklæres uakseptabel i henhold til artikkel 35.

Staten viser også til at lisensene som ble tildelt i den 23. konsesjonsrunde er blitt tilbakelevert og at det derfor ikke vil bli noen utslipp fra det påklagede vedtaket.

– Forsøker å frasi seg ansvaret

Organisasjonene reagerer sterkt på svaret fra de norske myndighetene.

– Staten forsøker å frasi seg ansvaret oljeleting innebærer i en verden preget av klimakrise. Men de kommer ikke unna det faktum at oljeproduksjon øker utslippene og forverrer klimakrisen, sier Gina Gylver, leder for Natur og Ungdom.

– Det vil unektelig ha store konsekvenser for min framtid. Denne klagen er vår sjanse til å sikre at hundrevis av millioner tonn med klimagasser blir liggende i bakken.

Krigen som unnskyldning

Miljøorganisasjonene mener også at staten bruker krigen i Ukraina som påskudd for å fortsette oljepolitikken.

Europas behov for forutsigbare energiforsyninger har blitt tydeliggjort etter Russlands invasjon av Ukraina.

Norske myndigheter argumenterer i sitt svar til EMD med at Europakommisjonens leder senest i februar fremhevet Norges rolle som en pålitelig gassleverandør.

Det har organisasjonene lite til overs for.

– Krig i 2022 legitimerer ikke oljevedtak fra 2016, og heller ikke at vi trenger ny produksjon flere tiår fram i tid. Europas reaksjon på krigen er å akselerere overgangen til fornybar energi, en omstilling som allerede er i gang og som vil være svært langt på vei når uoppdagede ressurser kommer til markedet, sier Frode Pleym, leder i Greenpeace Norge.

– At regjeringen bruker krigen slik, viser bare tydeligere at de ikke tar klimaansvaret på alvor og at klagen hører hjemme i Strasbourg.

– En milepæl

Det norske klimasøksmålet er en av tre klimasaker som nå behandles i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD).

– Domstolens behandling av sakene vil bli en milepæl i spørsmålet om klima, menneskerettigheter og vår felles fremtid.

Det skriver fagdirektør i Norges institusjon for menneskerettigheter, Jenny Sandvig, i en tidligere kronikk.

Selv om EMD har bestemt seg for å behandle klagene kan de bli avvist senere i prosessen.

Vil stanse leteboring i Barentshavet

Generalsekretær i Besteforeldrenes klimaaksjon (BKA), Andrew Kroglund, sa før svaret forelå at norske myndigheter har et stort press på seg og viste til de siste delrapportene fra FNs klimapanel.

Greenpeace og Natur og Ungdom gikk til rettssak mot staten for å få stanset leteboring i Barentshavet. De mener staten fratar fremtidige generasjoner retten til å ha et levelig klima. Naturvernforbundet og Besteforeldrenes klimaaksjon var partshjelpere.

– Vi kan ikke gå baklengs inn i fremtiden og overlate en klode og et klima, til barn og barnebarn, som risikerer å løpe løpsk, sier Kroglund.

Saksøkerne mente at tildelingen av ti nye utvinningstillatelser for olje og gass i Barentshavet var ulovlige, men tapte i alle tre rettsinstanser.

Etter å ha tapt slaget i det norske rettssystemet klaget seks unge klimaaktivister, Natur og Ungdom og Greenpeace til Den europeiske menneskerettsdomstolen.

• Les klagen her.

Retten til liv

I EMD vil Miljøorganisasjonene prøve ut artikkel 2 og 8 i Den europeiske menneskerettskommisjon. Artiklene handler om retten til liv og retten til respekt for privatliv og familieliv.

Miljøorganisasjonene mener disse rettighetene er truet av klimaendringer som skyldes norsk petroleumspolitikk og at letetillatelsene medfører så store klimagassutslipp at de vil bidra til farlige klimaendringer som krenker retten til liv og fysisk integritet.

I det opprinnelige klimasøksmålet kom Høyesterett enstemmig til at rettighetene i EMK ikke var brutt. Argumentet var blant annet at framtidige virkninger av tillatelser til leting etter olje og gass ikke utgjør en «aktuell og nærliggende risiko for liv».

Staten mente at disse bestemmelsene ikke var krenkende fordi de ifølge staten ikke omfatter risiko for farlige klimaendringer som følge av fremtidige klimagassutslipp.

I det ferske svaret til EMD holder staten fast ved at dersom EMK kommer til anvendelse i denne saken, så mener staten at det i alle tilfeller ikke foreligger brudd på EMK.

Fagdirektør i NIM, Jenny Sandvig, har tidligere uttalt at tolkningsspørsmålet er av allmenn interesse.

Til sammen tre saker i EMD

EMD behandler også søksmålet til seks unge portugisere som har klaget til EMD over ekstrem hete, skogbrann og havstigning.

Ungdommene har anlagt søksmål mot 33 europeiske land. Blant landene er også Norge. Barna mener landene ikke har gjort nok for å hindre klimakrisen.

I den tredje klimaklagen er det eldre sveitsiske kvinner og organisasjonen KlimaSeniorinnen, som saksøker Sveits. De mener staten ikke beskytter dem mot hetebølger som følge av økte temperaturer.

EMD har ikke avsagt noen dom i disse sakene.