FNs klimapanel: – Det er nå eller aldri

Klar beskjed fra FNs klimapanel i siste rapport:

– Det er nå eller aldri hvis vi vil redusere den globale oppvarmingen til 1,5 grad. Uten umiddelbare og kraftige utslippskutt på tvers av alle sektorer, blir det umulig, sier Jim Skea, som har vært med å lede arbeidet med den siste rapporten.

Det betyr at hvis vi i det hele tatt skal ha en sjanse til å nå 1,5-gradersmålet, må utslippstoppen være nådd innen 2,5 år, senest.

Får vi ikke til det, er det trolig for sent å nå klimamålene verdens land har blitt enige om for å unngå de verste konsekvensene av klimaendringene.

Vi må i gang med kraftige tiltak nå, ifølge forskerne.

Helst må vi gjøre alt på en gang, og raskt.

Det vil variere fra land til land hvilke tiltak som passer best og gir mest mening å satse på. Men samlet sett anslår forskerne at dette er noen av tiltakene som vil ha størst effekt:

• Solenergi: Å bygge ut solcellepaneler i storskala er blant de mest effektive og billigste tiltakene verden har i kampen mot klimaendringene. Det kan alene kutte fire gigatonn CO₂ i året. Til sammenligning slipper USA ut fem gigatonn årlig.
• Vindenergi: Vindturbiner på land og til havs er også et rimelig tiltak for å komme raskt i gang med store utslippskutt.
• Mindre nedbygging av skog og andre økosystemer – trær spiser som kjent CO₂, og kan lagre klimagassen i lang tid.
• Naturlig karbonfangst i landbruket – også i jordbruk kan planter fange CO₂, og dette karbonet kan lagres i jorda hvis man gjør storstilt omstilling av dagens landbruk.

Guterres: – Galskap å investere i fossil energi

– De farlige radikale er de som øker produksjonen av fossil energi. Å investere i fossil energi og infrastruktur er moralsk og økonomisk galskap, sier FNs generalsekretær António Guterres på pressekonferansen mandag kveld.

Guterres sier at verden må få opp farten på omstillingen til fornybar energi og at «verdens ledere må lede».

– Det er på tide å slutte å brenne planeten, og starte å investere i den rikelige fornybare energien rundt oss, sier Guterres.

Guterres kaller denne siste klimarapporten et «skammens dokument» og sier enkelte regjeringer og selskap lyver om sin innsats.

– En katalog av tomme løfter som setter oss på sporet av en verden der det ikke går an å leve, sier Guterres.

De neste par årene er kritiske

Utslippene har i perioden 2010 til 2019 vært høyere enn noe annet tiår tidligere målt, og de har økt i alle sektorer, ifølge rapporten.

Og for å nå 1,5-gradersmålet, holder det ikke å stanse utslippsøkningen innen 2025. Deretter må utslippene reduseres med 43 prosent innen 2030.

Selv om vi får til alt dette, vil temperaturen trolig overskride 1,5 grad i en periode, før den faller under igjen innen slutten av århundret. For å få til det, må verden klare å fange CO₂ som allerede er i atmosfæren, og lagre den.

Klimapanelet legger frem flere mulige scenarioer for fremtiden, basert på hvor mye vi greier å kutte. Selv i det mest optimistiske scenariet, er sjansen for å nå 1,5 gradersmålet bare 50 prosent.

Og selv her vil vi trolig overskride 1,5 graders oppvarming i en periode, før vi kommer under igjen innen utgangen av dette århundre.

Likevel håp

Til tross for den alvorlige advarselen: Av de tre delrapportene klimapanelet har kommet med det siste året, er dette rapporten som gir mest grunn til håp.

Rapporten understreker at det fortsatt er mulig og vi har allerede tilgang til mange av de viktigste tiltakene for å få det til.

Den viser til at kostnaden på lavutslippsteknologi har falt siden 2010, som følge av aktiv politikk på feltet.

Klima- og miljøminister Espen Barth-Eide trekker fram nettopp dette som noe positivt fra rapporten.

– Kostnaden for mange av de klimatiltakene som er nødvendig har falt voldsomt i pris. For eksempel vindkraft eller solkraft koster nå en tiendedel av hva det kostet for ti år siden, det er en utrolig prisutvikling, sier Barth Eide til NRK.

– Vi snakker etter hvert om tiltak som faktisk ikke er dyrere enn å betale for utslippene. Når vi er der, at det er billigere å løse problemet enn å betale for utslipp, da skjer det veldig mye i næringslivet, sier han.

– Faktisk litt positiv

Klimaforsker Elin Lerum Boasson i Cicero har jobbet med den siste rapporten, og sier at rapporten faktisk er litt positiv.

– Nå har vi hatt to dommedagsrapporter om klimaproblemet, men den her viser at det faktisk nytter. Aldri før har så mange land gjort det de kan for å løse klimaproblemet som de gjør i dag, sier hun.

– Samtidig ser vi at politikken virker. Utslippene hadde vært mye høyere dersom vi ikke hadde hatt offentlig klimaomstilling.

Hun understreker likevel at det haster veldig.

– Om vi skal nå målene som FN har satt seg, så må land umiddelbart skru opp tempoet, utvide omfanget av virkemidler og bare komme i gang med å få store ting til å skje innen klimapolitikken, sier Lerum Boasson.

– Hvordan kan Norge bidra innen 2025?

Espen Barth-Eide sier at Norge må gjøre tre ting: Kutte der vi kan i Norge, hjelpe andre land med å kutte utslipp, og bruke mer bistandsmindler til å hjelpe land inn i en bærekraftig økonomi.

– Utslippstoppen er om 2,5 år, hvordan er det forenlig med norsk olje- og gassvirksomhet?

– Det vil etter hvert treffe oss, for på sikt vil etterspørselen etter norsk olje- og gass være fallende. Nå ser vi at det er en stor interesse for at vi erstatter bortfallet av russisk olje og gass, i nær framtid vil ikke dette påvirke eksporten fra Norge, men på sikt så vil den avkarboniseringen der ute bety noe for vår olje og gasseksport, sier han.

– Men da er det jo samtidig gledelig å se at på den andre siden, trenger man de teknologiene som klarer seg uten olje og gass.

– Men da må også oljevirksomheten bygges ned?

– Vi må passe på at vi ikke investerer på en sånn måte at vi overinvesterer i forhold til framtidig etterspørsel, men som sagt vil det være en periode nå hvor det norske tilbudet vil bidra inn i et Europa som faktisk reduserer forbruket, men som ønsker å først redusere forbruket av russisk gass, sier Barth-Eide.

Mer enn 700 eksperter fra 90 land – 19 fra Norge – har deltatt i arbeidet med den sjette hovedrapporten fra FNs klimapanel, som består av tre delrapporter og en kommende synteserapport.

• Del én gikk gjennom all tilgjengelig, troverdig forskning og konkluderte med at det er ingen tvil om at mennesker endrer klimaet.
• Del to så på konsekvensene av klimaendringene, og slo fast at de allerede gjøre store skader på mennesker, dyr og natur verden over.
• I februar skisserte klimapanelet hvordan videre temperaturøkning sterkt vil øke risikoen for flom, stormer, tørke og hetebølger i hele verden.
• Del tre tar for seg hva vi kan gjøre for å stoppe klimaendringene.