Kilder til NRK: Økt CO2-avgift ligger fast

Støre-regjeringens ekstrabudsjett legges fram mandag klokken 12. Da blir alle detaljene i tillegget kjent.

Men allerede nå kan NRK fortelle at den kraftige, lineære opptrappingen av CO2-avgiften, som Erna Solbergs avgåtte regjering foreslo i oktober, ligger fast. Det bekrefter to kilder uavhengig av hverandre til NRK.

Avgiften ilegges mineralske produkter og omfatter blant annet mineralolje, bensin og naturgass.

En kilde med innsikt i prosessen, sier at det ikke ligger an til å bli en geografisk kompensasjon i denne omgang, slik Arbeiderpartiet har tatt til orde for.

Men regjeringen jobber med en løsning hvor avgiftshoppet tas igjen ved å gjøre noe med trafikkforsikringsavgiften og veibruksavgiften, etter det NRK forstår.

Førstnevnte avgift betales til forsikringsselskapet, sammen med forsikringen på bilen.

Veibruksavgift på drivstoff ilegges for at bilister skal betale for de eksterne kostnadene kjøring medfører – kostnader i form av ulykker, kø, støy, veislitasje og utslipp.

NRK vet ikke om Ap og Sp vil ta noen konkrete grep for å skjerme bensin og diesel fra avgiftsøkningen.

Opp til 2000 kroner

Opptrapping av CO₂-avgiften ble varslet i den avgåtte regjeringens klimaplan i vår. Det har vært knyttet stor spenning til om Støre-regjeringen vil beholde avgiftsøkningen.

I Hurdalsplattformen heter det at de to regjeringspartiene skal sørge for at avgiftssystmet bidrar til en klimaomstilling som er effektiv, men også sosialt og geografisk rettferdig.

«CO2-avgiften skal gradvis økes til om lag 2000 kroner frem mot 2030,» heter det videre.

I Solberg-regjeringens forslag om en økning på 28 prosent neste år, skjermes ikke lenger bensin og diesel. Nytt var det også at økningen i CO2-avgiften ikke ble kompensert med kutt i andre avgifter, som i tidligere budsjetter.

Totalt foreslo Erna Solberg (H) en økning på 3,7 milliarder i miljø- og bilavgifter i 2022.

Flere sektorer

Målet er å bringe CO₂-avgiften opp til 2000 kroner per tonn innen 2030. Det må til for å nå Norges klimamål, mener både Solberg-regjeringen og etterfølgerne.

Solberg foreslo også å utvide avgiftsgrunnlaget ved å innføre en avgift på naturgass og flytende petroleumsgass (LPG) til veksthusnæringen, samt en avgift på avfallsforbrenning.

Solberg-regjeringen gjorde samtidig noen unntak i sitt budsjettforslag: For kvotepliktige utslipp fra luftfarten og petroleumsvirksomheten foreslås en økning av avgiftene på henholdsvis 5 og 15 prosent.

Det har SV reagert på, og partiet frykter Norge ikke vil klare å nå sine klimamål uten at oljenæringen bidrar mer.

• LES MER: Skjermer oljebransjen mot avgiftshopp