Hopp til innhold

Skjermer oljebransjen mot avgiftshopp 

Oljenæringen slipper unna med halvparten så stor økning i CO₂-avgift som andre sektorer i den avgåtte regjeringens budsjettforslag for 2022. Helt uforståelig, mener SV.

Offisiell åpning av Johan Sverdup.

SKJERMES: Oljenæringen får ikke en like stor økning i CO2-avgiften som andre sektorer i den avgåtte regjeringens budsjettforslag for 2022.

Foto: Carina Johansen / NTB

– Hvis Norge skal nå sine klimamål, er oljeselskapene nødt til å kutte betydelig mer enn det Høyre-regjeringen la opp til i sitt budsjett, sier SVs energi- og miljøpolitiske talsperson Lars Haltbrekken til NRK.

– Det er helt uforståelig at de skal slippe unna med en lavere økning i CO₂-avgiften enn alle andre.

For mens Erna Solbergs (H) regjering foreslår en økning av CO₂-avgiften på 28 prosent for de aller fleste områdene, skjermes noen få sektorer:

– For kvotepliktige utslipp fra luftfarten og petroleumsvirksomheten foreslås det en økning av avgiftene på henholdsvis 5 og 15 prosent, heter det i pressemeldingen fra tidligere finansminister Jan Tore Sanner (H).

Debatt og votering om vindkraft på land

KLIMAMÅL: Oljebransjen vil ikke klare de kuttene den er pålagt, hvis ikke CO2-avgiften økes raskere enn budsjettforslaget fra Solberg-regjeringen legger opp til, frykter SVs Lars Haltbrekken.

Foto: Terje Bendiksby / NTB

– Må kutte mer

Opptrapping av CO₂-avgiften ble varslet i regjeringens klimaplan i vår.

Målet er å bringe CO₂-avgiften opp til 2000 kroner per tonn innen 2030. Det må til for å nå Norges klimamål, mener både Solberg-regjeringen og etterfølgerne.

Den nye Ap/Sp-regjeringen arbeider nå på spreng med et såkalt tilleggsnummer, et slags «ekstrabudsjett», som kommer om tre uker.

Deretter må den nye regjeringen forhandle med SV i Stortinget for å få flertall for sitt budsjett for 2022. SV er nå i ferd med å meisle ut sine krav til forhandlingene.

Partiet er forsiktig med å forskuttere prosessen, men Haltbrekken reagerer sterkt på at den avgåtte regjeringen delvis skjermer oljebransjen fra økt CO₂-avgift.

– Hvor mye mener SV oljeselskapene må betale per tonn CO₂ de slipper ut?

– Vi har ikke satt et konkret mål for det for 2022 ennå. I 2021 sa vi at oljeselskapene burde betale 2000 kroner, sier han.

Økte kvotepriser

Tidligere klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn fra Venstre forklarer hvorfor regjeringen velger å gi oljebransjen en langt mindre avgiftsøkning enn andre sektorer.

– Oljebransjen betaler både nasjonal CO₂-avgift, men også kvotepris i EU. Den kvoteprisen har økt ganske dramatisk det siste året, slik at den samlede karbonprisen for oljenæringen har gått veldig høyt opp, sier han til NRK.

– Da øker vi ikke CO₂-avgiften så mye for dem, fordi målet er at de skal komme til 2000 kroner de også, men i løpet av dette tiåret.

Rotevatn avviser at Venstre har tapt en kamp internt i regjeringen på dette området og viser til klimaplanen fra i vår.

Regjeringsskifte 2021

ETTERFØLGER: Aps Espen Barth Eide (t.v.) overtok nylig ansvaret for klima- og miljøpolitikken fra Venstres Sveinung Rotevatn.

Foto: Fredrik Varfjell / NTB

Uviss skjebne

Men hva som skjer med regjeringens budsjett og avgiftsforslag, er altså uvisst, ettersom landet har fått en ny regjering.

Arbeiderpartiet og Senterpartiet jobber nå på spreng for å få ferdig sitt tilleggsnummer. Der vil de to partiene gjøre om regjeringens politikk på sentrale områder.

Finanskomiteens leder Eigil Knutsen (Ap) vil ikke gå inn på substansen i saken nå.

Spørretime i Stortinget

HURDALSPLATTFORMEN: Finanskomiteens leder Eigil Knutsen (Ap) sier CO2-avgiften skal opp, også på sokkelen. Men hvor raskt det vil skje, er uklart.

Foto: Vidar Ruud / NTB

– Ap og Sp sier i Hurdalsplattformen, som ligger til grunn for politikken vår, at vi skal gradvis øke CO2-avgiften på sokkelen, sier han til NRK.

– Nøyaktig hvordan det kommer til å se ut i 2022, skal vi komme tilbake med i tilleggsnummeret vi kommer med i november.

Plattformen ble lagt fram for én uke siden.

– Kuttmål i fare

I fjor vår ble det inngått et bredt forlik i Stortinget om en koronapakke til oljenæringen. Målet var å sikre investeringer i en bransje som sysselsetter titusener av nordmenn.

Men i pakken lå det også et klart krav til oljeselskapene om å kutte sine utslipp av klimagasser med 50 prosent innen 2030.

Det målet er nå satt i fare, mener SV, som sto utenfor oljeforliket i Stortinget.

– Det som det ligger an til nå, er at vi kun klarer å kutte halvparten av de klimakravene man ble enige om for oljeselskapene, sier Haltbrekken.

Ekofisk fyller 50 år

EKOFISK: Den norske oljenæringen betaler kvotepris til EU, i tillegg til nasjonal CO2-avgift.

Foto: Carina Johansen / NTB

For ifølge regjeringens egne fremskrivninger for norske utslipp som presenteres i Nasjonalbudsjettet, fremgår det at utslippene fra olje- og gassproduksjonen var 12,9 millioner tonn i 2005.

De antas å bli 12,1 millioner tonn i 2025 og 9,7 millioner tonn i 2030. Altså langt fra en halvering, men snarere et kutt på omkring 25 prosent.

– Rotevatn, får vi ikke problemer med at oljebransjen skal kutte sine utslipp med 50 prosent innen 2030 ved å ikke trappe opp CO₂-avgiften enda raskere?

– Dette blir trappet opp veldig raskt. Karbonprisen øker raskere for oljenæringen enn for andre, nettopp fordi kvoteprisen øker så raskt, sier den tidligere klimaministeren.

– Når karbonprisen øker så raskt for oljenæringen, kommer elektrifisering til å lønne seg for de aller fleste felt. Det er bra, fordi det kutter utslipp.

Elektrifisering handler om å kutte utslipp på sokkelen ved å føre strøm fra land ut til plattformene.

AKTUELT NÅ