Jensen kan være en fri mann frem til 2019

Eirik Jensen må trolig vente til 2019 for å få ankesaken sin behandlet i lagmannsretten. I mellomtiden er han en fri mann og kan reise hvor han vil. Det liker ikke Gjermund Cappelen.

Eirik Jensen

Eirik Jensen er ikke underlagt noen restriksjoner mens han venter på ankesaken.

Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpix

Jensen tok betenkningstid etter å ha fått den knusende dommen på 21 års fengsel, men Elden varslet at sannsynligheten for en anke lå «mellom 99,9 og 100 prosent».

Ankefristen er på 14 dager, og den har Elden og Jensen bestemt seg for å bruke.

– Nå skal vi lese dommen. Det er unødvendig og uforsvarlig å slenge en anke over bordet på stedet. Vi skal skrive anken, og den skal være god, sa Elden.

Men det kan ta lang tid før selve ankesaken kommer opp i lagmannsretten.

– Både Elden og jeg er i utgangspunktet opptatt ut 2018, så ankesaken må nødvendigvis finne sted etter det. Vi tar det for gitt at lagmannsretten aksepterer det, sier Jensens medforsvarer Arild Holden.

Både Elden og Holden har klienter i den såkalte Lime-saken, der det ennå ikke har falt dom i tingretten. Ankebehandlingen er likevel allerede berammet til høsten 2018.

– Tingrettens dom peker på behov for ytterligere undersøkelser, så jeg regner med at vi har en ankesak enten høsten 2018 eller 2019, skriver Elden til NRK.

Prosedyrer i rettssaken mot Eirik Jensen og Gjermund Cappelen

Eirik Jensen med sine forsvarere, John Christian Elden og Arild Holden.

Foto: Berit Roald / NTB scanpix

På frifot

Spesialenheten for politisaker valgte å ikke begjære Jensen fengslet.

Han er dermed på frifot frem til dommen er rettskraftig, og kan bevege seg helt fritt.

– Spesialenheten har ikke ilagt Eirik Jensen noen restriksjoner i form av inndragelse av pass eller meldeplikt. Det må i så fall begrunnes med samme vilkår som fengsling, og vår vurdering er at slike vilkår ikke foreligger, sier assisterende sjef Guro Glærum Kleppe.

Prosedyrer i rettssaken mot Eirik Jensen og Gjermund Cappelen

Assisterende sjef Guro Glærum Kleppe var en del av Spesialenhetens aktorat.

Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix

Vilkårene er vanligvis unndragelsesfare eller fare for bevisforspillelse. Ifølge Kleppe er vurderingen løpende, og ikke knyttet til en dato for ankesaken.

– Vi ønsker en eventuell ankesak som raskt som mulig, og vil ta kontakt med både retten og aktørene for å få det på plass så raskt som mulig. Det er selvfølgelig uheldig hvis det tar for lang tid, men vi får komme tilbake til det når vi har et tidspunkt.

– I utgangspunktet ser vi ikke noen grunn til ytterligere undersøkelser, men det er litt tidlig å kommentere en eventuell ankesak og bevisførselen der, sier Kleppe.

Borgarting lagmannsrett opplyser til NRK at straffesaker prioriteres, men at de vil gjøre en konkret vurdering om beramming når de blir bedt om det.

Cappelen: – Smaker av forskjellsbehandling

Cappelens forsvarer, Benedict de Vibe, sier til NRK at han ikke vet om noen andre tilfeller der en med så streng straff ikke sitter i varetekt.

Dom mot Eirik Jensen og Gjermund Cappelen

Benedict de Vibe og Gjermund Cappelen i Oslo tingrett.

Foto: Heiko Junge / NTB scanpix

– Det at han er ute og Cappelen i varetekt, tror jeg kan virke nokså underlig sett med allmenhetens øyne. Jeg er ikke ute etter å få Jensen varetektsfengslet, men jeg stusser over vurderingene, sier han.

De Vibe forteller at også Cappelen har reagert på at Jensen i praksis er en fri mann inntil videre.

– Han sa han synes det smaker litt av forskjellsbehandling, sier de Vibe.

– Bestemmelsen som ville vært aktuell er akkurat den samme som Cappelen sitter på, nemlig «særlige forhold som styrker mistanken». Cappelen fordi han har tilstått, Jensen fordi han er dømt. Det andre er hvis det vil virke støtende for allmenhetens rettsfølelse at vedkommende er ute. Da skal vedkommende fengsles. Det er tilfelle for Cappelen, så da kan man jo spørre om det ikke er enda større grunn til at bestemmelsen skal få anvendelse for Jensen, sier de Vibe.

– Forstår dem som synes det er urettferdig

Leif Petter Olaussen er professor emeritus ved Institutt for kriminologi ved rettssosiologi ved UiO. Han forklarer at politiet ikke har noen plikt til å pågripe noen som ikke har fått en rettskraftig dom. Om man venter på en anke, må andre vilkår være oppfylt.

Leif Petter Olaussen i Dagsnytt 18 i 2012

Professor emeritus Leif Petter Olaussen.

Foto: NRK / NRK

– Vilkår for en pågripelse er for eksempel at det skal være frykt for at den siktede skal unndra seg. Det må være helt konkret begrunnet, ikke bare en «flyvetanke» om «tenk hvis han stikker av». Erfaringen med Jensen er at han ikke har gjort noen forsøk på å unndra seg, sier han.

Et annet vilkår for pågripelse er unndragelsesfare. Olaussen sier dette er lite aktuelt, all den tid rettssaken er unnagjort.

Olaussen har tidligere undersøkt folks oppfatninger av straffenivå og rettsfølelse.

– Jeg kan forstå at dem som ikke har innsikt i de rettslige begrunnelsene vil synes det er urettferdig at en av de domfelte er fengslet, mens en annen ikke er det, sier han.

SISTE NYTT

Siste meldinger