Intens dragkamp over: Fem nye tingretter opprettes

– Dette har vært en krevende sak, med mange ulike meninger, sier justisminister Emilie Enger Mehl (Sp) til NRK.

Hun bekrefter at regjeringen foreslår å etablere fem tingretter, slik Aftenposten har erfart.

– Noen steder har sammenslåtte tingretter fungert godt, men andre steder er det fortsatt delte meninger om dette har fungert etter hensikten, sier Mehl.

For tre år siden ble tallet på tingretter redusert fra 60 til 23 og antallet jordskifteretter redusert fra 34 til 19. Ingen rettssteder ble lagt ned. Grepene var kjent som domstolsreformen.

Senterpartiet hamret løs på reformen, og sammen med Ap lovte partiet etter valgseieren i 2021 å reversere endringene.

– Men regjeringen lovet vel å gjenopprette alle tingrettene som ble lagt ned?

– Det var forslaget vi sendte på høring. Så har vi jobbet nøye med denne saken, og jeg er veldig fornøyd med det vi legger fram nå. Jeg tror det blir en god løsning, sier hun.

– Dere skulle gjenopprette 37 tingretter og ender med fem?

– Jeg er fornøyd med at vi har fått landet denne saken, og at vi kan imøtekomme en god del av de lokale innspillene som er kommet.

Regjeringens forslag kommer i revidert nasjonalbudsjett i morgen og er todelt:

• Det legges 166 millioner kroner på bordet for blant annet å styrke domstolene, Spesialenheten for politisaker, Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker og rettshjelpsordningen.
• Samtidig gjøres det strukturelle grep: Fem tingretter gjenopprettes. Regjeringen foreslår også å lovfeste alle rettsstedene, slik at fremtidige endringer i domstolsstrukturen vil kreve flertall i Stortinget.

Har tatt tid

Regjeringen har brukt lang tid på å komme fram til sin oppfølging av domstolsreformen. Grunnen til det er at reformiveren har avtatt i Ap, mens Sp har ivret etter å reversere endringene, etter det NRK kjenner til.

– Hvorfor har dette tatt så lang tid?

– Vi har hatt dette ute på høring og fikk inn over 400 svar. Vi har ønsket å balansere faglige innspill og lokalpolitiske innspill. Vi har gått videre med en struktur der vi har forholdsvis store tingretter, men der vi også ivaretar en viktig lokal nærhet og forankring, sier Mehl.

Arbeiderpartiets stortingsrepresentant Odd Harald Hovland var sammen med Mehl da hun presenterte endringene for NRK under et besøk i Romerike og Glåmdal tingrett på Lillestrøm i dag.

– For oss har det vært viktig å få en avklaring på denne saken, ikke minst av hensyn til de ansatte. Dette er en løsning som gir en god organisering for framtiden, sier Hovland til NRK.

Sorenskriveren på Lillestrøm sier han er glad for at det ikke ble oppsplitting hos ham.

– Jeg er svært glad for at vi får fortsette arbeidet i Romerike og Glåmdal tingrett. Det har fungert veldig bra og vi har et genuint ønske om å få fortsette det, sier Odd Magne Gjerde til NRK.

– Fungert godt

Reformen til Solberg-regjeringen handlet fremfor alt om administrasjon og stedlig ledelse av domstolene.

En rekke fagmiljøer har advart mot å reversere endringene. Sorenskriverne fra de 23 nye tingrettene har samstemt bedt regjeringen beholde reformen, ifølge Aftenposten.

Også Økokrim, Domstolsadminstrasjonen, tidligere barneombud Inga Bejer Engh og flere statsadvokater har gått ut mot den varslede snuoperasjonen.

Tilhengerne av reformen mener resultatene er gode. På Stortinget vekker endringene forundring og forargelse hos opposisjonen.

– Vi står i en krise i justissektoren med altfor få politifolk, og så er regjeringen opptatt av å opprette tingretter som ingen faglige myndigheter har bedt om, sier justiskomiteens leder Helge André Njåstad til NRK.

Høyres Ingunn Foss kaller det en «ubegripelig prioritering», mens Venstres Ingvild Wetrhus Thorsvik sier det slik:

– Nesten ingen av de berørte instansene ønsker en reversering. Regjeringen har null argumenter for dette, og det er en helt hårreisende pengebruk.

Øker rettshjelpssatsen

Regjeringen gjør nå også et forsøk på å løse en langvarig strid med Advokatforeningen om rettshjelpssatser.

En del av rettssikkerhetspakken er nemlig å heve satsen med 85 kroner fra 2023 til 2024 – den høyeste økningen i kroner på over ti år.

Advokatforeningen i den senere tiden har aksjonert på en måte som har innvirket på etterforskningen av alvorlige straffesaker, til tross for at satsen har økt fra 1 085 kroner til den nå foreslåtte satsen på 1 265 kroner i regjeringsperioden.

Men 4. mars startet Advokatforeningen sin aksjon, på grunn av det de mener er markante kutt i rettshjelpssatsen de siste to tiårene.

Justis- og beredskapsminister Mehl mener regjeringen nå strekker seg langt for å komme advokatene i møte.