Økonomer om budsjettet: Endrer ikke renteplanene

Det til tross for at regjeringen øker oljepengebruken med 9 milliarder kroner.

– Det skjønte vi på forhånd at de ville gjøre, ikke minst på grunn av forsvarsløftet og økte bevilgninger til Ukraina, Gaza og helsevesenet, sier DNBs sjeføkonom Kjersti Haugland.

Hun er tydelig på at budsjettet ikke er særlig annerledes enn Norges Bank regnet med i mars.

– Dagens budsjett ikke gir grunn for at Norges Bank skal endre renteplanene, som nå peker mot et rentekutt i desember, sier hun til NRK.

Regjeringen legger opp til å bruke 418,7 milliarder oljekroner i det oppdaterte statsbudsjettet for året vi er inne i. Det er om lag 9 milliarder mer enn anslaget fra i fjor.

– Vi må ha en tung satsing på forsvar og trygghet i en så urolig tid. Det handler om å trygge deg og meg, derfor måtte vi bruke mer penger på ikke minst forsvar, politi og sykehus, sier finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) til NRK om den økte pengebruken.

Hele budsjettet legges fram senere i dag, men noen viktige tall kom ut allerede i dag tidlig.

Regjeringen ser for seg en prisvekst på 3,9 prosent for inneværende år. Hvis avgiftsøkninger og energivarer holdes utenfor, anslås prisveksten til 4,3 prosent.

– Tallene i revidert nasjonalbudsjett viser at det ligger an til at folk får bedre råd i 2024, og at vi kommer til å ha lav ledighet og høye investeringer i norske bedrifter, sa Vedum i NRKs Politisk kvarter.

Venter vekst

Selv om bruken av oljepenger øker, ligger den under den såkalte handlingsregelen, som er krittstreken politikerne har satt for seg selv for oljepengebruk.

Bruken av oljepenger trappes opp fra 410 til knapt 419 milliarder kroner. Dette tilsvarer 2,7 prosent av verdien i fondet. Handlingsregelens grense er som kjent 3 prosent.

– Har det vært viktig å ikke øke oljepengebruken til over 2,7 prosent?

– Det har vært viktig at vi nå ligger under handlingsregelen, selv om vi gjør et tungt forsvars- og trygghetsløft. Oljefondet skal være et generasjonsfond, sier Vedum.

Samtidig ser bruken av oljepenger ut til å øke med 34 milliarder kroner i år sammenlignet med i fjor.

Også sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i Sparebank1 Markets sier økningen i bruken av oljepenger er i nærheten av både hva han og Norges Bank ventet.

– Vedum snakker om at prisveksten er på vei ned. Bidrar finanspolitikken til det?

– Ja og nei. Budsjettene bidrar til økt aktivitet i økonomien. Budsjettene har de siste årene bidratt til økt aktivitet i økonomien fordi budsjettbalansen før oljeinntektene, det strukturelle budsjettunderskuddet, har steget, sier han til NRK, og fortsetter:

– Så har vi en budsjettregel som gjør at vi kan bruke 3 prosent av fondet over tid. I forhold til den langsiktige budsjettreglene har vi ikke sprukket i budsjettene.

Økonomiprofessor Ola H. Grytten ved Norges handelshøyskole tror budsjettet verken vil føre til rentepress eller bidra til å få renten ned, ifølge NTB.

Men opposisjonen kritiserer pengebruken.

– Som vi fryktet, øker nå regjeringen oljepengebruken kraftig, sier Venstres finanstopp Sveinung Rotevatn.

– Vedum pøser på med oljepenger som kan gjøre det vanskeligere å sette ned renten for folks boliglån. I så fall vil folk sitte igjen med mindre hver måned, sier han.

Også Høyres finanspolitiske talsperson Tina Bru reagerer.

– Revidert budsjett framstår nesten som et ekstra statsbudsjett, hvor pengene sitter løst. Regjeringen har blitt så politisk uenig med seg selv at de trengte et nytt budsjett midt i året, sier hun.

Tror prisveksten avtar

Regjeringen mener utviklingen i norsk økonomi har vært noe sterkere enn det som ble lagt til grunn i fjor høst, selv om renten virker innstrammende og inflasjonen har vært høy.

Utviklingen i arbeidsmarkedet trekkes fram som særlig god. Fra tredje kvartal 2021 til fjerde kvartal 2023 er det blitt 135.000 flere sysselsatte, de aller fleste i privat sektor.

Den registrerte ledigheten har holdt seg lav på 1,9 prosent av arbeidsstyrken siden august, sesongjustert.

Anslaget for ledigheten for 2024 sett under ett, er 2 prosent. Det er det samme som i statsbudsjettet som ble lagt fram i høst.

Prisveksten er på vei ned, anslår regjeringen.

– Med lavere prisvekst er det nå utsikter til at lønningene kan stige mer enn prisene. Det vil gi økt kjøpekraft i husholdningene og trolig bidra til at konsumet, og etter hvert også boliginvesteringene, tar seg opp, heter det i budsjettforslaget.

Regjeringen tror fastlandsøkonomien vil vokse med 0,9 prosent i år.

Milliarddryss

Revidert nasjonalbudsjett er en oppdatering av budsjettet for 2024. Men regjeringen har allerede vært ute med flere milliardsatsinger.

Totalt summerer lekkasjene seg til godt over 20 milliarder kroner. At oljepengebruken «bare» øker med 9 milliarder skyldes blant annet at det går mindre penger til strømstøtte enn opprinnelig anslått.

I tillegg har skatteinntektene økt, og regjeringen sparer også penger på ubrukte midler som ble satt av for å ta tap i forbindelse med pandemien.

Overskriften på budsjettet er trygghet og sikkerhet. Derfor er det satt av 7 milliarder ekstra til både Ukraina-støtte og Forsvaret her hjemme. Det er relativt store summer i et revidert budsjett.

Samtidig var helseminister Jan Christian Vestre (Ap) i går ute med 2 milliarder ekstra til sykehusene i 2024.

Regjeringen har også funnet plass til noen hundre millioner til Gaza, skolebøker, politiet og tolletaten og privatskoler.

I dag blir det også klart hvor mye ekstra penger kommunene får neste år, altså i 2025. Kommunalminister Erling Sande (Sp) har varslet en økning på 6,4 milliarder i de såkalte frie inntektene.

Men justert for at kommunene blant annet må bruke mer penger på flere barnehageplasser – så er ikke økningen riktig så stor.

Ikke flertall

Regjeringen, med Arbeiderpartiet og Senterpartiet, har ikke flertall på Stortinget. SV har etter den rødgrønne valgseieren i 2021 vært fast budsjettpartner for regjeringen og sørget for flertall.

Dermed er det også denne gangen duket for forhandlinger om revidert nasjonalbudsjett i slutten av mai. En avtale må være på plass før sommeren.

SV har allerede varslet at partiet vil kreve økt barnetrygd for de eldste barna i forhandlingene med regjeringspartiene.

Samtidig vil SV innføre en egen elavgift for oljeselskapene som skal bidra til økt satsing på havvind.