Politi og statsadvokater ber regjeringen holde seg unna domstolene

– La nå denne reformen virke en tid slik at vi ser om det er faglig fornuftig å fortsette denne reformen eller fornuftig å reversere den, sier Økokrim-sjef Pål Lønseth til NRK.

I mai i år ble antall tingretter kraftig redusert, fra 60 til 23. Reformen kom etter rapporter med skarp kritikk av domstolenes saksbehandlingstid og effektivitet.

Regjeringen har i Hurdalsplattformen erklært at de ønsker å reversere domstolsreformen.

Sammen med førstestatsadvokat Jan Glent og fem embetsledere for statsadvokater fra Finnmark i nord til Rogaland i sør, skriver Lønseth under på et brev til domstolsadministrasjonen.

De er den administrative overbygningen for domstolene og styringslinjen mot regjeringen.

– Jeg har bare registrert at man ønsker umiddelbart å gå tilbake til gammel struktur, mer eller mindre. Det er selvfølgelig en politisk avgjørelse og skulle de ønske det må alle respektere. Men faglig sett er vi opptatt av faglig robuste domstoler, som fort svarer på påtalemyndighetens anmodninger, sier Lønseth.

Høyres justispolitiske talsperson Sveinung Stensland påpeker at et kobbel med statsadvokater nå uttaler seg, i tillegg til allerede kritiske røster.

– Reverseringsmani

– Hele den tredje statsmakt advarer, og nå i tillegg påtalemyndigheten. Det er ingen igjen som kan forsvare denne reverseringen, sier Sveinung Stensland, til NRK.

Han fortsetter:

– Nå må det snart ringe en bjelle for Senterpartiet og justisministeren. Med denne reverseringsmanien i Senterpartiet virker det som de er helt blinde for fakta og realiteten i saken, sier Stensland.

Han mener likevel at det er mest oppsiktsvekkende at Pål Lønseth går imot en reversering.

– Det som jeg synes er det sterkest med brevet er at Pål Lønset signerer. Han var en svært markant justispolitiker for Ap og er leder av Økokrim. Alarmen må snart gå, spesielt i Arbeiderpartiet, sier Stensland.

– Vil gå ut over rettstilbudet til publikum

Bjørn K. Soknes, embetsleder i Trøndelag statsadvokatembeter, har ført pennen på brevet. Han skriver at en ny endring på nytt vil kreve ressurser som tingrettene ikke har.

Han mener det vil gå ut over rettstilbudet til publikum, og kostnadene med en reversering både vil være økonomiske og koste for de ansatte.

– Domstolene gir uttrykk for at det er behov for ro, at man trenger tid og penger til å arbeide med andre ting enn reform. En sentral bekymring er at behovet og arbeidet blant annet med fortsatt digitalisering og generell opprusting av domstolenes lokaler vil stoppe opp, skriver Soknes.

– Det var domstolsreformens intensjon å få robuste miljøer. Og det er noen tegn som tyder på at det har lyktes, sier Lønseth.

Regjeringen og Hurdalsplattformen ønsker også effektivitet og robuste miljøer, men ønsker altså å se på om mindre tingretter skal styrkes. Unntaket gjelder domstoler der det er enighet mellom kommunene og ansatte om å beholde strukturen.

NRK har bedt Arbeiderpartiet om kommentar siden fredag uten hell.