Da store deler av norsk næringsliv ble stengt over natten for å hindre spredningen av koronaviruset, falt store deler av livsgrunnlaget i fisk over mange bedrifter.

For å unngå unødvendige konkurser tar staten en del av regningen for bedriftenes faste, uunngåelige kostnader (se faktaboks).

15. mai hadde nesten 20.217 bedrifter fått tildelt til sammen 965 millioner kroner gjennom kompensasjonsordningen. Dette er ventet å øke fremover, men det er fortsatt langt under de 10 til 20 milliardene ordningen var ventet å koste i måneden.

De første bedriftene kunne søke om støtte for mars fra og med 18. april, og de første bedriftene staret å få grønt lys på søknadene 20. april. Fredag kan bedriftene starte å søke støtte for april, og tallene fra Skatteetaten viser at veksten for tildelingene har avtatt de siste dagene:

Usikre beregninger

Rammene for kompensasjonsordningen ble satt ut fra et meget usikkert grunnlag, sier statssekretær i Finansdepartementet, Kari Olrud Moen (H).

– Samtidig var vi opptatt av å si at dette skulle være en raus ordning beløpsmessig, for å bidra til å skape trygghet i en meget usikker periode i slutten av mars.

Til sammen har bedriftene som har fått tilskudd rapportert inn 2,3 milliarder kroner i faste, unngåelige kostnader for mars. Statssekretæren utelukker ikke at omsetningsfallet i noen næringer er lavere enn det Finansdepartementet la til grunn.

– Det vil i så fall være en gledelig nyhet for både bedriftene, norsk økonomi og skattebetalerne.

• Les også: Nær en av tre har fått avslag på koronahjelp

Forventer økning

Finansdepartementet har ingen nye vurderinger av den samlede rammen nå, eller av de anslagene de har presentert på 10 til 20 milliarder per måned.

Selv om tildelingene for mars kun er en brøkdel av summen som er satt at, presiserer Olrud Moen at søknadsfristen for kompensasjon for mars først er 30. juni. Hun trekker også frem store bedrifter og konsern er mer komplekse, og at de muligens trenger mer tid for å søke.

– De kan også være i en mindre utsatt posisjon og søker kanskje for alle månedene samtidig. Vi forventer derfor at snittbeløp utbetalt vil øke betydelig i perioden fremover, sier hun, og viser til at snittildelingen er på 45.000 kroner per bedrift.

– Dette rimer godt med at det så langt er frisører, restauranter etcetera som har søkt.

Her kan du se Skatteetatens tall på hvem som har fått penger.

Får under halvparten dekket

Mens taket er satt til å dekke 80 til 90 prosent av bedriftenes kostnader, har bedriftene i sitt fått dekket fire av ti kroner, viser gjennomgangen av tallene fra Skatteetaten.

– Det viser at ordningen, for noen, ikke treffer godt nok for å dekke uunngåelige faste kostnader. Samtidig tror jeg at hvis vi ikke hadde hatt ordningen, så hadde vi hatt mye større problemer, sier Ivar Horneland Kristensen, som er administrerende direktør i hovedorganisasjonen Virke.

Han mener at egenandelen på 5.000 kroner bør fjernes, og etterlyser få bedre ordninger for sesongbedrifter. I likhet med Finansdepartementet tror han flere vil søke fremover.

– Jeg tror mange som har brukt tid på å forstå ordningen og hvordan den slår ut. Så jeg tror, avhengig av hvordan utviklingen blir, at vi får økt tilslutning til ordningen, sier Horneland Kristensen.

Blant bedriftene som har fått mest i støtte er frisører, bedrifter som driver ulike former for kroppspleie, hoteller, serveringssteder og kles- og skobutikker.

I ordningen tas det ikke hensyn til hvor mye egenkapital eller penger bedriftene har i kassen. Horneland tviler på at det er et problem at bedrifter som egentlig ikke trenger støtte søker statlig hjelp.

– De som har behov for det har søkt, men det er også bedrifter hos oss som ikke har valgt å søke fordi de ser at de vil kunne klare seg. Så jeg opplever at det er en ansvarlighet i dette.

• Har du tips om uheldige utslag eller juks med kompensasjonsordningen? Ta gjerne kontakt på fredrik.kampevoll@nrk.no eller telefon/Signal +47 417 67 111

Dekkes ikke

For norske industribedrifter dekkes i underkant av en tredjedel av de faste, uunngåelige kostnadene, viser tallene fra Skatteetaten.

En del av forklaringen til at summene til industrien utgjør en såpass liten andel av tildelingene, henger sammen med at flesteparten klarer seg relativt greit, mye grunnet ordrebøker som gir oppdrag frem i tid, sier direktør i Norsk Industri, Knut E. Sunde.

– Ordningen er streit nok, den redder ikke bedriftene, men den bidrar til å gjøre fallet litt mindre smertefullt, sier han, og legger til at prosenten som kommer til å slite i april og mai trolig vil tilta.

Han kritiserer samtidig akademikere som har kritisert ordningen for at ordningen står åpen for juks.

– Jeg tror ikke de skjønner hvor drøy nedgangen har vært for veldig mange i privat sektor, og hvor lite den bidrar når vi kommer til hælinga.

Samtidig som betydelige deler av industrien klarer seg godt, er oljebransjen hardt rammet av oljeprisstup. De inngår ikke i kompensasjonsordningen.

– Oljekrisen kommer til å bli stygg, om det ikke blir gjort noe med det.

• Les også:

  Slik rammer koronaviruset norsk økonomi

  Oppdateres

  Arbeidsledighet Helt ledige i norge

  127 288 total

  3 319 nye

  Graf fra 3. mars

  Oppdatert 2. februar

  Kilde: Nav

  Nasjonale tiltak

  12. mars 2020 varslet statsminister Erna Solberg de sterkeste og mest inngripende tiltakene vi har hatt i Norge i fredstid. Skoler og barnehager ble stengt, karantener innført og det meste av restauranter og barer måtte lukke dørene inntil videre.

  Tiltakene grep direkte inn i menneskers hverdagsliv, og fikk umiddelbart omfattende konsekvenser for norsk økonomi og næringsliv. Etter en sommer og tidlig høst hvor mange av tiltakene ble lettet på, har økt smitte ført til stadig nye innstramminger. 

  I oversikten under følger et utvalg grafikker som viser konsekvensene av koronaepidemien og de innførte tiltakene. Disse grafene oppdateres fortløpende etterhvert som offisielle tall kommer inn.

  Prislapp

  7. april konkluderte et ekspertutvalg med at krisetiltakene koster det norske samfunnet rundt 24 milliarder kroner i måneden. Dette tallet har senere blitt justert ned, ettersom de strengeste restriksjonene har blitt lettet på. 

  Utvalget har også sett på kostnadsutviklingen for tre strategier for smittebekjempelse – «slå-ned-hold-nede», «slå-ned» og «brems»:

  For å hjelpe kriserammede bedrifter etablerte staten også en kompensasjonsordning.

  Den skal dekke en del av næringslivets faste, uunngåelige kostnader.

  Bedrifter som er pålagt å stenge på grunn av koronatiltak, kunne få dekket 90 prosent av kostnadene, mens resten kan få dekket 80 prosent. Ordningen gjeladt i første omgang fra mars og ut august, og forutsatt at bedriftene har tapt minst 30 prosent av inntektene.

  Da ordningen ble lagt frem, var den ventet å koste inntil 50 milliarder kroner for perioden fra mars til mai. Dette har senere blitt kraftig nedjustert. 

  Her kan du se hvor mye som er tildelt så langt:

  Kompensasjonsordningen For bedrifter som skatter i Norge

  14 606 253 436 kroner totalt

  113 690 Antall mottakere

  Graf fra 1. januar

  Oppdatert 17. januar

  • Sjekk også ut Skatteetatens oversikt for å se hvem som har fått penger, og hvor mye de har fått tildelt.

  Stortinget har vedtatt en ny kompensasjonsordning for næringslivet, som skal i første omgang gjelde fra september og ut februar. 

  Arbeidsledighet

  De strenge tiltakene gjorde at en rekke bedrifter ble tvunget til å stenge. Selv om nesten alle har kunnet åpne igjen, er det mange som har mistet store deler av inntektslaget på grunn av smitteverntiltak og at kundene av ulike årsaker uteblir.

  Fra mars til april gikk Norge fra å ha historisk lav arbeidsledighet, til å ha hatt den høyeste ledigheten i etterkrigstiden. Ledigheten har falt mye fra toppen i vår, men den har stabilisert seg på et høyere nivå enn normalt. 

  Permitteringer gjør at mange går ned i lønn eller risikerer å miste inntekter fremover. Folk blir da ekstra forsiktige med pengebruken, som igjen gjør at butikkene får enda mindre å gjøre.

  Etter utbruddet av koronaviruset i Norge begynte Nav å publisere statistikk som gir løpende informasjon om konsekvensene av viruset. Tall for arbeidsledighet gjelder kun helt ledige, ikke de som er delvis ute av arbeid.

  Yrkene med flest arbeidsledige

  Arbeidsledigheten ble mer enn firedoblet på to uker etter 10.mars.

  ANDEL AV ARBEIDSSTYRKEN	ARBEIDSLEDIGE FØR KORONA	ARBEIDSLEDIGE ETTER KORONA
  Reiseliv og transport	3.4%	13.6%
  Butikk- og salgsarbeid	2.9%	6.8%
  Kontorarbeid	3.2%	5.8%
  Serviceyrker og annet arbeid	2.7%	5.8%
  Ledere	2.4%	5.5%

  Vis alle

  Oppdatert 2. februar

  Kronekurs

  Kronekursen falt kraftig i vår, og da fra allerede svake nivåer. Både dollar eller euro har vært på historisk svake nivåer, men gjennom mai og juni har kronen kommet tilbake til nivåene før koronakrisen slo inn over norsk økonomi.

  Grunnen til kronesvekkelsen var hovedsakelig todelt.

  Når det er stor usikkerhet for verdensøkonomien, flytter investorer penger til sikre valutaer, som dollar og euro. Det, i tillegg kraftige oljeprisfall, gjør at kronen har tapt seg mye i verdi. For å stabilisere kronekursen kjøpte Norges Bank på et tidspunkt kroner, noe de egentlig sluttet med tidlig på 90-tallet. Utover høsten har kronen beveget seg mye. Gode nyheter som regel har gitt sterkere valutakurs, mens dårlige nyheter har sendt kronekursen ned. 

  Fall i kronekursen gjør at det blir dyrere å kjøpe varer fra utlandet. Det gjør at prisene for en rekke varer stiger, med mindre butikkene tar hele regningen for de økte prisene. På den andre siden gjør den svake kronekursen at bedrifter som selger varer til utlandet får flere kroner igjen for det de selger.

  10.4703

  Dagens kurs

  € EUR

  8.5326

  Dagens kurs

  $ USD

  Euro (EUR)

  Amerikanske dollar (USD)

  Høye tall på indeksen betyr at kronen svekkes.

  Oppdatert 31. desember

  Norge handler ikke bare med land som bruker euro eller amerikanske dollar. For å se hvordan kronen utvikler seg mot våre viktigste handelspartnere, brukes den importveide kronekursindeksen. Det er en sammensetning av utviklingen av 44 valutaer sammenlignet med den norske kronen. Indeksen viser at norsk valuta har svekket seg kraftig mot våre handelspartnere den siste tiden.

  Importveid Kronekurs

  Høye tall på indeksen betyr at kronen svekkes.

  Renten

  For å svare på de økonomiske konsekvensene fra koronaviruset, kuttet Norges Bank 20. mars styringsrenten til 0 prosent – det laveste på 200 år. Begrunnelsen for å kutte renten er å hjelpe bedrifter og personer som vil slite med å betale gjelden når de mister inntekter. 

  Det betyr at folk får lavere utgifter til boliglån, men også at bankinnskuddene vokser mindre.  

  Selv om Norges Bank har kuttet renten med hele 1,25 prosent på knappe to uker, betyr det ikke at privatkunder og bedrifter får like mye i rentekutt. 

  Oslo Børs

  Koronaviruset utløste store børsfall verden over – og Oslo Børs var ikke noe unntak. Økonomien bremser kraftig på grunn av tiltakene som gjøres for å bremse smitte, noe som gjør at mange selskaper tjener mindre penger. 

  Før børsfallet for alvor tok til i slutten av februar, var Hovedindeksen på Oslo Børs på det høyeste nivået noensinne. De voldsomme fallene spiste opp mer eller mindre hele oppgangen fra de siste fem årene. Store deler av fallene ble raskt hentet inn igjen fra bunnen i midten av mars, selv om det er et stykke igjen til toppen fra januar for de fleste børsindeksene. 

  At børsene verden over har steget kraftig de siste månedene, begrunnes blant annet med tro på en rask gjenninnhenting for økonomien. Rekordlave renter gjør at det er mye penger i omløp og få alternativer til å investere i aksjer. 

  Oljeprisen

  Oljeprisen har falt kraftig i kjølvannet av koronavirusutbruddet. Koronaviruset gjør at behovet for olje har blitt mindre i verden, da vi reiser mindre og kjøper færre varer. Samtidig økte oljeproduksjonen, etter at Russland og Saudi-Arabia havnet i priskrig. Landene i OPEC+ ble senere enige om å redusere oljeproduksjonen kraftig.

  Etter bunnen på under 20 dollar fatet i slutten av april, har oljeprisen stabilisert seg på rundt 40 dollar fatet. Det er likevel er godt stykke under normalen de siste årene. 

  For norsk økonomi er en svak oljepris dårlig nytt. I februar kom nemlig halvparten av alle Norges eksportinntekter fra olje og gass, viser tall fra SSB. Den lave oljeprisen gjør at oljeselskapene tjener langt mindre penger enn før. Flere selskaper varsler kutt i investeringene, som rammer selskapene som leverer tjenester til næringen. For å få oljeselskapene til å investere, har Stortinget vedtatt en egen krisepakke for næringen. 

  Hva med lommeboken din?

  Stor usikkerhet om hvordan koronaviruset vil spre seg og hvilke tiltak som blir innført, gjør det vanskelig å spå hvordan økonomien vil utvikle seg fremover. Etter et kraftig BNP-fall i vår, har noe av fallet blitt gjeninnhentet igjen i sommer. Norges økonomi er likevel klart under nivåene ved inngangen av 2020. 

  En av konsekvensene usikkerheten fra koronapandemien ga, var at lønnsoppgjøret ble utsatt fra vår til høst. Fasiten etter frontfagsforhandlingene i industrien, som setter rammen for alle andre lønnsoppgjør, er en lønnsvekst på 1,7 prosent. Det er rett over den ventede prisveksten på 1,4 prosent. 

  Den største delen av formuen til folk flest er boligen de eier. Så langt har boligprisene styrket seg, etter at prisene gikk ned i mars. Mye av dette tilskrives at Norges Bank kuttet styringsrenten til 0, og bankene har innført avdragsfrihet for kunder som sliter.

  Spørsmål og svar

  Personlig økonomi

  • Jeg sparer til pensjon gjennom et fond i banken, men de siste ukene har fondet falt mye i verdi. Bør jeg være nervøs for pensjonen min?
  • Jeg har en årslønn på 480.000 kroner i året, og blir trolig permittert på grunn av korona. Hvor mye vil jeg da få i inntekt?
  • Hei! Kan jeg ta en midlertidig jobb i helsevesenet mens jeg er permittert fra min vanlige jobb på grunn av korona?