Norsk næringsliv ble hardt rammet da landet ble mer eller mindre stengt 12. mars, for å få kontroll på spredningen av koronaviruset. For å hjelpe kriserammede bedrifter kom Stortinget med en kompensasjonsordning for næringslivet (se faktaboks).
18.749 bedrifter hadde 8. mai fått til sammen fått 870 millioner kroner i støtte til å dekke faste, uunngåelige utgifter, viser Skatteetatens tall.
Nå opplyser Skatteetaten til NRK at 7986 – rett i underkant av en tredjedel av bedriftene som har søkt – samtidig har fått tommelen ned.
Og rundt 1000 saker er fremdeles til behandling.
Det kan være flere årsaker til at søknadene avslås:
– En årsak kan være at foretaket ikke oppfyller alle kriterier for å kunne motta tilskudd fra kompensasjonsordningen, eller at søknaden har mangelfulle opplysninger. Det er mulig å søke på nytt, og det er mulig å klage på avslag. Klagefristen er satt til seks uker, sier Anne Kjørholt, som er seksjonssjef i Skatteetaten.
69 tips om utnyttelse
Skatteetaten opplyser at har fått inn 69 tips om virksomheter som mistenkes for å ville utnytte kompensasjonsordningen.
I utgangspunktet er søknadsprosessen automatisert, der bedriftene selv oppgir tall for egen virksomhet. Søknadene behandles fortløpende, og utbetalingen skjer normalt to til tre dager etter godkjenning.
Dersom søknadene i den automatiske søknadsprosessen blir fanget opp av filtrene i systemet, blir de plukket ut til manuell saksbehandling.
- LES OGSÅ: Slik rammes norsk økonomi av korona
– Noen av disse kriteriene er blant annet basert på etterretning og analyser der vi tror risikoen for misbruk er størst. Vi kryssjekker opplysningene som oppgis i søknaden mot ulike registre og andre kilder, som for eksempel opplysninger om næringstype, selskapstype, inntekts- og kostnadsgrunnlag og så videre.
Hvor mange saker som er sendt til manuell behandling, vil ikke Skatteetaten gå ut med offentlig.
– Kontrollene gjennomføres av ansatte med spisskompetanse, ansatte som gjør sitt arbeid på grunnlag av analyser, tips og rik tilgang til informasjon om virksomheter. Det gjennomføres kontroller før og etter utbetaling, sier Kjørholt.
- Har du tips om uheldige utslag eller juks med kompensasjonsordningen? Ta gjerne kontakt på fredrik.kampevoll@nrk.no eller telefon/Signal +47 417 67 111.
– Opplever en ansvarlighet
Hovedvekten av pengene i kompensasjonsordningen har gått til varehandel, overnatting, servering og personlig tjenesteyting – som frisører og massører.
Mange av disse bedriftene er organisert i hovedorganisasjonen Virke.
De sitter ikke på noe informasjon om utbredt juks blant bedriftene, sier direktør Ivar Horneland Kristensen.
– Jeg opplever en ansvarlighet, og det tror jeg de fleste bedriftsledere kjenner på. Dette er fellesskapets midler som skal brukes. Og så er det tydelige krav til kontroll og etterkontroll, slik at de useriøse blir fanget opp.
– Det er selvsagt uheldig for den enkelte bedrift som opplever å ikke få hjelp til å dekke faste uunngåelige kostnader, sier han om at en av tre selskaper har fått avslag på søknaden om støtte.
- Samtidig betyr det også at to av tre faktisk får hjelp, og det er gledelig.
ANDEL AV ARBEIDSSTYRKEN | ARBEIDSLEDIGE
FØR KORONA | ARBEIDSLEDIGE
ETTER KORONA |
---|---|---|
Reiseliv og transport | 3.4%
| 13.6%
|
Butikk- og salgsarbeid | 2.9%
| 6.8%
|
Kontorarbeid | 3.2%
| 5.8%
|
Serviceyrker og annet arbeid | 2.7%
| 5.8%
|
Ledere | 2.4%
| 5.5%
|