Har du «datoskrekk»? Forbrukerne står for 60 prosent av matsvinnet i Norge

Fredag skrev regjeringen og en rekke aktører i matbransjen under en avtale som har som mål å halvere matsvinnet i Norge innen 2030.

– Dette er så langt unikt i verden. Det er ingen andre land som er i nærheten av å ha en så omfattende og ambisiøs avtale om å redusere matsvinn, sier klima- og miljøminister Vidar Helgesen til NRK.

Hvert år kaster norske forbrukere 217.000 tonn mat, ifølge beregninger fra Matvett, som er matvarebransjens selskap for å forebygge og redusere matsvinn. Det er over 60 prosent av det totale matsvinnet.

– Det vil si at hver åttende handlepose går rett i søpla og at vi i gjennomsnitt kaster 42,3 kilo mat hver i året, sier kommunikasjonssjef i Matvett, Anne Marie Schrøder.

• Vil nekte butikkene å kaste mat

Rester går i søpla

Det vi kaster mest av er måltidsrester, direkte fra tallerkenen eller gryta.

– Vi kaster også mye brød, frukt og grønt, meierivarer, ferske kjøtt- og fiskeprodukter og brød. Selv om brødsvinnet er redusert med 40 prosent fra 2010 til 2015, kaster husholdningene fortsatt 100.000 brød om dagen.

Ifølge Matvett kastes 42 prosent av maten fordi den har gått ut på dato.

– Ikke alle er klar over at «best før» ikke betyr at maten ikke kan spises etter denne datoren. Derfor må bransjen jobbe med å bevisstgjøre forbrukerne, sier Schrøder.

– Lukt og smak på maten

Ifølge Mattilsynet er det ikke farlig å spise mat som er utgått på dato hvis den er merket «best før»

– Men matvarer med overskredet «siste forbruksdag» ikke må spises. I motsetning til «best før» er denne merkingen forbeholdt matvarer som kan bli helsefarlig allerede ved kortvarig feil oppbevaring eller overskredet holdbarhetsdato, sier seniorrådgiver Atle Wold i Mattilsynet.

Klima- og miljøminister Helgesen er blant dem som ikke lar maten gå rett i søpla selv om «best før»- datoen er passert.

– I dag tidlig drakk jeg melk som hadde utløpsdato 14. juni, og det fungerte helt utmerket. Det forteller oss at vi må stole mer på lukte- og smakssansen vår og ikke bare på datostemplingen, sier statsråden.

• Nå får du kjøpe snåle grønnsaker

– Ikke konkret nok

Fredagens avtale ble undertegnet av fem departementet og tolv bransjeorganisasjoner.

Organisasjonen Framtiden i våre hender mener avtalen ikke er konkret nok selv om målsettingen og intensjonene er gode.

– Avtalen sikrer ikke åpenhet om matsvinn for de enkelte aktørene. Det er en vesentlig svakhet. Vi kommer ikke til å få vite hvor mye Coop, Norgesgruppen eller REMA kaster på bakgrunn av denne avtalen. Dermed blir det også vanskelig å ansvarliggjøre enkeltaktørene, sier Håkon Lindahl, fagsjef i Klima- og miljøavdelingen i organisasjonen, til NTB.

NRK TV - FBI redder høna