Grønne aksjefond stuper: – Nesten ikke en krone i inntekt

Grønne aksjefond var blant fjorårets store vinnere. Nå er situasjonen snudd på hodet. Ekspertene er skeptiske, og ser likheter med dotcom-boblen i 2000.

FREVAR - Fredrikstad Vann, Avløp og Renovasjonsforetak

Grønne fond hadde en kjempevekst i fjor. I år sliter de med å levere like god avkastning.

Foto: Thorfinn Bekkelund / Samfoto

Grønne fond, aksjefond som investerer i selskaper innenfor fornybare områder som solkraft, vindkraft og hydrogen, var blant fjorårets heteste trender på finansmarkedet.

Blant de 10 aksjefondene nordmenn så mest på i fjor på finansguiden Morningstar var 3 av disse grønne. I september ble det grønne aksjefondet Handelsbanken Bærekraftig Energi omtalt som Norges beste aksjefond av E24, og endte opp med en avkastning på 127 % i 2020.

I år har fondet imidlertid opplevd en dramatisk reduksjon. Så langt i år har fondet en negativ avkastning på 1,6 %.

Et annet fond som virkelig var i vinden i fjor var Storebrand Fornybar Energi, som mer enn doblet seg under pandemiåret. Nå har imidlertid vinden snudd, og så langt i år er fondet ned 10,2 %. Det er nest svakest på avkastningslisten til verdipapirfondenes forening, kun slått av XACT OBX BEAR, med en negativ avkastning på over 28 prosent så langt i 2021.

– Nesten ikke en krone i inntekt

Investeringsdirektør og fondsforvalter i Nordea, Robert Næss, er tydelig på hvorfor de populære grønne fondene nå har fått seg en knekk. Han mener mange av selskapene i fondene plasserte penger i var svært høyt priset i fjor – og at de fortsatt er dyre.

– Jeg er skeptisk til de grønne vekstselskapene. Selv om mange av de grønne selskapene har hatt svak kursutvikling i det siste så er det ikke sånn at de har blitt råbillige. De har fortsatt ikke noe særlig inntjening, sier Næss.

Han sikter til at mange av selskapene i de grønne fondene er såkalte vekstselskaper; selskaper som er verdsatt høyt i forhold til hvor mye penger de tjener.

Mange av disse vekstselskapene er notert på markedsplassen Euronext Growth, der kravene for notering regnes som lavere enn på Oslo Børs. Det mener Næss er et faresignal.

Robert Næss er investeringsdirektør i Nordea Investment Management

Investeringsdirektør og fondsforvalter i Nordea, Robert Næss.

Foto: Nordea

– Hvis du summerer selskapene på Euronext Growth, så er det nesten ikke en krone i inntekt. For oppstartsselskapene er det vesentlig lettere å bruke penger enn å faktisk tjene dem.

– Forventet å tape penger i flere år fremover

Næss får støtte fra Peter Warren, tidligere fondsforvalter og finansblogger. Også han mener vekstselskapene som inngår i de grønne fondenes porteføljer er priset for høyt, og at prisene nå er korrigert.

– Mer enn halvparten av selskapene på Euronext Growth har nedgang i år, rett og slett fordi de var priset for høyt. Mange av disse selskapene er nye vekstselskaper som kommer inn, og som ikke tjener penger. Tvert imot, mange av selskapene er forventet å tape penger i flere år fremover, sier Warren.

Warren mener verdsettelsen av vekstselskapene er overdreven, og trekker paralleller til dotcom-boblen i 2000.

– Man håper at disse selskapene har funnet den hellige gral eller liknende som gjør at de vil tjene mye penger i fremtiden.

Han legger til at vekstselskapene er ekstra sårbare for renteendringer, og at det også har bidratt til nedgang i år.

– Selskaper som baserer seg på fremtidig inntjening er ekstra sårbare for endring i renten. Både fordi selskapene må klare å finansiere seg før de tjener penger, men også fordi pengene de eventuelt vil tjene vil være mindre verdt i dag ved en renteoppgang.

Peter Warren, investeringsdirektør i Warren Capital AS

Peter Warren, tidligere fondsforvalter og finansblogger.

Foto: Johan B. Sættem

Frykt for inflasjon og renter

Fondsforvalteren i Handelsbanken Bærekraftig Energi, Patric Lindqvist, erkjenner et tøffere år så langt for fondet. Han mener likevel at området er utrolig spennende, og at det gjelder å tenke langsiktig.

– Klima er jo en trend som er ekstremt langsiktig og unik. Det her er noe som må vokse 3 til 5 ganger raskere enn BNP i 20–30 år for at vi skal klare klimautfordringene.

I likhet med Warren mener Lindqvist at renteøkningen har svekket vekstaksjene dette halvåret.

– Nå har rentenivået vokst, særlig i USA. Det innebærer at verdien av fremtidige gevinster blir lavere. Fordi verdien på vekstaksjer bygger på fremtidig gevinst, vil verdien falle om man har en høyere rente, understreker Lindqvist.

Patric Lindqvist, fondsforvalter i Handelsbanken

Fondsforvalter i Handelsbanken Bærekraftig Energi, Patric Lindqvist.

Foto: Handelsbanken

Investeringsdirektør i Storebrand, Bård Bringedal, forteller til NRK at årsaken til nedgangen i Storebrand Fornybar Energi er sammensatt, og at mange av selskapene i sektoren har blitt truffet av frykten for økt inflasjon og renter.

– Fornybar energisektoren opplevde en voldsom vekst i 2020, og både avkastningen og innflyt i vårt Fornybar Energi-fond var meget sterk i 2020. Denne sektoren har vært mer volatil i år, og det er ikke unaturlig med en korreksjon fra så høye nivåer.

Bringedal er positiv til videre vekst.

– Det er sterke trender, blant annet kommende reguleringer og stadig økende fokus på klimamål fra myndigheter, som gjør at fremtidsutsiktene for grønne aksjer spesifikt og selskaper som tilbyr løsninger på bærekraftsutfordringene generelt, er svært gode og vil bli forsterket i tiden fremover, avslutter han.

Bård Bringedal, Storebrand

Investeringsdirektør i Storebrand, Bård Bringedal.

Foto: CF Wesenberg CF-WESENBERG / CF-WESENBERG, CF Wesenberg

Grønn trend

Ifølge halvårsrapporten fra verdipapirfondenes forening har fondssparere kjøpt aksjefond for 19 milliarder hittil i år.

Både Warren og Næss deler sine anbefalinger til investeringsvillige nordmenn som vurderer grønne fond.

– Jeg regner med at de fleste er langsiktige når de putter pengene sine i aksjefond. Og det må man jo være. Når du sparer i aksjer bør du ha en lang tidshorisont, helst på 10 år eller mer, sier Warren.

– Se på hvilken type selskaper fondene har. Om det er mange av selskapene som baserer seg på fremtidig inntjening, så kan det kanskje være vanskelig å få avkastning på fondet på sikt, supplerer Næss.

Samtidig ser Warren et potensial i grønne selskaper, og viser til det stadig økende fokuset på bærekraft og fornybar energi.

– Jeg tror det er et sterkt behov for grønne selskaper, og trenden er jo i deres favør. Samtidig må de bevise at de har livets rett. De må komme på mer normale prisnivåer. Eller så må inntjeningen deres opp, avslutter Warren.

Lindqvist er også positiv til fremtiden for grønne selskaper.

– Vi er utvilsomt positive til den langsiktige utviklingen. Det finnes få saker i verden som må vokse. Dette er et av områdene som må det.

Lyspunkt

AKTUELT NÅ

SISTE NYTT

Siste meldinger