Regjeringen varsler 109 millioner kroner ekstra til beredskap

Nettbrett i politibilene, bedre varslingssystemer, felles nødnummer og mer politi er regjeringens svar på den knusende 22. juli-kritikken. Men den store IKT-satsingen uteblir.

Grete Faremo

Justisminister Grete Faremo forteller at regjeringen går inn for minimumsbemanning ved politiets operasjonssentraler.

Foto: Solum, Stian Lysberg / NTB scanpix

Regjeringen la i dag frem hvordan de skal bøte på beredskapssvikten 22. juli-kommisjonen avdekket. Med 109 friske millioner skal de rødgrønne styrke terrorberedskapen i Norge.

– Det er ikke vanlig å bevilge penger i mars, men nå gjør vi det. Vi trenger tempo og gjennomføringskraft, sier statsminister Jens Stoltenberg om ekstrapotten med penger.

Pengene skal blant annet gå til en nasjonal politioperativ sentral, et nytt system for masseinnkalling av politimannskap, mer politifolk, nettbrett i politibiler og et prøveprosjekt for felles nødnummer.

Slik fordeler regjeringa de ekstra beredskapspengene i 2013:

  • 77,8 millioner til tiltak for å styrke grunnbemanningen i politiet.
  • 11,5 millioner til å styrke IKT-systemene til PST.
  • 5,2 millioner til frivillige redningsorganisasjoner slik at de kan ta ibruk nødnettet.
  • 12 millioner kroner til gradert samband for departementene og Fylkesmannen.
  • 2,52 millioner til å etablere militær helikopterberedskap i Nord-Norge.

– Nytt riksalarmsystem

Justisminister Grete Faremo og statsminister Jens Stoltenberg valgte å legge fram stortingsmeldingen om terrorberedskap på Politihøgskolen i Oslo.

Og det var nettopp politiet som fikk brorparten av beredskapsmidlene regjeringa delte ut i dag.

– Det er ikke bare spesialenheter skal løse beredskapen. Det vanlige politiet må også kunne håndtere skarpe situasjoner. Da må vi også stille nok ressurser til rådighet slik at politiet skal kunne håndtere hendelser i hele landet, sier Faremo.

Regjeringen går inn for minimumsbemanning på politiets operasjonssentraler med aldri mindre enn to på jobb i de minste politidistriktene og tre på jobb i de mellomstore politidistriktene.

I meldingen står det at et nytt riksalarmsystem skal være på plass allerede i april i år.

Ingen massiv IKT-satsing

Men regjeringa sitter fortsatt på gjerdet når det gjelder de store IKT-satsingene i politiet.

I årevis har Riksrevisjonen og andre påpekt et skrikende behov for bedre og mer effektive dataløsninger i politietaten.

Fortsatt kan ikke straffeloven fra 2005 implementeres fordi IKT-løsningene er for dårlige. Politipatruljer kan ikke motta tekst, bilder eller kartopplysninger mens de er ute på oppdrag.

– Vi må gjøre dette på en grundig måte, vi må bygge kompetanse, og vi må sikre at vi velger de riktige løsninger, sier Faremo.

I mellomtiden bevilger regjeringen ti millioner til nettbrett i politibilene for å bedre politiets kommunikasjon.

På spørsmål om dette er svaret på de store IKT-svakhetene Gjørv-rapporten, svarer Faremo at nettbrett alene ikke er svaret og viser til det såkalte merverdiprogrammet i Politidirektoratet.

Programmet skal ifølge regjeringa «fornye den samlede IKT-støtte til politiets arbeid med straffesaker og øvrig kriminalitetsbekjempelse».

Samtidig understreker Faremo at utredninger har vist at norsk politi bruker betydelige ressurser på IKT, sammenlignet med andre land og sektorer. Hun sier politiet ikke har en utnytting av ny teknologi som man bør kunne forvente.

– Gjørv-kommisjonen sa at det var gjort mange investeringer i IKT, men de fungerte ikke etter hensikten. Samtidig var ikke kompetansen slik den burde ha vært, sier Faremo.

– Terroren angrep tryggheten vår

Ifølge statsminister Jens Stoltenberg viser stortingsmeldingen som ble lansert onsdag at regjeringa skal gjøre alt de kan for å øke beredskapen.

– Norge er et trygt land, det er det fineste ved landet vår. Det angrep terroren. Det vil vi ikke finne oss i, sier Stoltenberg.

Statsministeren sier så at vi aldri kan ha 100 prosent trygghet, og at man derfor har måttet avveie tiltak opp mot frihet og personvern.

– Vi ventet ikke med å starte arbeidet til denne meldingen. Mange tiltak er allerede gjennomført, sier Stoltenberg.

(Artikkelen fortsetter)

stoltenberg

Statsminister Jens Stoltenberg sier han vil gjøre Norge til et så trygt land som mulig.

Foto: Solum, Stian Lysberg / NTB scanpix

– Klarte ikke å beskytte mot terror

Den 482 sider lange rapporten fra 22. juli-kommisjonen slo fast at myndighetene ikke maktet å beskytte egne borgere da terroren rammet Norge.

Kommisjonen kom med 31 konkrete anbefalinger for å bedre svakhetene, og kommisjonsleder Alexandra Bech Gjørv sa klart at det haster å få gjennomført tiltakene da hun la fram rapporten.

Blant de viktigste anbefalingene var å gjøre det straffbart å motta terrortrening, forby halvautomatiske våpen, styrke kontroll med våpen og kjemikalier, sørge for å bedre politiets kompetanse til å løse skarpe oppdrag, styrke operasjonssentralene samt få en robust helikoptertjeneste i Oslo politidistrikt.

Samtidig var kommisjonens viktigste anbefaling å endre kulturen og holdningene til sikkerhet, beredskap og gjennomføringsevne hos ledere på alle nivåer i forvaltningen.

Alexandra Bech Gjørv legger fram 22. juli-kommisjonens rapport

VIDEO FRA DA RAPPORTEN BLE LAGT FREM I FJOR: – Angrepet mot regjeringskvartalet kunne ha vært forhindret, ifølge kommisjonen.

SISTE NYTT

Siste meldinger