Går mot borgerlig ikke-angrepspakt

– Dette bildet er enormt viktig. Jeg tror nesten ikke man kan overvurdere hvor viktig det er, sier avtroppende leder i Unge Høyre, Henrik Asheim.

Bildet han snakker om viser podiet under Unge Høyres lunsjseminar på Høyres landsmøtet.

Les også: Vil vise Erna som en norsk Merkel
Les også: – Historisk linjeskifte i Venstre
Les også: Opposisjonen presenterer felles næringslivspolitikk

Der sitter KrFs Kjell Ingolf Ropstad, Venstres nestleder Ola Elvestuen, Høyres nestleder Bent Høie og Frps finanspolitiske talsmann Ketil Solvik-Olsen sammen og snakker om et felles borgerlig alternativ med en felles borgerlig politikk ved neste stortingsvalg.

Og de bruker ord som «felles visjon», «tillit», «godt samarbeid», «sammen» og «i vår interesse».

Etter seminaret smiler Høie fra øre til øre.

– Stemningen på borgerlig side er bedre enn jeg kan huske, og vi ser også fra dag til dag i Stortinget at disse fire partiene oftere og oftere blir enige i saker, sier han.

Samtidig viser meningsmålingen for mai i NRK et klart borgerlig flertall, og at stadig flere ønsker seg Erna Solberg som statsminister.

Den gode stemningen på borgerlig side er imidlertid ikke noen selvfølge.

Ungdom med bro over gammel mistro

For samarbeid på borgerlig side har historisk sett vært lettere sagt enn gjort i Norge. I 2009 endte det i en krangel om hvem Høyre skulle velge som samarbeidspartner, og hvem som ikke ville sitte i regjering med Frp.

Nå får de borgerlige partienes ungdomsorganisasjoner mye av æren for at samarbeidsklimaet har gått fra vinter til vår.

– Ungdomspartiene på borgerlig side, og samarbeidet mellom dem, har vært veldig viktig i prosessen ettersom ingen i disse organisasjonene har hatt langvarige fiendskap inn i andre partier, sier Solvik-Olsen.

Hans eget parti kjenner fortsatt bitterhet over den behandlingen de mener Høyre, KrF og Venstre i regjering har gitt Frp.

– Da ble Frp sett på som rent stemmekveg, og statsminister Kjell Magne Bondevik gikk like gjerne til Ap for å få gjennomslag som å forhandle med oss. Ungdomspartiene har ikke samme historikken, og det gjør at de har vært en katalysator og drivkraft i dette arbeidet. Det har også gitt oss den arenaen vi har fått her i dag, sier Solvik-Olsen.

Påtroppende leder i Unge Høyre Paul Joakim Sandøy sier strategien har vært villet fra ungdomspartienes side.

Han forteller om felles sentralstyremøter med ungdomspartiene på borgerlig side og en rekke fellesarrangementer.

– Jeg tror denne debatten har vist at det er ungdommen som ofte må ta initiativ til at disse partiene skal finne tilbake til sin ideologiske fellessjel. Essensen av den sjelen er et åpnere samfunn som styres nedenfra og ikke ovenfra, og at flere folk skal ut i arbeid. Det kom jo tydelig frem her i dag også, sier Sandøy.

Regjeringsskifte jobb nummer én

Men til tross for enighet om selve prosjektet, nemlig å få stablet på bena en borgerlig regjering etter valget i 2013, er det fortsatt områder som skiller partiene.

Det ser de imidlertid ikke som de største problemene.

Mantraet fra podiet er nemlig at jobb nummer én er regjeringsskifte.

Det sier Høyre, det sier Venstre og det sier Frp.

KrF skal avgjøre spørsmålet i september, men Ropstad er klar på hvilken vei han heller; mot et borgerlig alternativ.

– Det er mye felles politikk på borgerlig side i forhold til synet på maktspredning og det å ta utgangspunkt i den enkelte person og ikke systemet, i forhold til næringspolitikken og synet på frivillighet, sier venstremannen Elvestuen.

Det betyr ikke at partiene ikke også skal snakke om ulikhetene seg imellom.

– Det som er viktig med disse møtene er at vi får en felles forståelse for at det viktigste vi gjør er å få til et borgerlig flertall til neste år, og at det er det som er grunnlaget for å få gjennomført egen politikk. Fra Venstres side er hovedpoenget at vi vil ha en ny regjering fordi vi vil gjennomføre vår miljøpolitikk, vår satsing på skole og høyere utdanning, og å få en mer human flyktninge- og asylpolitikk, sier Elvestuen.