– Det at man har hatt et krav om opphold i Norge har gjort det enklere for Nav å føre kontroll, samtidig har det vært enklere for folk å forholde seg til, sier Senterpartiets finanspolitiske talsmann Sigbjørn Gjelsvik.
Mandag ble det klart at 48 personer kan være uskyldig dømt for trygdesvindel fordi Nav har tolket regelverket feil. Rundt 2400 saker kan være feilbehandlet.
Grunnen er at Nav har lagt til grunn en hovedregel om at en trygdemottaker må oppholde seg i Norge for å få utbetalt kontantytelser som arbeidsavklaringspenger, sykepenger og pleiepenger.
EUs trygdeordning slår imidlertid fast at medlemmer av folketrygden som oppholder seg i EU- eller EØS-land har krav på disse ytelsene.
«Overstyrt gjennom EØS-avtalen»
Gjelsvik mener det er viktig at Nav fortsatt skal kunne stille krav til trygdemottakere, og er klar på at trygdeutbetalinger til utlandet bør begrenses.
– Det beste ville vært å fortsatt ha regler om opphold i Norge som det er mulig å få unntak for ut fra helsemessige årsaker eller andre personlige årsaker, sier han.
Han mener EØS-avtalen står i veien for fornuftig norsk politikk, og har satt landet i en situasjon der det ikke er norske folkevalgte som bestemmer hvem som skal ha rett på ulike typer trygdeordninger og på hvilke vilkår.
– Det som har skjedd er jo at vi har blitt overstyrt gjennom EØS-avtalen til at det krav som har blitt stilt ikke er i tråd med EØS-bestemmelsene.
Han mener Stortinget nå må gå nøye inn i saken og finne ut hvor man skal sette grensa.
– For det første så må man rydde opp. Både for alle de som ikke har fått en ordentlig behandling i forhold til gjeldende norsk regelverk, men så må Stortinget finne ut hvordan regelverket skal være fremover.
«Problematisk med lengre opphold»
Gjelsvik får delvis støtte fra stortingsrepresentant for Frp, Helge André Njåstad, som sier det er et politisk mål å begrense trygdeeksport, og at det derfor er naturlig at man nå ser på EØS-avtalen.
– Selve prinsippet om at man skal være i landet når man har tiltak og oppfølging sier seg helt selv at er et helt rimelig krav.
Njåstad understreker at så lenge man har dagens avtale må både forvaltningene og domstolene forholde seg til den, men understreker at det er problematisk hvis trygdemottakere skal kunne oppholde seg i utlandet i lengre perioder.
Stortingspolitiker Helge André Njåstad (Frp).
Foto: Andrea Øien Sæverud / NPK– Kortere opphold har jeg ikke noe problem med, men et lengre opphold så synes jeg det er mer problematisk. Hvordan skal man kunne bli avklart av norsk helsepersonell og Nav, om man ikke er til stede i landet?
– Så her er det absolutt muligheter til å se på hvordan regelverket skal utformes, sånn at man unngår at man betaler ut summer ut av landet.
– Tenker du det som har skjedd nå vil gjøre det vrient å begrense trygdeeksport?
– Ja, på kort sikt så vil det jo det. Men på den andre siden så vil det jo åpne opp for en større debatt senere om hvordan man skal innrette EØS-avtalen for at man skal unngå at det blir masse trygdeeksport. Sånn sett så kan denne skandalen bidra til at man får en større politisk debatt om temaet.
Har lite handlingsrom
I 2011 kom den offentlige utredningen Velferd og migrasjon som blant annet kartla trygdeeksporten. Arbeidet ble ledet av professor Grete Brochmann i sosiologi og samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo.
Hun sier at EØS-avtalen og EUs ønske om at bevegelighet gjør det vanskelig å nekte personer å ta med seg velferdsgodene over grensene.
– Vi fant at handlingsrommet var minimalt. Grunnen til det er at muligheten til å ta med seg rettigheter og velferdsgoder står sentralt i EU-retten. De er opptatt av å legge til rette for mobilitet, sier Brochmann til NRK.
Professor Grete Brochmann ledet utvalget som blant annet så på trygdeeksport i 2011.
Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpixI stedet for å prøve å nekte folk å ta med seg støtteordninger til utlandet, foreslo utvalget at man i stedet burde se på innretningen på støtteordningene.
– Vi så på forskjellige grep som kunne gjøres, som å forsøke å dreie støtteordninger over fra kontantoverføringer til tjenester. Man kan ikke eksportere tjenester, så dersom man hadde justert kontantoverføringene der det er mulig, kunne det ha en viss effekt, sier hun.
