Kreftsyke Marianne i retten: – Håper jeg ser sluttspurten

Hvilken erstatning har du krav på om staten feilaktig dømmer deg til fengsel og stempler deg som svindler? Det skal Oslo tingrett bestemme i det foreløpig siste oppgjøret etter trygdeskandalen.

Tre uføretrygdede personer har gått til sak – de krever en høyere oppreisning enn det staten har gitt.

Resultatet kan få betydning for alle de andre som har vært rammet av trygdeskandalen, som ble avdekket i 2019.

86 personer ble uriktig dømt. Feilen har berørt minst 7500 mennesker.

Dømt til fengsel

To av saksøkerne, Marianne Evensen og Rune Halseth, sonet henholdsvis 61 og 75 dager i fengsel etter å ha blitt feilaktig dømt for trygdesvindel.

Marianne Evensen sier det viktigste ikke er pengene hun kan få i oppreisning, men at saken får så store konsekvenser for staten at det ikke vil skje igjen.

– Jeg er veldig glad for at vi er kommet i gang nå. Det eneste jeg håper er at jeg lever såpass lenge at jeg ser sluttspurten på dette, sier Evensen.

Hun sier hun ikke er veldig forhåpningsfull.

Den tidligere langtransportsjåføren har uhelbredelig kreft i spiserøret.

– Når jeg er ferdig med denne uka her, så går jeg rett på cellegiftbehandling i Skien.

Frikjent

Evensen sier hun har familie som støtter henne. Samholdet i organisasjonen Nav-oppryddingen er også viktig.

Etter mye plager av fibromyalgi og kols på 2000-tallet måtte hun slutte som sjåfør. I 2012 fikk hun innvilget arbeidsavklaringspenger (AAP).

Et opphold i Danmark førte til at hun ble etterforsket og dømt.

Så viste det seg at Nav hadde tatt feil, og hun ble frikjent i november 2021. Men Evensen kjemper fortsatt for en høyere oppreisning.

– Det er beintøft. Normalt må jeg hvile flere ganger om dagen. Jeg har vært nødt til å koble ut absolutt alt annet enn det om skjer her nå, sier Evensen.

Mener norske myndigheter må rydde opp

Saken i Oslo tingrett handler hovedsakelig om såkalte ikke-økonomiske tap, altså den krenkelsen eller lidelsen ofrene for trygdeskandalen er påført.

– Denne saken har en enorm størrelse. Dette har pågått over lang tid og berører veldig mange mennesker, sier advokat Bjørn Kvernberg for organisasjonen Nav-oppryddingen.

Da saken startet mandag morgen, pekte advokat Kvernberg på de tre saksøkerne som sitter bak ham.

– Disse må bære den tunge byrden å gå til dere og be om rettferdighet, sier han henvendt til de tre dommerne.

– Her sitter staten med enorme ressurser og de vil ikke gjøre mer, sier han og peker på Regjeringsadvokaten på de andre siden av rettssalen.

Rett før dommerne kom inn, hilste Rune Halseth på noen av de fremmøtte i sal 250 i Oslo tingrett.

– Takk for at dere gjør dette. Vi andre orker ikke, sier en av tilhørerne i salen.

– Vi gjør det for alle, lover Rune Halseth.

Halseth har fortalt at han sonet sammen med drapsmenn, og at straffen gjorde ham sykere.

Ofrene for rettsskandalen er senere blitt frikjent. Staten har erkjent feil, og har gitt 100.000 og 150.000 kroner i oppreisning til Evensen og Halseth.

Altfor lite, mener saksøkerne.

– De har ødelagt mennesker. Vi har opplevd å bli trakassert av den norske stat. Vi er blitt forfulgt i mange år, sier Halseth på vei inn til rettssalen.

Hemmelig regjeringsrapport

For at saksøkerne skal vinne fram med sitt krav, kan det bli avgjørende om staten har handlet grovt uaktsomt eller med forsett – altså at dette ble gjort med viten og vilje.

Advokat Bjørn Kvernberg i Nav-oppryddingen mener departementet visste at regelverket var i strid med EØS-avtalen.

Han viser til en intern regjeringsrapport fra 2014 som han mener klargjorde dette. Likevel fortsatt det han omtaler som «forfølgelse av trygdede».

– Større bevissthet rundt et lovbrudd enn dette, mener jeg som fagperson det er vanskelig å finne, sier Kvernberg.

Den interne regjeringsrapporten fra 2014 var lenge hemmeligholdt, men ble frigitt i en sladdet versjon i november i fjor.

Skylder på dårlig kommunikasjon

Advokat David Magnus Myr hos Regjeringsadvokaten sier EØS-feilen har vært gjenstand for omfattende gransking.

Myr mener det ikke er noe som tyder på at noen med viten og vilje praktiserte reglene på en måte som var i strid med EØS-reglene.

– Det er ikke holdepunkter for at noen i departementet visste om Navs praksis før mye senere, sier Myr til NRK.

– Så etter deres syn hadde Nav en praksis som var feil, men informasjonen som regjeringen hadde tilfløt ikke Nav?

– Ja, du kan si det sånn at informasjon om Navs praksis ikke tilfløt departementet, og departementets lovforståelse ikke tilfløt Nav.

– Så det koker ned til at dere mener det var dårlig kommunikasjon, men ikke grovt uaktsomt eller forsettlig?

– Det er ingen holdepunkter for at noen ønsket at dette skulle skje. Det er ingen som ønsker at noen skal komme i fengsel uten at det er grunnlag for det, svarer Myr.