Frykter migrasjonspakten vil bli misbrukt av andre partier

Fra før av har USA, Østerrike, Bulgaria, Kroatia, Tsjekkia, Estland, Polen, Sveits, Israel og Ungarn alle sagt nei til pakten som skal vedtas på et toppmøte i Marrakech 10. desember.

I Norge har statsminister Erna Solbergs (H) regjering sluttet seg til migrasjonsavtalen, men Frp tok har sagt at de ikke vil være med.

Ikke juridisk bindende

Stortingsrepresentant Jon Helgheim (Frp) mener pakten er diffus, lite konkret og inneholder en rekke uheldige formuleringer.

– I dag sitter vi med beina godt plantet i en rekke internasjonale avtaler og konvensjoner. De binder oss ofte på hender og føtter når vi skal gjøre innstramminger i norsk innvandringspolitikk, sier Helgheim til NRK.

Selv om pakten ikke er juridisk bindende og omtales som et «rammeverk» for hvordan medlemslandene skal samarbeide i migrasjonsspørsmål, mener Helgheim at den kan bli misbrukt.

– Vi vet at det er sterke krefter i Norge som ønsker å myke opp innvandringspolitikken, og de vil finne mange påskudd i denne avtalen for å gjøre det, sier Helgheim.

Helgheim ønsker seg i stedet en internasjonal avtale som setter en standard for hvilke tiltak og rettigheter man skal gi innvandrere.

– Da tror jeg den standarden hadde blitt lagt langt lavere enn det vi ligger på i Norge.
Da kunne Norge senket standarden mye og andre land fått den opp, sånn at det ikke hadde blitt så attraktivt å reise over halve kloden for å komme til Norge.

– Blåser i forpliktelser

Stortingsrepresentant Guri Melby (V) mener FNs migrantpakt nettopp svarer på Helgheims ønsker om tydelige standarder.

– Den anerkjenner at migrasjon er en stor utfordring og at det er over 258 millioner mennesker på flukt. Det er vi nødt til å håndtere og da er det bedre at vi greier å gjøre det på en regulert og noenlunde samstemt måte på tvers av landegrensene, sier Melby.

Melby trekker fram returnering av folk som har fått avslag på oppholdstillatelse i Norge.

– Da trenger vi samarbeid med andre land. Denne avtalen gir et bedre utgangspunkt for å ha dialog om retur med alle de landene vi ikke har returavtale med i dag, sier Melby.

Helgheim mener alle land allerede i dag har forpliktet seg til dette. Han har ingen tro på at de som ikke overholder forpliktelsene i dag vil endre praksis dersom de skriver under på en ny uforpliktende avtale:

– Da ender vi igjen opp med at vestlige land som Norge som alltid er best i klassen til å oppfylle innholdet i slike avtaler, kommer til å gjøre det. De landene som burde ha gjort det, kommer ikke til å gjøre det, frykter Helgheim.