Krever forbud mot bosettervarer: – Israel driter i FN

Regjeringen vedtok i mars en fraråding av handel og næringsvirksomhet med israelske bosettinger. Det førte blant annet til at vinmonopolet stanset alt salg av vin fra israelske bosettinger på Vestbredden og Golanhøydene.

Nå krever Fagforbundet og Norsk Folkehjelp at regjeringen innfører et totalforbud av varer fra israelske bosettinger på de okkuperte områdene i Øst-Jerusalem, Vestbredden og Golanhøydene.

De to organisasjonene forteller NRK at tiden for fordømmelser og frarådinger er over, og at regjeringen nå må forby varer som kan bidra til okkupasjonen.

– Vi ber om at regjeringa strammer opp det vedtaket og den frarådinga de gjorde allerede i mars, med at man nå stopper import av varer fra okkuperte områder, forteller Mette Nord, leder av Fagforbundet.

Hun sier at det er fortsatt mulig å finne varer i norske butikker fra israelske bosettinger, noe Islamsk Råd Norge også har tidligere påstått.

– Vi ser at det er vanskelig for folk å orientere seg om hva som faktisk er fra okkupasjonsområder eller ikke. Derfor er det behov for enda mer tydelighet, og at man nå går fra fraråding til forbud.

– Vil ikke det veldig fort også bety et forbud mot varer fra Israel?

– Det viktigste er de okkuperte områdene. Og her skjer det nå såpass mye vold og drap at vi tenker at Norge kan gjøre det de kan med å stoppe handel med okkupasjonsvarer, forteller Nord.

FN har flere ganger krevd at Israel skal trekke seg ut fra de okkuperte områdene. De mener også at Israel bevisst sulter palestinere i Gaza.

– Israel driter, unnskyld uttrykket, i FN. De bare fortsetter å bygge flere bosettinger. Jeg tenker jo at hvis det er det å gå etter økonomien deres som skal til for å stoppe dem, så må vi i hvert fall begynne med de okkuperte områdene, forteller hun.

Vestbredden

Israelske myndigheter kontrollerer Vestbredden som har vært okkupert av Israel siden 1967, i strid med Folkeretten.

I enkelte områder har palestinere begrenset selvstyre.

Store områder på Vestbredden er dominert av nye israelske bosettinger.

Bildet viser nye boligprosjekter sett i den israelske bosetningen Givat Zeev på Vestbredden 18. juni 2023.

Mer enn 700 000 israelske bosettere bor i mer enn 140 bosetninger.

Vestbredden huser også mer enn 3 millioner palestinere.

Kilde: SNL/FN

Øst-Jerusalem

I løpet av seksdagerskrigen i 1967 okkuperte Israel Øst-Jerusalem.

I 1980 annekterte Israel byen og refererer nå til den som sin «evige og udelelige» hovedstad.

Dette er ikke anerkjent av det internasjonale samfunn, som fortsatt regner områdene som palestinske.

Israelske myndigheter godkjente i desember i fjor bygging av over 1700 nye boliger.

I 2017 anerkjente USAs president Donald Trump Jerusalem som Israels hovedstad.

Bildet viser palestinere som ber fredagsbønn i Øst-Jerusalem, med israelske soldater i bakgrunnen.

Kilde: SNL/NRK

Golanhøydene

Israel okkuperte Golanhøydene fra Syria i 1967, og har siden 1981 hevdet at området er israelsk.

FNs sikkerhetsråd har derimot vedtatt at Golanhøydene tilhører Syria og må leveres tilbake.

Mange syrere som bodde på Golanhøydene måtte flykte etter at Israel tok over.

Siden 1981 har flere tusen israelske bosettere flyttet til området.

I 2019 anerkjente Trump Israels suverenitet over Golanhøydene, en beslutning Joe Biden ikke har gått tilbake på.

Kilde: FN

Gaza

Frem til 2005 var det mer enn 20 israelske bosetninger i Gaza.

De har siden da blitt flyttet på og kontrollen på området ble da gitt over til palestinske myndigheter.

Gaza er ifølge FN regnet som et okkupert område på lik linje med Vestbredden.

I 2007 tok Hamas kontrollen over Gaza.

Det førte til at Israel og Egypt innførte en blokade av Gazastripen.

Mellom 7. oktober 2023 og 3. april 2024 har minst 32 975 palestinere blitt drept på Gazastripen.

Kilde: FN/SNL

Forverret situasjon

Aldri før har flere barn blitt drept på Vestbredden og i okkuperte Øst-Jerusalem, ifølge Unicef.

I tillegg har vilkårlig arrestasjoner av palestinere eskalert siden konflikten mellom Israel og Hamas blusset opp igjen etter angrepet 7. oktober.

Palestinske bønder melder også fra til Norsk Folkehjelp at de israelske bosettere brenner ned deres avlinger og dreper husdyrene deres.

Raymond Johansen er enig i at situasjonen på Vestbredden er alvorlig og at regjeringen må handle.

– Slik situasjonen er nå, så har ikke frarådingen vært tilstrekkelig. Vi er veldig fornøyd med at det ble en fraråding, men fortsatt så handles det fra disse områdene, forteller lederen for Norsk Folkehjelp.

– Hva har det å si for palestinere at israelske bosettinger etableres på Vestbredden?

– Det hindrer en fredelig løsning. Det hindrer en løsning på lang sikt hvor 750 000 mennesker nå bor ulovlig på land som tilhører andre. Og hvis det internasjonale samfunn aksepterer det, så sier man samtidig nei til en langsiktig løsning.

Får støtte fra AUF

– Varer fra okkuperte områder må forbys, sier Emilie Sveva, leder i AUF Buskerud.

Sveva peker på at Israel bryter folkeretten og at de ikke kan tjene penger på å okkupere palestinske områder.

– Da er det selvsagt at vi ikke kan fortsette å kjøpe varer produsert på okkupert jord, sier hun.

AUF går dermed imot sitt eget moderparti i regjering.

Sveva sier at regjeringen har gjort mye riktig, men:

– Vi i AUF mener at vi ikke gjør nok. Vi må anerkjenne Palestina som selvstendig stat, gi mer i bistand og forby varer fra israelske bosettinger. Situasjonen i Palestina fortsetter å forverre seg, da må vi gjøre mer, sier Sveva til NRK.