Frykter import av sæd gir ubegrenset med halvsøsken

– Man har ikke lært av hvordan sæddonasjon ble drevet på 80-tallet. Det virker som om det ikke er noe spesielt at en donor kan gi opphav til en haug med barn, sier Øystein Tandberg.

36-åringen har flere halvsøsken enn de fleste. Et par ganger om dagen sjekker han en app på mobilen for å se om det har «dukket opp» noen flere.

– Bare siden mars har kommet seks nye til, så nå vet jeg om 16 halvsøsken. Sannsynligvis vil det fortsette sånn hele livet mitt.

– Påkjenning å ikke vite

I fjor sendte han ved en tilfeldighet inn en DNA-test til slektsforskningsnettstedet Myheritage. Resultatet avslørte at han var donorbarn og hadde flere halvsøsken. Tanberg ble unnfanget den gang sæddonorene kunne være anonyme og donere sæd i årevis.

• Les også: Vil tilby norske par donoregg fra Finland

Han har ukentlig kontakt med de fleste halvsøsknene gjennom en chattegruppe og videomøter. Søsknene som bor i nærheten av hverandre møtes oftere enn de som bor lenger unna.

– Det har vært veldig hyggelig å få nye søsken, men jeg opplever også et ansvar for å følge dem opp. Jeg gjenopplever egne følelser rundt dette hver gang, og det er en påkjenning som påvirker meg og min families livskvalitet.

Strengere regler for norsk donorsæd

I dag kan hver sæddonor kun gi opphav til barn i maksimalt seks norske familier.

Samtidig importeres betydelige mengder sæd fra utenlandske sædbanker. Da gjelder den samme begrensningen innad i Norge, men det er ingen krav om hvor mange barn den aktuelle donoren kan få utenfor landets grenser.

Øystein Tandberg, som også representerer Foreningen for donorunnfangede i Norge (DUIN), reagerer på det han mener er et stort hull i regelverket.

– Jeg er bekymret for dem som har blitt til med donorsæd de siste årene, og de som er påtenkt, at de vil få det like tøft som jeg har hatt det. Hvordan forteller du et barn at det kan ha hundrevis av halvsøsken rundt om i verden? Den uvitenheten vet jeg det ikke er noe godt å bære på.

Vil ikke regulere

Helsedepartementet har ingen planer om å stramme inn reglene for import av sæd, slik at hver utenlandske sæddonor gir opphav til et begrenset antall barn.

– Vi kan ikke stille denne typen krav til utenlandske virksomheter. Det norske regelverket gjelder for klinikker i Norge, men så vet vi at de fleste utenlandske klinikker også har begrensninger på dette, sier statssekretær i Helsedepartementet, Maria Jahrmann Bjerke.

– Ved eggdonasjon er reglene mye strengere. Norge krever at det kun utføres tre egguttak på hver kvinne, også de som donorer i utlandet. Da kunne dere vel stilt et lignende krav ved sæddonasjon?

– Det er begrunnet av hensynet til kvinnen. Eggdonasjon er et mye større medisinsk inngrep. Det samme hensynet gjelder ikke ved sæddonasjon.

Kan donere til flere sædbanker

Sosialantropolog Martin Eggen Mogseth, bekrefter at det er umulig å vite hvor mange søsken barnet får utenfor Norge hvis det er unnfanget med importert sæd.

– Noen av bankene har grenser for antall barn hver donor kan gi opphav til, for eksempel 10 eller 25, men donorene kan fritt gå til neste sædbank i samme land eller i et annet land og donere mer. Så vidt jeg vet er det ingen internasjonal regulering av dette.

Mogseth har skrevet masteroppgave om donorunnfangede mennesker i California og er nå på utkikk etter en doktorgradsstilling om samme tema. I møte med donorbarna var søsken et gjennomgangstema.

– Endel donorbarn opplever det som unaturlig å få så mange som 20 eller kanskje opp mot 100 søsken. De stiller spørsmål ved om dette kunne skjedd hvis det ikke lå en industri bak som eksporterer sæd»

• Les også: Eggdonasjon tillatt fra 1.januar – men ikke for single

– Voksne settes foran barna

Øystein Tanberg mener hensynet til de barnløse parene kommer foran hensynet til barna, og at reglene bør strammes inn.

– Enten må vi stanse import av sæd, eller sette krav til utenlandske sædbanker om maksgrenser for antall familier totalt sett.