Norge har ingen såkalte genmodifiserte produkter (GMO) i mat og fôr. Bra tenker du? Tenk en gang til.
Alle ledende fagmyndigheter i Norge og ellers i verden sier at risikovurderte GMO-produkter er like trygge og etisk forsvarlige som andre produkter. Likevel betaler samfunnet milliarder av kroner hvert år for å holde matsystemene frie for GMO. Som kartlagt i Genteknologiutvalgets NOU koster GMO-fritt fôr oppdrettsnæringa opp mot 2 milliarder ekstra i året.
For landbruket er summen rundt 300 millioner, sterkt subsidiert med offentlige midler og opprettholdt av en politisk forbudslinje.
Dette er svindyr symbolpolitikk uten reell gevinst.
Dagens pris kan likevel bli småpenger sammenlignet med hva den restriktive GMO-politikken vil koste i møte med nye genredigeringsteknologier som CRISPR.
Disse kan gjøre det raskere, enklere og tryggere å utvikle dyr og planter med bedre helse, velferd, klimaresistens, næringsinnhold og andre egenskaper som er bra for både bonde, dyr og samfunn.
Norge har en stolt avlstradisjon med sunne, friske og produktive husdyr. Avlsselskapene står i fare for å stå igjen på perrongen når internasjonale innovatører nå suser av gårde på CRISPR-toget.
Etter norsk og europeisk lov regnes genredigerte produkter som GMO, selv om de i praksis er like som konvensjonelle produkter. Det betyr at de økonomiske kostnadene knyttet til godkjenning og produksjon av slike produkter vil være uoverstigelige.
I tillegg vil de fleste norske produsenter være skeptiske til å sende produkter på markedet som må merkes som GMO, siden forbrukerne i flere tiår er blitt fortalt at de bør frykte disse tre bokstavene.
I de fleste land utenfor Europa klassifiseres derimot ikke genredigering som GMO, og da blir innovasjonstakten og markedsaksepten mye høyere. Dette er skjev konkurranse i Norges disfavør.
Er dette et fjernt fremtidsscenario? Nei. For Norsvin, som utvikler norsk svinegenetikk for et globalt marked, skjer dette allerede nå. Deres største konkurrent utvikler svin som er resistente mot sykdommen PRRS – en av de største utfordringene for den globale svinenæringa i dag.
I Kina satser staten tungt på utvikling av svin som er resistent mot afrikansk svinepest, en smittesykdom som på ett år førte til et økonomisk tap på 0,78 % av Kinas BNP og som raskt sprer seg over hele verden.
Den nasjonale stoltheten Norsk Rødt Fe (NRF) kan også bli historie dersom ikke avlsselskapet Geno kan ta i bruk genredigering. Graminor, som utvikler nye plantesorter for norske forhold, ønsker tilgang til CRISPR for å utvikle en tørråte-resistent potet.
Den vil både forbrukere og potetbønder ha. Ikke så rart når det bidrar til å spare miljøet for sprøyting og norske bønder for opptil 120 millioner kroner i året. Men dersom det blir klassifisert som GMO, er det ikke aktuelt for Graminor fordi det blir for dyrt.
Da vil det kanskje bli en av de internasjonale utviklerne som leverer genredigerte, tørråte-resistente potetsorter til norske åkre om ikke lenge?
Men de som kanskje er aller mest utsatt, er en av Norges viktigste næringer: lakseoppdrett. Og ironisk nok kan det være norsk forskning som bidrar til å svekke konkurransekraften. Banebrytende CRISPR-forskere ved Havforskningsinstituttet har utviklet en genredigert steril laks som ikke kan krysse seg med villaksen hvis den rømmer.
Dette kan løse ett av de viktigste bærekraftsproblemene til næringa. Denne genredigerte laksen har det dessuten like bra som annen laks, til forskjell fra steril laks utviklet med tidligere metoder, og vil høyst sannsynlig bli svært etterspurt av næringa.
Fordi denne forskningen er finansiert med offentlige midler og forskerne ved Havforskningsinstituttet tar samfunnsansvar på alvor, er funnene både publisert åpent tilgjengelig og ikke patentert. Men så lenge genredigert laks blir klassifisert som GMO i Norge og Europa, vil nok aktører i andre land være først på ballen.
Bli derfor ikke overrasket dersom internasjonale laksegenetikkselskaper snart kommer med en steril laks – basert på norsk forskning – som setter norske selskaper under press.
Og enda verre blir det dersom noen finner ut hvorfor Stillehavslaksen er resistent mot lakselus og klarer å kopiere genetikken over til Atlanterhavslaksen. Dette er et av de heteste forskningsområdene på CRISPR-feltet i dag, både i Norge og internasjonalt.
Norske og europeiske aktører står altså i fare for å tape fordi deres egne politikere spenner bein på dem. Men dette handler ikke bare om næringsinteresser, men også om å ta den vitenskapelige konsensusen på alvor. I Genteknologiutvalgets NOU, lagt frem 6. juni, anbefaler flertallet en rekke regelverksendringer for å tilrettelegge for trygg og bærekraftig bruk av genteknologi.
Signaler tyder på at også EU nå vil gå i en mer liberal retning. Det som kreves er politisk mot og handlekraft.
Det vil være mye bedre å svelge en genmodifisert kamel nå enn å vente til norske aktører er utradert.
Kronikkforfatteren er prosjektleder i Forskningsklyngen NCE Heidner og medlem av GENEinnovate, et forskningssamarbeid for innovasjon innenfor norsk avl. Bedriftene som er omtalt i teksten er medlemmer av konsortiet, men forfatteren skriver for egen regning.
