Hopp til innhold

Listhaug sammenligner klimapolitikken med kommunisme

I sin første tale som Frp-leder tok Sylvi Listhaug et kraftig oppgjør med alt fra norsk klimapolitikk, innvandring og det hun kaller «angrep på våre verdier».

Foto: Frp

Lørdag valgte Fremskrittspartiets landsmøte sin nye leder. Det skjedde etter at partiets leder gjennom 15 år, Siv Jensen, trakk seg uventet 18. februar i år.

Jensen var tydelig på hvem hun vil ha som arvtaker: Sylvi Listhaug.

Søndag talte Listhaug for første gang som partileder. Hun gikk til frontalangrep på alt fra venstresiden til asyl- og innvandringspolitikk og klimapolitikk.

Hun mener Norge står overfor en verdikamp:

– Forsvaret for det norske levesettet og våre verdier blir viktigere enn noen gang. For Norge står i en tung verdikamp som bare har blitt verre de siste årene.

Listhaug mente aktivister, politikere og norske medier har kastet seg på en bevegelse som vil stemple Norge som et rasistisk samfunn. Noe Listhaug sier klart at det ikke er.

– Norge er et av de frieste, beste landene i hele verden – for alle å vokse opp i. Uavhengig av kjønn, religion eller etnisk opprinnelse. Uavhengig av hvem du er, finnes det ikke noe sted på denne jordkloden som er bedre å vokse opp i, sa Listhaug.

Mener Oslo-smitte skyldes svikt

Listhaug brukte også mye tid på asyl- og innvandringspolitikken.

– Midt i den verste pandemien i vår levetid er det trist å måtte melde at innvandrings- og integreringspolitikken har spilt fullstendig fallitt. Gjennom hele pandemien har smittetallene, spesielt i Oslo, vært holdt oppe av at enkelte innvandrergrupper ikke forholder seg til reglene vi alle er forpliktet til å følge, sa Listhaug.

Hun sa også at rødgrønne partier, og særlig byrådet i Oslo, har berøringsangst.

– Fremfor å løse problemet ved å gå inn i innvandrermiljøene, stille tydelige krav om å følge reglene, har vi fått en så stor berøringsangst at ingenting av betydning blir gjort, sa Listhaug.

Sylvi Listhaug står foran en vegg med Frps logo

Sylvi Listhaug kommer med sterk kritikk både mot regjeringen og de rødgrønne partiene i sin første tale som partileder. – Nå ønsker jeg å se fremover, og hva Fremskrittspartiet skal bidra med fremover, sier Listhaug.

Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB

Hun trakk også frem at Frp vil bruke mer av bistandsmidlene for å hjelpe flyktninger i egne nærområder.

Listhaug sa politikerne måtte slutte «å pumpe milliarder av norske skattekroner inn i et allerede svulstig FN-byråkrati».

Trakk parallell fra klimakampen til kommunismen

Listhaug trakk også en parallell mellom kampen mot sosialismen under den kalde krigen, og kampen mot rødgrønne partier i dag.

– Overformynderi og autoritære tanker om hvordan staten skulle styre hverdagen til folk. Det er det samme sosialistene foreslo på 80 og 90 tallet som de gjør nå. Den eneste forskjellen er at de bruker klimaet som unnskyldning for å styre livene våre. sa Listhaug

Hun hevdet at klimatiltakene står i motsetning til vanlige folks behov:

– I dag er klimapolitikken preget av symboler, påbud og forbud. Det virker som det er et kappløp om å plage vanlige folk mest mulig.

Samtidig ba hun oljenæringen rette ryggen og være stolte av den jobben de gjør, og at de fortjener en klapp på ryggen.

Mener perspektivmeldingen er full av dommedagsprofetier

– Midt i denne pandemien har vi også fått en perspektivmelding fra regjeringen som er proppfull av dommedagsprofetier om norsk økonomi og velferdssamfunn, sa Listhaug.

Hun mente perspektivmeldingene sender et for pessimistisk signal om tingenes tilstand:

– Helt siden meldingene begynte å komme for 17 år siden har det vært et dystert bilde. Historien viser imidlertid at pessimistene tok feil, og det vil de gjøre igjen. Disse bildene har vist seg å ikke holde stikk.

Landsmøtet til Fremskrittspartiet

FrP aksepterer ikke at folk dør og at folk lever i smerte og elendig livskvalitet fordi byråkratiet somler og staten spare penger, sier Listhaug til landsmøtet.

Foto: Stian Lysberg Solum / NTB

Hun reagerte sterkt på et svar statsminister Erna Solberg ga i forbindelse med perspektivmeldingen.

– Likevel sa statsministeren da perspektivmeldingen ble lagt frem at: «Det som spiser opp handlingsrommet er at folk lever lengre». Smak på den!

Listhaug var kritisk til de økonomiske analysene som knytter en større andel eldre til dårligere økonomi for velferdsstaten.

– Til dere pensjonister vil jeg si: Dere har ingen grunn til å ha dårlig samvittighet. Dere har jobbet og opparbeidet dere rettighetene til å ta ut pensjon.

Overtar et parti i krise

Sammen med nestlederne Ketil Solvik-Olsen og Terje Søviknes tar hun over et parti som lenge har slitt på meningsmålingene.

På NRKs partibarometer for mai får partiet 11,3 prosent oppslutning. Det er betydelig ned fra valgresultatet på 15,4 prosent i 2017.

Ved valgene i 2005 og 2009 var partiet større enn Høyre. Partiet mistet oppslutning frem mot valget i 2013, og videre i perioden som regjeringsparti.

Gikk av som justisminister etter 63 dager

Listhaug har fungert som partiets nestleder siden 2018. Hun overtok da vervet fra Per Sandberg.

Hun har hatt hele fem ulike statsrådsposter. Først som landbruks- og matminister, så som innvandrings- og integreringsminister. Deretter satt hun i 63 dager som landets justisminister, før hun gikk av etter bråk rundt en Facebook-post. Der anklaget hun Ap for å prioritere terrorister fremfor nordmenns sikkerhet.

Støtteerklæring til Listhaug

Justisminister Sylvi Listhaug på sitt kontor 16. mars 2018. Den den gang hardt pressede justisministeren mottok hundrevis av blomsterbuketter i støtte av sine tilhengere etter debatten rundt Facebook-posten. Fire dager senere gikk hun av som statsråd.

Foto: Heiko Junge / NTB

Justisminister Sylvi Listhaug på sitt kontor 16. mars 2018. Den den gang hardt pressede justisministeren mottok hundrevis av blomsterbuketter i støtte av sine tilhengere etter debatten rundt Facebook-posten. Fire dager senere gikk hun av som statsråd.

Foto: Heiko Junge / NTB

Hun gikk da tilbake til å være stortingsrepresentant frem til mai 2019. Da ble hun eldre- og folkehelseminister, før hun var olje- og energiminister frem til Frp gikk ut av regjering i januar 2020.

AKTUELT NÅ

SISTE NYTT

Siste meldinger