– Intensjonen med regelendringen var at flere skulle få prøve seg i jobb og det har vi ikke funnet til nå, sier Marte Strøm ved Institutt for samfunnsforskning.
Da regjeringen åpnet for midlertidige ansettelser i opp til ett år sommeren 2015, var løftet at det skulle hjelpe innvandrere, unge med lite utdanning og folk med nedsatt arbeidsevne ut i arbeidslivet. Bedriftene skulle tørre å gi dem en sjanse. Det har ikke skjedd, ifølge Strøm.
– Etter denne reformen er det ikke flere som har fått jobb. Det har blitt vanskeligere å få en fast jobb og lettere å få en midlertidig, sier hun.
Mener det er for tidlig å trekke bastante konklusjoner
Arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H) mener det er for tidlig å trekke noen bastante konklusjoner. Forskningsrapporten ser på det første året etter at det ble åpnet for ett år midlertidig ansettelse.
– Perioden de analyserer sammenfaller med det største oljeprisfallene på lenge, så det var veldig vanskelige tider på arbeidsmarkedet. Hva som skyldes hva, er ikke så godt å si, sier hun.
Ifølge Hauglie har det skjedd mange positive trekk i norsk arbeidsliv etter 2017.
– Mener du at muligheten til å ansette folk midlertidig har bidratt til å få arbeidsledigheten ned?
– Nei, det kan man ikke si, men andre undersøkelser viser at hjemlen brukes i svært liten grad, og da kan man kanskje si dessverre for begge parter, svarer arbeidsministeren i NRKs Politiske kvarter.
– Skrivebordsprosjekt
Ett av målene med regelendringene var å gjøre det lettere å komme inn i arbeidslivet for «nykommere og personer som står utenfor arbeidslivet». Unge med hull i CV-en, innvandrere og personer med nedsatt arbeids- eller funksjonsevne ble trukket fram som grupper som kunne tjene på de nye reglene.
LO-leder Hans-Christian Gabrielsen mener tallene viser at reformen har feilet.
– Regjeringen bør innse at dette var et ideologisk skrivebordsprosjekt, sier han.
KRITISK: LO-leder Hans-Christian Gabrielsen.
Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix– Regjeringen må sette seg ned med oss som kjenner arbeidslivet og komme fram til tiltak som faktisk hjelper utsatte grupper ut i jobb, sier Gabrielsen og peker blant annet på mangelen på lærlingplasser.
– Denne rapporten viser alvorlige resultater; at de som ellers ville hatt fast jobb, får midlertidig jobb. Det blir mer midlertidighet, ikke flere jobber, sier Hadia Tajik, nestleder i Arbeiderpartiet.
Hun mener arbeidstakere i midlertidige jobber blir usikre og ikke tør snakke fritt, i frykt for å støte ledelsen fra seg.
– Den typen effekt har midlertidighet. Den typen effekter advarer vi imot, utdyper Tajik i NRKs Politiske kvarter.
Stortinget skal behandle regelendringen i Stortinget 20. mars.
