Mandag møtes ledere i sosialdemokratiske partier og LO-topper fra hele Norden i Stockholm. Med seg i bagasjen har de rapporten som sier at fagforbundene i de nordiske landene må øke krisebevisstheten.
Det tar Gabrielsen med knusende ro. Han velger å vise til nær 50 år gammel statistikk for å avvise problemene med fallende organisasjonsgrad i Norge.
Sammenligner dagens tall med 1972
– Tilbake på 1970-tallet var det 51,5 prosent som var organiserte, i dag er vi 49,1. Det er ingen dramatisk og stor nedgang vi snakker om, sier Gabrielsen.
Det den norske LO-lederen unnlater å nevne, er at organisasjonsgraden steg jevnt og trutt i 20 år etter 1972. I 1992 var den på 57 prosent.
Han unnlot også å nevne at organisasjonsgraden har sunket like jevnt og trutt fra 1992 til 2016 (ekstern lenke).
I rapporten «Den nordiske modellen – hva kreves?» skriver rapportforfatter Jesper Bengtsson at fagforeningene i Norden må øke sin krisebevissthet. I rapporten står det blant annet:
Svensk LO: – Vi har vært urdårlige på rekruttering
I Sverige, som har en organisasjonsgrad på mellom 60 og 70 prosent, snakker den svenske LO-leder Karl-Petter Thorwaldsson om situasjonen på en helt annen måte.
– De siste 20 årene har vi fått en utvikling med mange nye former for arbeid i det svenske samfunnet preget av ikke fast ansatte, vikariater og at folk «får prøve seg». 700 000 har en midlertidig ansettelse, og der er vi fryktelig dårlige på å verve dem som medlemmer, sier Thorwaldsson.
Han sier trenden er at folk organiserer seg etter å ha fått sin første faste jobb.
– Vi har vært urdårlige på å finne disse ungdommene som har en midlertidig tilknytning til arbeidslivet, sier Thorwaldsson.
Han sier noe av årsaken er at fagforeningen tidligere aldri har måttet gå aktivt ut for å få medlemmer, men at det lå i ryggmargsrefleksen når unge begynte i arbeidslivet.
– Det er et stort problem, og det må vi løse. Hvis vi ikke når disse ungdommene tidlig vil organisasjonsgraden falle på sikt, sier den svenske LO-lederen.
