Forsker om dyrevelferd: – Både kunder og butikker har ansvar for at det er blitt så ille

– Vi presser prisen og kjøper ribbe til 19 kroner kiloet. Både butikkjedene og forbrukerne har et ansvar for at det er blitt så ille som det har blitt.

Forsker Annechen Bahr Bugge ved SIFO på OsloMet mener forbrukerne må ta sin del av skylden. I fjor la hun og en kollega fram en rapport om norske spisevaner.

Forbrukerne forventer billig kjøtt

Bugge reagerer på gårsdagens dokumentar på NRK der det ble dokumentert vold, mishandling av dyr og andre kritikkverdige forhold ved alle de 13 grisefarmene som var blitt besøkt.

Forskeren syns det som ble vist var forferdelig, men mener det blir feil å bare gi bøndene skylden for dagens situasjon. Hun reagerer blant annet på medienes undersøkelser og lister over hvor man får kjøpt den billigste maten.

– Vi har en idé om at mat skal være veldig billig. Vi tenker ikke på alt arbeidet som ligger bak, det å få det fra åkeren eller fra fjøset til bordet.

Hun mener det blir feil å bare klandre bøndene.

– Man blir jo på en måte fanget av et system når alt skal være så billig og stort. Vi forventer veldig my kjøtt på tallerkenen til en lav pris.

• Les også: Prisen på svinekjøtt har økt med tre kroner siden 80-tallet

Kjøttspisingen økte fra 31 til 54 kilo

Bugge forteller at vi i 1958 spiste like mye fisk som kjøtt til middag, men sier dette har endret seg mye opp gjennom årene. Nå spiser vi mye mindre fisk og potet enn før.

– I 1958 spiste vi 76 kilo potet i året per person. Vi spiste 27 kilo fisk og 31 kilo kjøtt.

I årene som gikk la vi mer og mer kjøtt på middagstallerkenen, mens vi åt mindre og mindre potet og fisk.

– I 2016 spiste vi 53,9 kilo kjøtt per person i året. Deretter stagnerte det litt og gikk noe ned, sier Bugge.

Hun sier noe av årsaken er at nordmenn de siste årene har vært opptatt av å spise mindre kjøtt, hovedsakelig av hensyn til egen helse.

– Men rundt 30–34 prosent av de vi har spurt sier dyrevelferd også spiller en rolle når de velger bort kjøtt. Samtidig sier 75 prosent av norske forbrukere at de er svært glad i kjøttmat og at det er en viktig del av matkulturen vår.

Nordmenn syns kjøtt er en viktig del av norsk matkultur

Fra 1958 til 2016 har kjøtt blitt veldig mye billigere. Samtidig beholdt norske kunder en stor tiltro til at dyr i norske fjøs har det godt.

– Nesten 80 prosent av forbrukerne har tillit til dyrevelferd og norsk matproduksjon, viser undersøkelsen fra 2017–2018. Men samtidig ser vi at da det ble stilt spørsmål ved norsk kyllingkjøtt, så vi en veldig økende skepsis til å spise hvitt kjøtt og forbruket gikk ned.

Hun sier at da næringen fikk bukt med problemet, kom tilliten tilbake og forbruket steg igjen, men sier at slike dokumentarer som den man så i går, er ødeleggende for næringen.

– Nå er vi på full vei inn i grillsesongen. Hvor lenge pleier vi å endre vaner, når man ser slike ting?

– Når det gjaldt kylling, så snudde det da man fikk kommunisert at det var trygt og at velferden var god. Hva som vil skje med svinekjøttet, vil være avhengig av hvordan bransjen reagerer på dette som er kommet fram nå.

Mener jordbruksforhandlingene bestemmer bondens økonomi

Hos dagligvarekjeden Norgesgruppen har de ingen planer om å endre noen av sine reklamekampanjer for kjøtt i kjølvannet av dokumentaren.

– Hva som skjer fremover med årets grillkampanjer er for tidlig å si, og avgjøres av den enkelte kjede, sier Bård Gultvedt i Norgesgruppen.

– Hvilket ansvar tar Norgesgruppen for at forbruket er så høyt og prisen på svinekjøtt så lav?

– Prisen i butikk bestemmes av den enkelte kjede, og avhenger blant annet av konkurransesituasjonen. Men pris i butikk har ikke nødvendigvis en sammenheng med pris til bonde. Det er de årlige jordbruksforhandlingene mellom staten og bøndene som bestemmer bondens økonomi, svarer Gultvedt.

Når NRK spør hvilket ansvar REMA 1000 mener de har for høyt forbruk og lave kjøttpriser, svarer kommunikasjonsdirektør Mette Fossum på e-post:

«REMA 1000 er opptatt av et bærekraftig norsk landbruk som leverer høy kvalitet og god dyrevelferd. Vi skal alltid være konkurransedyktige på pris til forbruker, men går aldri på kompromiss med pris til bonde, kvalitet eller dyrevelferd.»

• Les også: Landbruksministeren er skuffet, innkaller svinebønder til møte