– Vi ser du kan havne mellom to-tre stoler når noe galt skjer, f.eks.når det gjelder økonomisk kompensasjon. Da er det på tide å se på regelverket, sier Tonje Hovde Skjelbostad, fagdirektør i Forbrukerombudet.
Dersom du blir alvorlig skadet av en alternativ behandler som ikke er i helsepersonell, blir ikke saken automatisk gransket av helsemyndighetene, slik den ville ha blitt om det skjedde på et sykehus. Du har heller ikke rett på offentlig erstatning.
Ifølge lov for Alternativ behandling kan du politianmelde eller reise sivilt søksmål dersom du skulle bli feilbehandlet, men på eget initiativ.
Tidligere har NRK fortalt historien om Liv som opplevde at verken Fylkeslege eller politi undersøkte dødsfallet til hennes ektemann fordi dødsfallet trolig kunne knyttes til en alternativ behandler.
Kan bare kontrollere markedsføring
– Det er veldig alvorlig fordi folk flest ikke er klar over det. I Norge så er man vant til at noen tar imot og passer på deg hvis uhellet først er ute. Det er ikke nødvendigvis tilfellet hvis du bruker alternativ behandling, sier Skjelbostad.
– Bør ikke voksne mennesker ta ansvar selv?
– Det må man jo. Det er i stor grad det lovgiver har lagt opp til; at det skal være en valgfrihet for bruk av alternativ behandling, svarer Skjelbostad.
Nordmenn bruker rundt fire milliarder kroner i året på alternativ behandling.
Forbrukerombudet har selv kun myndighet til å se på markedsføring i alternativbransjen.
De tar til orde for at politikerne må sette ned et utvalg og se på regulering av alternativbransjen.
Positive til tilsyn
Både Venstre og Senterpartiet er positive til å utvide offentlig tilsyn til alternativbransjen.
– Vi må få på plass ordninger for dette. Flere regjeringer har sagt nei til å utvide antall autorisasjoner. En autorisasjon er viktig for å kunne føre tilsyn og kontroll, skriver Kjersti Toppe (Sp) i en e-post.
Første nestleder i helse- og omsorgskomiteen på Stortinget mener fylkeslegen burde få tilsynsansvaret.
Helsepolitisk talsperson for Venstre, Ketil Kjenseth, synes det er en god idé å nedsette et utvalg:
– Vi vet for lite per i dag, både om omfanget og kvaliteten i alternativbransjen. Vi bør
åpne for at myndighetene kan føre tilsyn, og bli strengere med hvilke utdanninger vi godkjenner.
Venstrepolitikeren sier helsemyndighetene bør vurdere om noen av gruppene skal få autorisasjon, slik at det blir et tydeligere skille mellom de som tilbyr kvalitet og ikke.
– Vanskelig å favne alle
Helsepolitiker Kristin Ørmen Johnsen (H) tror derimot ikke offentlig tilsyn er veien å gå:
– Det blir vanskelig å lage et tilsyn som favner om alt mylderet av alternative behandlinger.
– Jeg vil heller spille ballen over til bransjen, som må rydde opp selv. De må skille tydelig mellom utøverne som vil registrere seg, ha forsikring og bli med i en fagorganisasjon, sier hun.
Johnsen mener behandlerne må bli flinkere til å fortelle kundene om de har utdanning, er registrert eller medlem i fagorganisasjoner.
Ifølge helsepolitisk talsperson i Arbeiderpartiet, Torgeir Micaelsen, er det riktig at man ikke bør ha pasientrettigheter når man behandles av ikke-helsepersonell.
– Jeg ser ikke bort ifra at vi trenger å utrede hvordan en kan bedre informasjon til pasientene, overvåke aktørene og bedre reguleringen.
– Det er uansett noe som regjeringen må vurdere.
– Ditt eget valg
– Vi har en offentlig helsetjeneste som ivaretar alle. Om noe går galt her, får du erstatning. Velger du privat å gjøre andre ting, så er det ditt eget valg, skriver leder av helsekomiteen på Stortinget, Kari Kjønaas Kjos (Frp).
Hun peker på at veldig mange benytter seg av alternativ behandling, og mener det
hjelper dem.
– Jeg ønsker ikke å ta denne valgfriheten fra noen, men det er viktig at folk er litt kritiske før de lar seg behandle av personer som ikke har autorisasjon, skriver kjos til NRK.
Frp har tidligere ønsket at noen alternative behandlere skal få autorisasjon som helsepersonell, og mener reglene i dag er for strenge.