Forsker: – Alternativbransjen må rydde i eget bo

Få forbrukere er klar over at man har færre rettigheter hvis man blir skadet under alternativ behandling enn på sykehus, mener eksperter på alternativbransjen.

Bildekombinasjon av ulike alternative behandlinger

MANGFOLD: Alternativbransjen i dag består av en rekke, veldig ulike behandlingsmetoder. Utøverne kan registrere seg i et frivillig register om de ønsker det. Dette er en bildekombinasjon av illustrasjonsbilder.

Foto: Colourbox

– Å få hjelp etter feilbehandling i alternativbransjen krever at du selv er aktiv, for det er ingen tilsynsmyndighet med alternative utøvere i dag, sier Anne Kjersti Befring, helsejussforsker ved Universitetet i Oslo.

Anne Kjersti Befring

Ifølge forsker i helsejuss, Anne Kjersti Befring, må organisasjonene for alternativbehandlere sørge for orden i egne rekker ved å kreve at medlemmene registrerer seg i det frivillige registeret og følger foreningens regler.

Foto: Universitetet i Oslo

Befring skrev kommentar til loven om Alternativ behandling, som ble innført i 2003.

Dersom man får skade etter alternativbehandling hos noen som ikke er autorisert helsepersonell, har man tre muligheter i dag:

  • Å selv ta kontakt med utøveren og kreve en erstatning, unnskyldning eller forklaring på det som har skjedd.
  • Politianmelde etter loven om alternativ behandling, og håpe at de påtalemyndighet og politi følger opp.
  • Gå til erstatningssøksmål mot utøveren.

Torsdag fortalte NRK om en mann som døde etter infeksjon, som trolig oppstod etter akupunktur. Verken politi eller fylkesmann undersøkte saken. Fylkeslegen begrunnet det med at de ikke hadde tilsynsansvar med behandlere som ikke er helsepersonell.

– Ukjent med hva som gjelder

Befring tror få er klar over at hvilke rettigheter du har avhenger av behandlerens bakgrunn og hvor behandlingen skjer.

– Pasienter som går til alternativ behandling er helt ukjent med hva slags erstatningsordninger som gjelder dersom noe skulle gå galt, sier Vinjar Fønnebø, direktør i NAFKAM, et forskningssenter underlagt Universitetet i Tromsø, som forsker på alternativ medisin.

Ifølge Fønnebø er det sjeldent alvorlige skader oppstår som følge av akupunktur.

– I hvor stor grad skjer det at noen klager til organisasjonene i alternativbransjen?

Vinjar Fønnebø

Vinjar Fønnebø i forskningssenteret NAFKAM, tror forbrukerne i liten grad er klar over hvilke rettigheter du har avhenger av behandlerens bakgrunn og hvor behandlingen skjer.

Foto: NRK

– Ikke ofte, men det er jevnlige rapporter om klager på alternative behandlere, svarer Fønnebø.

Han forteller at pasientene ikke har krav på noen offentlig erstatning med mindre behandleren også er autorisert helsepersonell.

– Rydde i eget bo

– Alternativbransjen består av et mangfold av tjenester. Det ville være vanskelig for staten å skulle ta ansvar. Det ville oppstått mange spørsmål om etter hvilke kriterier man skal kontrollere, sier Befring.

Forskeren mener det er på tide å utfordre fagorganisasjonene for de alternative utøverne. I dag finnes mange ulike foreninger, som stiller ulike grader av krav.

– Organisasjonene har et ansvar, og de har et verktøy i registerordningen for alternative utøvere. Her kan de stille krav om at utøvere har forsikring, driver forsvarlig, og dokumenterer virksomheten sin.

– Det er der man må starte, å rydde i eget bo. Det var sånn det hele startet for helsepersonellgrupper også, som senere ble til det offentlige helsevesenet.

Ifølge Befring er det en stor jobb å gjøre. Organisasjonene må sørge for orden i egne rekker ved å kreve at medlemmene registrerer seg i det frivillige registeret og følger reglene.

En registrering kan gi utøverne rett til å bruke «reg». i sin tittel. Det kan fungere som et slags kvalitetsstempel, sier forskeren.

– Det betyr at du får et tydeligere skille mellom de som bare har åpnet en praksis uten noen utdanning til de som er i et system, hvor det stilles krav til kvalifikasjoner.

SISTE NYTT

Siste meldinger