Kan bli tøffe prioriteringer når vaksinen er klar

– Vaksiner er avanserte biologiske legemidler. Det er ingen lett oppgave utviklerne står ovenfor, sier Britt Wolden, som er avdelingsdirektør for smittevern og vaksine ved Folkehelseinstituttet.

Folkehelsa oppretter nå en gruppe som skal planlegge hvordan Norge skal få tak i vaksinen når den er klar, hvordan den skal distribueres og hvem som bør prioriteres først.

– Dette kommer til å koste mye penger. Men dersom vi får en god og effektiv vaksine, vil det være en kjempegod forsikring, sier hun.

Helseminister Bent Høie tror den tøffeste jobben blir å finne ut hvem som skal få den først.

– Det er all grunn til å tro at hvis vi får en vaksine, så vil den være svært etterspurt. Hovedutfordringen vil derfor være å prioritere hvem som skal få den først, sier Høie.

• Smitten sprer seg i Afrika: Over 1000 døde av covid-19

Lenge til en vaksine er klar

Vanligvis tar det ti år å utvikle en vaksine. Nå håper hele verden på at det skal gå raskere, og forskere kloden rundt jobber på spreng.

En god nyhet i koronakrisen er at forskerne allerede har masse viktig kunnskap om genetikken i viruset som forårsaker respirasjonssykdommen covid-19. Dette har gitt utviklingen av en vaksine et godt utgangspunkt.

Ifølge de mest optimistiske anslagene vil den være klar om 12 til 18 måneder.

Selv om vaksineutviklerne skulle klare det, vil det ta enda lengre tid før den er klar til bruk.

– Før vaksinen kan tas i bruk skal den godkjennes av de europeiske og norske legemyndighetene. Etter det må det settes i gang en storproduksjon, så mye skal på plass før den er klar for den norske befolkningen, sier Wolden.

–Vil det ikke være naturlig da å vaksinere helsepersonell først?

– Det kan godt være at helsepersonell og folk i risikogrupper blir prioritert først, men det er det for tidlig å si noe om, sier Wolden.

Vil unngå bivirkninger

Hun mener det kommer an på hvor mye Norge får kjøpt, hvor effektiv vaksinen blir og hvilke bivirkninger den kan ha.

– Man vil ikke kunne være sikker på at man unngår sjeldne bivirkninger, f.eks. bivirkninger som forekommer blant 1-10 av 100.000. Så mange personer vil det ikke være tid til å inkludere i utprøvning av en pandemivaksine, sier hun.

Etter massevaksinasjonen mot svineinfluensa for elleve år siden utviklet flere nordmenn narkolepsi.

Høie sier han har store forhåpninger til at forskerne utvikler en vaksine det neste halvannet året. Men å pålegge folk å vaksinere seg tror han ikke vil skje.

– Det er ikke sånn at vi i Norge har tradisjon for det. Det blir neppe aktuelt denne gangen heller, sier han.