2023 var et rekordår: – Dessverre

Klimaets tilstand i 2023 gir en ny betydning til uttrykket «å sprenge skalaen», skriver Verdens meteorologiorganisasjon (WMO).

– Klimakrisen er den største utfordringen menneskeheten står overfor, sier WMOs generalsekretær Celeste Saulo.

Fra fjelltopper til havdyp fortsatte klimaendringene sin fremmarsj i 2023, ifølge den årlige rapporten fra FN-organisasjonen.

På en rekke områder ser meteorologene større endringer enn noen gang:

• Havet har aldri vært varmere
• Havnivået har aldri steget så raskt
• Isbreer og isen i Antarktis har aldri smeltet raskere
• Lufttemperaturen og konsentrasjonen av klimagasser i atmosfæren har aldri vært høyere

Tørke, flom og hetebølger påvirket samfunn på alle kontinenter, og kostet mange milliarder dollar.

Havet «koker»

Havtemperaturene nådde sitt høyeste nivå noensinne i 2023, etter to tiår med spesielt sterk temperaturøkning.

På en gjennomsnittlig dag i 2023 ble nesten en tredjedel av det globale havet rammet av en marin hetebølge.

Mot slutten av 2023 hadde over 90 prosent av havet opplevd hetebølgeforhold på et tidspunkt i løpet av året, ifølge rapporten.

Hyppigere og mer intense marine hetebølger har store negative konsekvenser for marine økosystemer og korallrev.

Særlig spesielle var de utbredte marine varmebølgene i Nord-Atlanteren, som begynte om våren på den nordlige halvkule og toppet seg i september.

Ved slutten av 2023 opplevde Nord-Atlanteren temperaturer 3 grader over normalen.

Middelhavet ble også hardt rammet av alvorlige marine hetebølger for tolvte året på rad.

Havet stiger

– Kanskje en av de mest alvorlige tingene i rapporten er det med havnivå, sier Tore Furevik, direktør ved Nansensenteret.

Han har spesielt forsket på hvordan hav, is og luft vekselvirker og på naturlige og menneskeskapte klimavariasjoner.

Havnivået har blitt målt av satellitter siden 1993. De første ti årene steg havnivået med rundt 2 millimeter i året, mens det de siste ti årene har steget med nesten 5 millimeter i året, forklarer Furevik.

– Det er en stor trussel for veldig mange områder, forklarer han.

Lavtliggende øyer i Stillehavet er særlig sårbare – men også London, New York, Shanghai, Jakarta, København og en rekke andre storbyer kan bli hardt rammet av stigende havnivå, ifølge FN-sjefen António Guterres.

Både London, Amsterdam og New York er spesielt utsatt for de økende havnivåene. Selv om de bygger diker og flomkontrollsystemer, har klimakrisen igjen satt byene i en farlig posisjon.

I New York City er det 5.592 boligeiendommer som allerede er i fare for gjentatt tidevannsflom, innen 2033 vil tallet øke til 8.194, ettersom at havnivået stiger

Også her i Europa blir vanlige mennesker rammet av havet som stiger.

900 millioner mennesker bor i lavtliggende kystområder som er sårbare når vannet stiger. Hvor kraftig stigningen blir, avhenger blant annet av om hvorvidt verdenssamfunnet klarer å kutte utslippene av klimagasser.

Isen smelter

Stigende havnivå skyldes i all hovedsak smelting av isbreer.

Havisen i Antarktis har aldri vært dekket et så lite område som den gjorde i februar 2023, ifølge WMOs rapport.

På Grønland opplevde de den varmeste sommeren som noen gang er registrert – med én grad varmere enn sist rekord. Det har ført til at smelteområdene på Grønland øker.

Ved å kombinere de to isdekkene, Grønlandsisen og Antarktisisen, er de syv høyeste smelteårene som er registrert etter 2010.

– På grunn av forbrenning av fossilt brensel, har vi påvirket polarområdene i en slik grad at 2023 så det desidert største tapet av havis i Antarktis og av landis på Grønland, sier professor Martin Siegert, polarekspert ved University of Exeter.

Isbreer i de europeiske alpene opplevde også en ekstrem smeltesesong i 2023. I Sveits har isbreer mistet rundt 10 prosent av det gjenværende volumet de siste to årene.

Isbreer i det vestlige Nord-Amerika led av rekordstort bremassetap i 2023 – med en hastighet som var fem ganger høyere enn perioden 2000-2019.

I Norge har 364 kvadratkilometer isbre har forsvunnet siden forrige måling i 2006. Det tilsvarer et område på størrelse med Mjøsa.

Temperatur og klimagasser

WMO-rapporten bekrefter at 2023 var det varmeste året som er registrert, med globale gjennomsnittstemperaturer på 1,45 gader over førindustrielle målinger.

Verdens land har forpliktet seg til å redusere klimagassutslipp i håp om å begrense den globale oppvarmingen til 2, og aller helst ikke mer enn 1,5 grader.

– Aldri har før vi vært så nær den nedre grensen på 1,5-gradersmålet i Parisavtalen, sier Saulo.

De høye temperaturene skyldes i stor grad at de tre viktigste klimagassene: CO₂, metan og lystgass.

Konsentrasjonen av de tre klimagassene nådde et rekordnivå i 2022, og fortsatte bare å øke i 2023.

CO₂-nivåene er 50 prosent høyere enn førindustriell tid, og fanger varme i atmosfæren. Den lange levetiden til CO₂ gjør at temperaturen vil fortsette å stige i mange år fremover.

– 2023 har vært karakterisert av den sterke globale oppvarmingen. I tillegg har El Niño gjort det ekstra varmt og gjort enkelte områder ekstra tørre - og andre ekstra våte, sier Furevik.

Likevel er det ingen tvil om hva som forårsaket det dystre rekordåret 2023:

Fossil energi.

Bare i norsk sammenheng står olje og gass fra Norge for over 500 millioner tonn med klimagassutslipp i utlandet – ti ganger mer enn alle andre norske utslipp til sammen.

– Vi vet at forbrenning av fossil energi er hovedårsaken til problemet og at løsningen er å slutte med det og omstille energisystemene til fornybar energi. Det vi mangler er tydelig politisk ledelse, sier Une Bastholm i Miljøpartiet De Grønne.

Bremser utviklingen

Vær- og klimafarer forsterket utfordringene med matsikkerhet, befolkningsforflytninger og innvirkning på sårbare befolkninger, ifølge WMOs rapport.

Langvarige konflikter, økonomiske nedgangstider og høye matvarepriser, ytterligere forverret av høye kostnader for landbruksprodukter drevet av pågående og omfattende konflikter rundt om i verden, er årsaken til høye globale matusikkerhetsnivåer.

Dette forverres igjen av virkningene av ekstreme klima- og værforhold.

I det sørlige Afrika påvirket syklonen Freddy både Madagaskar, Mosambik, det sørlige Malawi og Zimbabwe i 2023. Flommen som fulgte etter syklonen oversvømte omfattende landbruksområder, og påførte avlinger og økonomien alvorlig skade.

Klimafinansiering

Midlene som gikk til klimatiltak nådde også nye høyder i det foregående året.

Til sammen gikk 1300 milliarder dollar til klimarelaterte formål. Det er nesten en dobling sammenlignet med 2020.

Likevel representerer klimafinansieringen bare omtrent 1 prosent av globalt BNP, ifølge Climate Policy Initiative.

– Det er et astronomisk beløp, men det er veldig stort gap mellom innsatsen i dag og det som skal til for å klare å nå klimamålene i 2030 og 2050, sier Furevik.

Finansieringsgapet for å nå 1,5-gradersmålet er ifølge WMO på 9000 milliarder dollar. Det vil si at klimainvesteringer må vokse mer enn seks ganger.

Kostnadene ved passivitet på klimaområdet er likevel mye høyere enn kostnadene ved klimatiltak, ifølge WMO.

Fornybar energi gir håp

Fornybar energi, som hovedsakelig kommer fra sol, vind og vannkraft, har blitt veldig viktig i kampen mot klimaendringer - og på verdensbasis er en betydelig energiomstilling allerede i gang.

I 2023 økte satsingen på fornybare energi med nesten 50 prosent fra 2022.

En slik vekst markerer den høyeste hastigheten som er observert de siste to tiårene innenfor fornybare energi.

Ifølge WMO viser dette potensialet for å nå målet for ren energi satt under årets klimatoppmøte i Dubai:

Innen 2033 skal verden tredoble fornybar energikapasitet globalt.

– Vi må slutte med å snakke om klimamål, og snakke om klimahandling. Fremtidige generasjoner bryr seg ikke om hva vi gjør mot 2030 eller 2050, de bryr seg om hva vi gjør nå, sier Ola Elvestuen, klimapolitisk talsperson i Venstre.