Ny heterekord i havet: – Ekstrem situasjon

Februar 2024 hadde de høyeste havtemperaturene noensinne målt av Copernicus, klimaovervåkningstjenesten til EU og Det europeiske romfartsprogrammet (ESA).

Dette er bare den seneste rekorden i en pågående undersjøisk hetebølge, som har rammet alle verdenshavene.

– Det er en ekstrem situasjon vi ser, sier Tore Furevik, direktør ved Nansensenteret.

Spesielt temperaturene i Atlanterhavet har satt en støkk flere klimaforskere.

– Nord-Atlanteren har snart hatt 12 måneder på rad hvor alle dagene har satt ny rekord. Alle dagene har vært langt varmere enn tidligere i samme sesong, sier Furevik.

Great Barrier Reef i Australia er igjen rammet av hett hav. For femte året på rad er korallrevet rammet av såkalt massebleking etter høye temperaturer i havvannet, opplyste australske myndigheter fredag.

Teori om forurensning

Forskere har forventet varmerekorder, siden man er inne i en periode med det naturlig oppvarmende værsystemet El Niño. Det vil si at El Niño-heten kommer på toppen av oppvarmingen fra menneskehetens enorme klimagassutslipp.

– At det skal komme nye rekorder er ikke overraskende. Men at rekordene skulle bli så høye eller så sterke, det er overraskende, forklarer Furevik.

Igjen er Nord-Atlanteren spesielt overraskende. For dette er et havområde som ikke skal bli påvirket av El Niños ekstra oppvarming.

En forklaring det spekuleres i, handler om at det har blitt mindre forurensning i området, på grunn av nye regler for skipstrafikken. Enkelt forklart har partikler i forurensning tidligere bidratt til å danne skyer som har blokkert mer av solstrålene.

– Så du kan si at deler av den menneskeskapte oppvarmingen har blitt dempet eller masket av forurensning, forklarer Furevik om denne teorien.

Derfor er varmt hav et problem

En pågående hetebølge i havet påvirker verden på flere måter.

– En ting er at alt vær i atmosfæren er jo stort sett styrt av overflatetemperaturen i havet, for å si det veldig enkelt, forklarer Furevik.

Så ekstra varmt hav kan påvirke ekstrem nedbør, tørke, hetebølger og skogbranner.

En annen ting er hvordan det påvirker livet i havet. Korallrev er for eksempel svært sårbare for høye havtemperaturer.

De vakre og fargerike økosystemene som yrer av liv, kan bli bleket og ødelagt.

Og verden står overfor den fjerde masseblekingen av korallrev i flere områder, inkludert i deler av Great Barrier Reef, ifølge USAs National Oceanic and Atmospheric Administration (NOAA).

– Vi er på grensen til den verste korallblekingen i planetens historie, sier Derek Manzello ved NOAA til Reuters.

Ni måneder med rekorder

Samtidig har vi nettopp lagt bak oss den varmeste februarmåneden noensinne målt på land, ifølge EUs klimaprogram Copernicus.

Det blir niende måned på rad med varmerekord.

Og det er menneskenes utslipp som har stått for størstedelen av ekstremvarmen, slår Verdens meteorologiorganisasjon (WMO) fast. Det tross for at El Niño var en av de sterkeste noensinne målt.

Snart avløses El Niño av det nedkjølende værfenomenet La Niña. Derfor vil denne sommeren trolig ikke slå fjorårets mange rekorder.

Men verden nærmer seg et punkt hvor ikke engang La Niñas avkjølende effekt vil kunne veie opp nok for utslippene til å holde varmerekordene i sjakk, sier Furevik.

Han er krystallklar på hva som må til for å stoppe ekstremheten:

– Utslippene må til null for at vi skal kunne klare å stoppe veksten. Skal vi få temperaturene ned igjen, må man jo faktisk begynne å få CO₂ ut av atmosfæren igjen. Og det er jo en utfordring på alle måter.