Februar 2024 hadde de høyeste havtemperaturene noensinne målt av Copernicus, klimaovervåkningstjenesten til EU og Det europeiske romfartsprogrammet (ESA).
Dette er bare den seneste rekorden i en pågående undersjøisk hetebølge, som har rammet alle verdenshavene.
– Det er en ekstrem situasjon vi ser, sier Tore Furevik, direktør ved Nansensenteret.
Spesielt temperaturene i Atlanterhavet har satt en støkk flere klimaforskere.
– Nord-Atlanteren har snart hatt 12 måneder på rad hvor alle dagene har satt ny rekord. Alle dagene har vært langt varmere enn tidligere i samme sesong, sier Furevik.
Great Barrier Reef i Australia er igjen rammet av hett hav. For femte året på rad er korallrevet rammet av såkalt massebleking etter høye temperaturer i havvannet, opplyste australske myndigheter fredag.
Teori om forurensning
Forskere har forventet varmerekorder, siden man er inne i en periode med det naturlig oppvarmende værsystemet El Niño. Det vil si at El Niño-heten kommer på toppen av oppvarmingen fra menneskehetens enorme klimagassutslipp.
– At det skal komme nye rekorder er ikke overraskende. Men at rekordene skulle bli så høye eller så sterke, det er overraskende, forklarer Furevik.
Igjen er Nord-Atlanteren spesielt overraskende. For dette er et havområde som ikke skal bli påvirket av El Niños ekstra oppvarming.
En forklaring det spekuleres i, handler om at det har blitt mindre forurensning i området, på grunn av nye regler for skipstrafikken. Enkelt forklart har partikler i forurensning tidligere bidratt til å danne skyer som har blokkert mer av solstrålene.
– Så du kan si at deler av den menneskeskapte oppvarmingen har blitt dempet eller masket av forurensning, forklarer Furevik om denne teorien.
Dette handler om årstider. Om sommeren går mengden CO₂ ned fordi planter og trær tar opp CO₂ fra lufta. Om vinteren dør plantene, CO₂-en slipper ut og grafen går opp. Siden det er mer planter og trær på den nordlige halvkule er det årstidene her som styrer mengden CO₂ i atmosfæren.
Drivhuseffekten gjør jorden levelig, men mer drivhusgasser, som CO₂, øker denne effekten og gjør jorden varmere. Grafen starter i 1960 fordi dette var året da verden begynte å måle CO₂ systematisk. Det skjedde på Mauna Loa på Hawaii og kurven viser målingene derfra. Før verden ble industrialisert var det rundt 280 ppm CO₂ i atmosfæren (år 1700). Det har forskerne funnet ut ved å analysere iskjerneprøver.
Nei, ikke umiddelbart. Dersom vi kutter utslipp, vil mengden CO₂ i atmosfæren bare øke langsommere. Nedgangen i utslipp må være stor og vare lenge før vi kan se effekt.
Tenk deg at atmosfæren er et badekar og klimagassene er vannet du fyller i. Selv om du skrur igjen kranen blir ikke badekaret tomt for vann. Slik er det med klimagasser og CO₂. Det tar lang tid før CO₂ brytes ned i atmosfæren. Dette er grunnen til at ekspertene ønsker teknologi som suger ut drivhusgasser fra atmosfæren, i tillegg til at vi kutter utslippene.
Verdens politikere har bestemt at de vil prøve å begrense oppvarmingen av verden til 1,5 grader, sammenlignet med slik temperaturen var før den industrielle revolusjon. Da må vi holde mengden CO₂ i atmosfæren på under 430 ppm, ifølge FN sitt klimapanel.
Derfor er varmt hav et problem
En pågående hetebølge i havet påvirker verden på flere måter.
– En ting er at alt vær i atmosfæren er jo stort sett styrt av overflatetemperaturen i havet, for å si det veldig enkelt, forklarer Furevik.
Så ekstra varmt hav kan påvirke ekstrem nedbør, tørke, hetebølger og skogbranner.
En annen ting er hvordan det påvirker livet i havet. Korallrev er for eksempel svært sårbare for høye havtemperaturer.
De vakre og fargerike økosystemene som yrer av liv, kan bli bleket og ødelagt.
Og verden står overfor den fjerde masseblekingen av korallrev i flere områder, inkludert i deler av Great Barrier Reef, ifølge USAs National Oceanic and Atmospheric Administration (NOAA).
Dette er fordi alle årene nå sammenlignes med en ny normal, det vil si gjennomsnittet av vær i 30-årsperioden 1991-2020. Disse 30 årene har vært uvanlig varme. De fleste andre år blir derfor kaldere enn normalt.
Inntil nylig brukte forskerne en normalperiode som gikk fra 1961-1990. I disse årene var det relativt kaldt. Det begynner å bli en god stund siden 1960-tallet og den nye normalen gjør at vi kan sammenlignet været med klimaet (normalen) som folk faktisk opplever i dag.
Normal-perioden blir bestemt av Verdens meteorologiorganisasjon (WMO), og brukes i alle land. På den måten kan vi sammenligne været i Norge med andre land og vi kan måle endringer over hele kloden.
Dette tallet er resultat av et komplisert regnestykke.
Det gjøres målinger med termometre både på land og på havoverflaten (på havet er termometrene festet til bøyer). Noen steder står termometrene tett, ander steder er det langt mellom dem. Ved hjelp av statistisk metode klarer forskerne å gi målingene ulik vekt, slik at alle områder får like stor betydning:
Dataene som brukes i denne grafen kommer fra amerikanske NOAA. De har delt kloden inn i ruter på 5° x 5° og regner ut én temperatur for hver rute. Da kan de igjen regne seg frem til et globalt tall, for hver måned eller for hvert år. De kan også lage tall for temperaturen bare over havet eller bare over land, eller for den nordlige og sørlige halvkule. Rutene på polene er mindre enn langs ekvator på grunn av klodens krumming. Dette tar forskerne også hensyn til i regnestykket sitt.
Andre, som for eksempel NASA eller Hadley Centre, regner på litt andre måter enn NOAA. Derfor er det gjerne små forskjeller på de ulike datasettene. Trenden de viser er uansett den samme: Siden 1880 har verden blitt varmere.
Og det er menneskenes utslipp som har stått for størstedelen av ekstremvarmen, slår Verdens meteorologiorganisasjon (WMO) fast. Det tross for at El Niño var en av de sterkeste noensinne målt.
Snart avløses El Niño av det nedkjølende værfenomenet La Niña. Derfor vil denne sommeren trolig ikke slå fjorårets mange rekorder.
Men verden nærmer seg et punkt hvor ikke engang La Niñas avkjølende effekt vil kunne veie opp nok for utslippene til å holde varmerekordene i sjakk, sier Furevik.
Han er krystallklar på hva som må til for å stoppe ekstremheten:
– Utslippene må til null for at vi skal kunne klare å stoppe veksten. Skal vi få temperaturene ned igjen, må man jo faktisk begynne å få CO₂ ut av atmosfæren igjen. Og det er jo en utfordring på alle måter.