Hopp til innhold

20 isbreer i Norge er nå borte

364 kvadratkilometer isbre har forsvunnet i landet vårt siden forrige måling i 2006. Det tilsvarer et område på størrelse med Mjøsa.

Austerdalsbreen

Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) registrerer for første gang at 20 isbreer i Norge nå er smeltet bort.

Foto: Truls Alnes Antonsen / NRK

CO₂ i atmosfæren
420.2 ppm
1,5-gradersmålet
+1.02°C
Les mer  om klima

Dette er første gang NVE registrerer at isbreer i Norge har blitt borte.

Landet vårt er 20 isbreer fattigere siden forrige kartlegging, som var mellom 1999 og 2006, kommer det fram i den nye rapporten fra NVE.

Samtidig som de 20 breene har forsvunnet, har isbreer i Norge totalt minket 14 prosent siden forrige kartlegging.

Ismassene som har smeltet bort siden da, har en størrelse på 364 kvadratkilometer til sammen, et område like stort som Mjøsa eller omtrent 50.000 fotballbaner.

NVE har i sin nyeste kartlegging oppdaget flere mindre isbreer enn tidligere. Satellittbildene gjør også at de kan måle breene bedre og forskerne har en mer nøyaktig oversikt over bresmeltingen i Norge.

– Kartleggingen viser at bresmeltingen har akselerert siden 2000, sier isbreforsker Liss Marie Andreassen i NVE til NRK.

Breifonn var lenge Rogalands eneste isbre. I 1981 var den på 2,6 km2, mens den var halvert i 2006. Nå er den så å si borte. Bilder fra 1978, 2003 og 2019 viser hvordan Breifonn er blitt stadig mindre.

Breifonn var lenge Rogalands eneste isbre. I 1978 var den på 2,6 km², mens den var halvert i 2003. Nå er den så å si borte. Bilder fra 1978, 2003 og 2019 viser hvordan Breifonn er blitt stadig mindre.

Foto: NVE

Klimaendringer årsak

Alle de 20 breene som er borte, har ligget i Nord-Norge.

Breene som er borte er ikke blant de største eller mest kjente. Den største av dem er på 150.000 m², som tilsvarer et område på 300 ganger 500 meter, eller mer enn 21 fotballbaner.

Liss Andreassen

Isbreforsker Liss Marie Andreassen i NVE.

Foto: Kirsti Haga Honningsøy / NRK

– Vi ser at breene har blitt mindre aktive, de minker, sprekkene forsvinner, og de synker sammen. Det er helt klart store endringer når vi er ute og måler nå, sier Andreassen.

Breene smelter på grunn av klimaendringene. De er veldig følsomme for klimaendringer og justerer størrelsen sin ved å øke eller minke når klima endrer seg, sier Andreassen.

Liss Andreassen

Storbreen i Leirdalen i Jotunheimen er ikke en av isbreene som har forsvunnet, men bare siden 2020 har den trukket seg tilbake over 24 meter.

Foto: Kirsti Haga Honningsøy / NRK

– Trist lesning

Maria Sand fra Cicero.

Maria Sand fra Cicero.

Foto: Kristian Elster / NRK

Klimaforsker Maria Sand ved Cicero senter for klimaforskning sier de siste funnene til NVE er trist lesning.

Breene er en klimaindikator, sier hun.

Det er noe man enkelt kan måle som en direkte konsekvens av klimaendringer, for det blir varmere, sier Sand.

Når en isbre har smeltet, er den i praksis borte for oss for alltid, sier Sand.

– De kommer til å fortsette å smelte selv om vi fortsetter å kutte utslipp. Dette er som et tog som er satt i gang, og det er vanskelig å stoppe det toget.

Temperatur i Norge siden 1900 sammenlignet med snittet i perioden 1991-2020
Gå til NRKs Klimastatus

Dette er fordi alle årene nå sammenlignes med en ny normal, det vil si gjennomsnittet av vær i 30-årsperioden 1991-2020. Disse 30 årene har vært uvanlig varme. De fleste andre år blir derfor kaldere enn normalt.

Inntil nylig brukte forskerne en normalperiode som gikk fra 1961-1990. I disse årene var det relativt kaldt. Det begynner å bli en god stund siden 1960-tallet og den nye normalen gjør at vi kan sammenlignet været med klimaet (normalen) som folk faktisk opplever i dag.

Normal-perioden blir bestemt av Verdens meteorologiorganisasjon (WMO), og brukes i alle land. På den måten kan vi sammenligne været i Norge med andre land og vi kan måle endringer over hele kloden.

Det finnes mange hundre termometre plassert rundt i Norge. Disse leses av til faste tider og samles opp og kontrolleres av Meteorologisk institutt.

Noen steder er det tett mellom målestasjonene, andre steder er det større avstand. Ved hjelp av statistisk metode klarer meteorologene å gi målingene ulik vekt, slik at alle deler av landet får like stor betydning:

Landet er delt inn i ruter på 1*1 kilometer og meteorologene regner deretter ut én temperatur for hver rute. Da kan de igjen regne seg frem til ett tall for hele landet, for et fylke, for en måned eller for et helt år.

Men historisk har isbreer også vokst noen steder. Er det ikke noe håp?

Nei, en isbre legger på seg om vinteren når det kommer snø, så smelter den om sommeren. Når det er mye snø, kan de legge på seg, men i kort tid.

På 90-tallet var det noen breer som vokste, men jevnt over ser vi at de smelter over hele verden fordi temperaturen øker så mye at de klarer ikke legge på seg igjen, sier Sand.

Kartet viser de 20 breene som er blitt borte.

Smelter i raskere tempo verden over

Og isbreene smelter ikke bare i Norge, de smelter over hele verden i raskere tempo.

Det er cirka 200.000 isbreer rundt om i verden, blant annet i Alaska, Andes, Himalaya-fjellene, og de to største på Grønland og Antarktis.

Alle disse breene, med få unntak, smelter, og de smelter fortere og fortere, i takt med at klimaet blir varmere, sier Sand.

Funn som er publisert i tidsskriftet Nature, viser at verdens isbreer har mistet rundt 270 milliarder tonn is i løpet av 20 år. Smeltevannet som går ut i havet bidrar til cirka halvparten av havnivåstigningen. Nå øker havet med 3,5 millimeter hvert år, ifølge Cicero.

– Det kan kanskje høres lite ut, men hvis du tenker over hvor mye hav vi har, og hvor stor jorda er, så er det enormt mye, sier Sand.

Det er utslipp fra oss mennesker som forårsaker det, og det er i et tempo vi ikke har sett på flere tusen år. På sikt, med kraftige utslippskutt, kan vi kanskje klare å bremse nedsmeltingen, legger hun til.

Gråfjellsbrea 8. oktober 2021
Gråfjellsbrea 18. oktober 2017.

Gråfjellsbrea i Hordaland gikk tilbake 66 meter i 2021. De siste 20 årene har den gått tilbake med 979 meter. Bildene viser hvor mye Gråfjellsbrea har trukket seg tilbake på fire år.

Foto: Geir Johan Knudsen

350 nye bresjøer

Smeltingen i Norge har også ført til at det er dannet over 350 bresjøer siden forrige oversikt fra NVE.

Når isbreene smelter, vil det oppstå smeltebasseng. De kan inneholde enorme mengder vann. En del av bresjøene er demmet opp av en isbre og kan utgjøre en stor risiko for folk som bor i nærheten.

Hvis trykket fra smeltevannet blir for stort, kan oppdemningen briste og tømmes raskt, eller føre til store flommer, kjent som jøkullaup.

NVE overvåker de største bresjøene i Norge.

Det har oppstått 350 nye bresjøer. Er dette en grunn til bekymring?

Det er grunn til å følge med på det og det gjør vi ved å følge med på satellittbilder, sier isbreforsker Liss Marie Andreassen.