20 isbreer i Norge er nå borte

Dette er første gang NVE registrerer at isbreer i Norge har blitt borte.

Landet vårt er 20 isbreer fattigere siden forrige kartlegging, som var mellom 1999 og 2006, kommer det fram i den nye rapporten fra NVE.

Samtidig som de 20 breene har forsvunnet, har isbreer i Norge totalt minket 14 prosent siden forrige kartlegging.

Ismassene som har smeltet bort siden da, har en størrelse på 364 kvadratkilometer til sammen, et område like stort som Mjøsa eller omtrent 50.000 fotballbaner.

NVE har i sin nyeste kartlegging oppdaget flere mindre isbreer enn tidligere. Satellittbildene gjør også at de kan måle breene bedre og forskerne har en mer nøyaktig oversikt over bresmeltingen i Norge.

– Kartleggingen viser at bresmeltingen har akselerert siden 2000, sier isbreforsker Liss Marie Andreassen i NVE til NRK.

Klimaendringer årsak

Alle de 20 breene som er borte, har ligget i Nord-Norge.

Breene som er borte er ikke blant de største eller mest kjente. Den største av dem er på 150.000 m², som tilsvarer et område på 300 ganger 500 meter, eller mer enn 21 fotballbaner.

– Vi ser at breene har blitt mindre aktive, de minker, sprekkene forsvinner, og de synker sammen. Det er helt klart store endringer når vi er ute og måler nå, sier Andreassen.

– Breene smelter på grunn av klimaendringene. De er veldig følsomme for klimaendringer og justerer størrelsen sin ved å øke eller minke når klima endrer seg, sier Andreassen.

• Den siste isen

– Trist lesning

Klimaforsker Maria Sand ved Cicero senter for klimaforskning sier de siste funnene til NVE er trist lesning.

Breene er en klimaindikator, sier hun.

– Det er noe man enkelt kan måle som en direkte konsekvens av klimaendringer, for det blir varmere, sier Sand.

Når en isbre har smeltet, er den i praksis borte for oss for alltid, sier Sand.

– De kommer til å fortsette å smelte selv om vi fortsetter å kutte utslipp. Dette er som et tog som er satt i gang, og det er vanskelig å stoppe det toget.

– Men historisk har isbreer også vokst noen steder. Er det ikke noe håp?

– Nei, en isbre legger på seg om vinteren når det kommer snø, så smelter den om sommeren. Når det er mye snø, kan de legge på seg, men i kort tid.

– På 90-tallet var det noen breer som vokste, men jevnt over ser vi at de smelter over hele verden fordi temperaturen øker så mye at de klarer ikke legge på seg igjen, sier Sand.

Smelter i raskere tempo verden over

Og isbreene smelter ikke bare i Norge, de smelter over hele verden i raskere tempo.

Det er cirka 200.000 isbreer rundt om i verden, blant annet i Alaska, Andes, Himalaya-fjellene, og de to største på Grønland og Antarktis.

– Alle disse breene, med få unntak, smelter, og de smelter fortere og fortere, i takt med at klimaet blir varmere, sier Sand.

Funn som er publisert i tidsskriftet Nature, viser at verdens isbreer har mistet rundt 270 milliarder tonn is i løpet av 20 år. Smeltevannet som går ut i havet bidrar til cirka halvparten av havnivåstigningen. Nå øker havet med 3,5 millimeter hvert år, ifølge Cicero.

– Det kan kanskje høres lite ut, men hvis du tenker over hvor mye hav vi har, og hvor stor jorda er, så er det enormt mye, sier Sand.

– Det er utslipp fra oss mennesker som forårsaker det, og det er i et tempo vi ikke har sett på flere tusen år. På sikt, med kraftige utslippskutt, kan vi kanskje klare å bremse nedsmeltingen, legger hun til.

350 nye bresjøer

Smeltingen i Norge har også ført til at det er dannet over 350 bresjøer siden forrige oversikt fra NVE.

Når isbreene smelter, vil det oppstå smeltebasseng. De kan inneholde enorme mengder vann. En del av bresjøene er demmet opp av en isbre og kan utgjøre en stor risiko for folk som bor i nærheten.

Hvis trykket fra smeltevannet blir for stort, kan oppdemningen briste og tømmes raskt, eller føre til store flommer, kjent som jøkullaup.

NVE overvåker de største bresjøene i Norge.

– Det har oppstått 350 nye bresjøer. Er dette en grunn til bekymring?

– Det er grunn til å følge med på det og det gjør vi ved å følge med på satellittbilder, sier isbreforsker Liss Marie Andreassen.