– Arbeiderpartiets skattepolitikk har en helt marginal betydning på ulikhet i inntekt, sier finansminister Jan Tore Sanner til NRK.
Arbeiderpartiet går til valg på å øke skattene for folk med høyest inntekt og formue i landet.
Men Sanner mener Ap overdriver effekten på ulikhet. Nå har Høyre spurt fagfolkene i Finansdepartementet hvordan skatteplanen til Ap vil minske ulikheten i inntekt.
– Skremmebilde
Departementet har brukt Gini-koeffisienten til å måle ulikhet i inntekt. Det er en verdi fra 0 til 1 som forteller hvor jevnt inntektene i en befolkning er fordelt. Hvis verdien er 0, vil alle ha lik inntekt. Om verdien er 1, vil én person få alle inntektene i Norge.
Hvis Ap fikk bestemme hva nordmenn skattet i 2021, ville ulikheten falt fra 0,254 til 0,250, ifølge Finansdepartementet.
– Hvorfor er 0,004 marginalt, Sanner?
– Vi ser at tallene har vært helt stabile i løpet av de siste 20 årene. I vår periode gikk det litt opp etter skattereformen, som også Arbeiderpartiet var med på. Så har inntektsulikheten blitt redusert i årene som har fulgt, sier Sanner.
Sanner mener at venstresiden nå må legge fra seg retorikken om at ulikheten øker med Erna Solberg som statsminister.
– Disse beregningene viser at venstresidens skremmebilde om at du har en galopperende utvikling i ulikheten, den er feil, sier han.
- Les også:
– Deler av politikken vår
De siste åtte årene har ulikheten i inntekt vokst med 0,009, som betyr at Aps skatteplan vil halvere oppgangen på ett år.
– Bare tenk på hva vi i Ap kan få til hvis vi kan sitte i regjering like lenge som Høyre nå har gjort, sier Aps nestleder Hadia Tajik.
– Hvorfor slår ikke Aps skatteopplegg sterkere ut?
– Nå har Sanner bare valgt å regne på inntektsulikhet, ikke formuesulikhet, betydningen av arbeidslivspolitikken vår, eller politikken vår for velferd, sier hun.
Sammenlignet med andre land, har Norge liten ulikhet i inntekt. Men Tajik viser til at ulikheten i Norge er større når økonomene ser på formuen til nordmenn. Ap vil ramme formuen til nordmenn med høyere formuesskatt.
– Jan Tore Sanner har bare regnet på deler av politikken vår. Men Sanner selv går til valg på å øke forskjellene mellom folk, fordi han og Høyre ønsker å kutte i formuesskatten med nesten 7 milliarder, der 6 av de 7 milliardene vil gå til den én prosent rikeste, sier hun.
Liten effekt av formuesskatt
Da SSB i 2019 regnet på skatteendringene under Solberg-regjeringen, fant forskerne at skattesystemet hadde blitt noe mindre omfordelende enn i 2013.
Den viktigste grunnen til at ulikheten i inntekt hadde vokst, var ifølge SSB at skatten på alminnelig inntekt falt fra 28 prosent i 2013 til 22 prosent i 2019.
SSB-forskerne fant knapt noe effekt av at formuesskatten hadde blitt satt ned. Det er fordi rike folk ofte har lav inntekt, og derfor regnes som nordmenn med lavest inntekt når SSB måler ulikheten, ifølge rapporten.
– Det SSB sier er at formuesskatten har lite å si for inntektsulikheten. Det er vi alle enig om. Formuesskatten har betydning for formuesulikheten. Og det har Jan Tore Sanner valgt ikke å regne på, og vi kan bare anta at det er fordi han forstår at ulikheten blir redusert med helhetlige politikken Ap vil føre, sier Tajik.