Navnet hennes har vært på topplistene 21 ganger siden 1999: – Irriterende

– Jeg ble født i starten av 2000, da hadde nok ikke mamma og pappa fått med seg at det allerede var blitt et populært navn.

Men i løpet av år 2000, året da Emma Hesjevik ble født i Lakselv i Finnmark, fikk tett opp mot 400 nyfødte jenter navnet Emma i Norge.

Siden 1999 har navnet vært på navnetoppen hele 21 ganger. Det har Finnmarks-jenta merka godt.

– Det har blitt en gjenganger gjennom livet

– Jeg har alltid irritert meg over at det var mange i samme klasse som het det samme som meg, forteller hun til NRK.no.

Det ble raskt til at «kanskje én fikk beholde fornavnet, mens de andre ble kalt for etternavnet sitt, og noen fikk kallenavn».

– Folk omtaler deg som «den Emma» eller «den Emma».

Problemet med Emma, som 22-åringen forteller, er at det heller ikke ble mer spesielt utenfor Norges grenser.

– Jeg var på utveksling på New Zealand, og vi var fem Emma på samme trinn. Det er liksom blitt en gjenganger gjennom livet.

800 Emma på ett år

Navnet Emma kom snikende inn på topplistene i 1998, før det stormet rett inn på førsteplass fem år senere.

Da fikk nesten 800 nyfødte jenter navnet Emma samme år.

I dag har flere enn 13 000 kvinner i Norge navnet som sitt første fornavn, de fleste av dem er barn og unge voksne.

Se også: Dei mest populære namna for barn fødde i 2021

«Dette orker jeg ikke mer»

Da Emma Hesjevik for to år siden skulle ta fatt på arkitekturstudier i Trondheim, tenkte hun at det var «nå eller aldri».

– Jeg fikk klasselisten, og så at vi var tre blonde Emmaer som skulle begynne samtidig. Da tenkte jeg at «dette orker jeg ikke mer».

Hun sendte inn navneendringen til Skatteetaten samme dag.

Ingen statistikk på endring av fornavn

Ernst Larsen i Skatteetaten forteller til NRK.no at det ikke føres statistikk på hvorfor folk endrer navn. De har heller ikke tall som skiller fornavn og etternavn.

Han forteller likevel at mange endrer navn i forbindelse med giftermål eller skilsmisse.

– I tillegg ønsker noen å ta nytt navn, for eksempel fra gården de eier eller bor på. Mange ønsker også å ta et mellomnavn eller etternavn som en av forfedrene eller formødrene har hatt.

Hittil i 2022 har Skatteetaten mottatt 15 551 saker om navneendring. I løpet av et år ligger sakene på om lag 40- og 50 000.

Brukte sju minutter på å finne sitt nye navn

22-åringen fra Lakselv forteller at hun har brukt hele livet på å tenke på å bytte, men lite tid på hva hun ville bytte til.

– Jeg brukte om lag sju minutter på å finne ut hva jeg skulle hete.

Valget ble lettere av at hun hadde en oldemor med et litt sjeldnere navn, som hun gjerne ville arve.

– Mine to oldemødre het Emma og Elly, så da ble det Elly. Det føltes rett å ta noe med litt historie.

– Mer identitet

Foreløpig heter hun Elly Emma Hesjevik, men hun ønsker å fjerne Emma helt på sikt. For hun har ikke angra på navnebyttet.

– Det er deilig å bli gjenkjent på fornavnet. Jeg føler at det er mer identitet knytta til denne navnet når man har det alene.

Det har tatt litt tid for familie og venner å venne seg til byttet, og hun har slått seg til ro med at de eldre som kjenner henne fra gammelt av må få slippe å bruke hennes nye navn.

– Jeg er nok Emma for veldig mange fortsatt, sånn vil det nok forbli.

– Emmas dager må snart være talte

Når det gjelder Emmas popularitet, så er det i ferd med å dale nå, ifølge navneforsker Ivar Utne ved Universitetet i Bergen.

– Emmas dager må snart være talte, sier han.

Navnet er fortsatt på andreplass over topp ti jentenavn i Norge i 2021, men slik Utne leser statistikken begynner både Emma og tredjeplassen Sofie å bli utslitt.

Emma hadde sist førsteplassen i 2019, men Utne tror ikke navnet igjen vil utkonkurrere topplasseringen, som for tiden er Nora.

Les mer: Karen (11) er lei av at navnet hennes brukes som et skjellsord