Arbeiderpartiet går frem 2,4 prosentpoeng til 26,2 % på stortingsmålingen Norstat har laget for NRK.
Fremgangen er innenfor feilmarginen, men Ap har uansett karret seg noe oppover etter en kritisk vinter og vår preget av #metoo, Trond Giskes sorti og svært opprivende interne konflikter. Samtidig er 26,2 prosent fortsatt dårligere enn det historisk dårlige valgresultatet for ett år siden.
Og skulle Jonas Gahr Støre overtatt regjeringsmakten med et valgresultat som det denne målingen viser, måtte han sikret seg støtte fra en mangfoldig forsamling.
Rødt er nemlig over den viktige sperregrensen for tredje NRK-måling på rad. Med 4,4 prosent og åtte stortingsrepresentanter ville Rødt kommet inn med en betydelig gruppe.
Partiet som er bygd på restene av de gamle kommunistpartiene RV og AKP, og som går inn for å skape «en ny verden» gjennom «demokratisk revolusjon» og «avskaffing av kapitalismen», ville dermed vært i posisjon til å stille krav til en eventuell Støre-regjering.
Rødt-leder Bjørnar Moxnes har tatt Stortinget med storm siden han gikk inn dørene for snart ett år siden. I vår stilte han blant annet mistillitsforslaget som indirekte felte Sylvi Listhaug (Frp) som justisminister.
Samlet får venstresiden, bestående av Ap, Senterpartiet, SV, Rødt og MDG en oppslutning på 50,8 prosent. De sikrer seg med det 88 av Stortingets 169 mandater.
NRKs partibarometer for september
Norstat for NRK. Tatt opp 28. august - 2. september. 721 intervjuer. Feilmargin fra 1,1 - 3,2. Sammenliknet med NRKs partibarometer for august.
- LES OGSÅ: Lars Nehru Sands analyse
Ap: – Skal samarbeide med Rødt
Målingen mottas med avmålte smil på Youngstorget, hvor Aps partisekretær Kjersti Stenseng kommenterer det røde flertallet:
– Det er det rødgrønne samarbeidet med Senterpartiet og SV vi har god erfaring med, og ser for oss i regjering.
– Men på denne målingen er det jo ikke noe rødgrønt flertall uten Rødt. Hvordan ser du for deg at dere skal forholde dere til et Rødt på vippen?
– Det vi er opptatt av nå er lokalvalget om ett år. Vi har samarbeid med Rødt i mange kommuner, og kommer til å ha det også etter kommunevalget. Og så, på Stortinget, kan vi samarbeide med Rødt fra sak til sak, men når det gjelder regjeringssamarbeid så sa vi i fjor høst at det ikke er aktuelt å ha Rødt med inn i regjering, men nå er det fokuset på lokalvalgkampen som er viktig for oss, sier Stenseng.
To små ødelegger for de store blå
Også på høyresiden må september-målingen vekke blandede følelser. Høyre får 26,6 % oppslutning (- 0,9) og Frp 13,9 prosent (+ 1,2). I og for seg greie tall, da begge er over partienes gjennomsnitt på meningsmålingene den siste tiden.
Det som feller Erna Solberg på denne målingen er de borgerlige minipartiene Venstre og KrFs miserable oppslutning hos velgerne. De ryker begge under sperregrensen på 4 prosent, og dermed ryker også flertallet som peker på Solberg som statsminister.
4 prosent oppslutning på landsbasis gjør at et parti får utjevningsmandater og dermed flere representanter på Stortinget.
– Det er det som gjør utslaget, og det synes jeg jo er leit, men dette bekrefter jo litt det andre målinger har vist, at KrF og Venstre sliter under sperregrensen. Det har de derimot gjort før også, og kommet sterkt tilbake. For Høyre er dette et høyt nivå, godt over stortingsvalget sist, og det synes jeg er bra når vi sitter i regjering på femte året, sier Erna Solberg til NRK.
For kulturminister Trine Skei Grandes parti har det å gå inn i regjeringen på ingen måte hjulpet på oppslutningen - snarere tvert i mot. Venstre får 3,3 prosent oppslutning på denne målingen. Tilbake 0,2 fra august.
KrF går 0,5 prosentpoeng tilbake og havner på 3,5 prosent. Knut Arild Hareides parti har hatt et svare strev med håndteringen av et internt homobryllup de siste ukene.
– Vi gjorde et skuffende valg for ett år siden, og har slitt i etterkant av det. Nå den siste tiden har vi også hatt en del uro, som nok har hatt litt å si. Jeg er likevel sterkt motivert for å gjøre en jobb fremover, og tror vi skal klare å snu denne skuta, sier KrF-leder Knut Arild Hareide.
Til sammen får Høyre, Frp, Venstre og KrF støtte fra 46,9 % av velgerne og dermed 80 mandater på Stortinget. Det kreves 85 for flertall.
Mandatfordeling basert på NRKs partibarometer september 2018
Høyre
Arbeiderpartiet
Fremskrittspartiet
Senterpartiet
Sosialistisk Venstreparti
Rødt
Kristelig Folkeparti
Venstre
Miljøpartiet de Grønne
- LES OGSÅ: Lars Nehru Sands analyse
Solberg mer populær enn egen blokk
Men selv om partibarometeret viser at det ville blitt regjeringsskifte, er det norske folk tydelig på hvem de foretrekker som statsminister i Norge.
På spørsmålet «Hvem mener du er best skikket til å være statsminister i Norge?» må de som blir oppringt svare enten Erna Solberg eller Jonas Gahr Støre. Da svarer 52,9 prosent Solberg, mens 30,6 prosent svarer Støre. 16,5 prosent sier de ikke vet.
Denne forskjellen har vært stor i hele år. Størst var den i januar da Arbeiderpartiet var midt i den verste interne uroen. Da foretrakk hele 60,4 prosent personen Erna Solberg og 24,5 prosent personen Jonas Gahr Støre.
Det er verdt å merke seg at de 52,9 prosentene som vil ha Solberg er flere enn de 46,9 prosent av velgerne som sier de vil stemme på et borgerlig parti. Altså har også et betydelig antall velgere på venstresiden stor sans for Erna Solberg personlig.
– Hva betyr dette Erna Solberg? At folk ønsker deg som statsminister men politikken til venstresiden?
– Ehe, nei, jeg tror velgerne fortsatt ønsker vår politikk også. Vi har hatt litt støy og diskusjoner, men både Høyre og Frp holder seg bra, og så må KrF og Venstre også over sperregrensen sånn at vi har et borgerlig flertall. Det er lenge til neste stortingsvalg, og jeg er optimist.