Fem positive klimanyheter fra 2022

2022 har ikke vært det beste året for klimaet.

Aldri før har verden sluppet ut så mye CO₂ fra fossile kilder som i 2022.

Basert på klimaløftene verdens land har lagt frem så langt, er vi på vei mot 2,5 graders global oppvarming innen 2100. Til sammenligning har årets hetebølger, flommer og ekstremvær skjedd med 1,1 grads oppvarming.

Samtidig peker flere eksperter på at verden også har tatt noen steg i riktig retning.

Her er fem nyheter fra 2022 som kan gi grunn til håp.

Naturavtale vedtatt

Verdens land vedtok i desember en avtale som har som mål å stoppe og reversere naturtapet innen 2030. Avtalen blir omtalt som Parisavtalen for naturen.

Et av de viktigste punktene i forhandlingene om naturavtalen har vært punktet om «30 innen 30». Altså at minst 30 prosent av hav- og landområde skal være under bevaring, eller vern innen 2030.

– Det er utrolig bra at verdens land har klart å samle seg om en ambisiøs og tydelig naturavtale, sa klima- og miljøminister Espen Barth Eide til NRK kort tid etter at avtalen ble banket gjennom.

Gjennombrudd for fusjonskraft

På tampen av året kom nyheten om at det har skjedd et stort gjennombrudd for fusjonskraften. Nyheten kommer fra Lawrence Livermore National Laboratory (LLNL) i California i USA. For første gang har forskere klart å lage en reaksjon som genererer mer energi enn det som blir brukt.

Dette kan bli et stort steg mot en verden som er mindre avhengig av fossilt brensel.

Fusjonsenergi er en form for atomenergi, til forskjell fra den eksisterende atomkraften, baserer fusjonskraft seg på å smelte sammen lettere partikler, og skaper helium som avfallsstoff. Råstoffene man bruker til fusjonsenergi finnes overalt i naturen.

Historisk klimalov i USA

I det sommeren gikk mot slutten vedtok USA den mest omfattende klimaloven i amerikansk historie. Den kan kutte USAs utslipp med rundt 40 prosent innen 2030.

Det kan få betydning for hele verden. USA er verdens nest største utslipper.

«Inflation Reduction Act» er en bred tiltakspakke som tar for seg alt fra priser på medisiner til skatt på selskaper.

Men den inneholder også 370 milliarder dollar til en rekke klimatiltak. Blant annet:

• Skattefordeler for kjøp av nye og brukte elbiler
• Støtte for å energieffektivisere hjem
• Skattefordeler for produksjon av solcellepaneler, vindturbiner og batterier
• Investering i teknologi som karbonfangst- og lagring
• 4 milliarder dollar til å bekjempe tørke
• Styrking av vern og restaurering av skog
• En ny «Grønn bank» som skal investere i ren energi, spesielt i fattigere deler av landet
• En ny avgift fra 2025 på den sterke klimagassen metan

I tillegg ble den viktige klimadialogen mellom USA og Kina formelt gjenopptatt i løpet av klimatoppmøtet i Sharm el-Sheikh i Egypt.

Presidentvalget i Brasil

30. oktober valgte Brasil Lula da Silva, også kjent som Lula, som sin nye president. Det er forventet at han vil tiltre sin nye rolle allerede 1. januar 2023.

Lula lovet at landet er klart til å ta tilbake sin plass i kampen mot klimakrisen, spesielt når det gjelder Amazonas-regnskogen.

Ett av Lulas fremste valgløfter har vært å stanse avskogingen i det som regnes som verdens viktigste regnskog. Under nåværende president Jair Bolsonaro har avskogingen skutt fart. I 2021 forsvant rundt 13.000 km².

En analyse gjort av for Carbon brief viser at Brasil kan kutte avskogingen med 89 prosent innen 2030, om Lula holder valgløftene.

Videre utvikling i fornybar energi

– Veksten i fornybar energi er en sakte, krypende endring. Men det er enda mer av det i 2022 enn i 2021. Det er veldig positivt å se, klimaforsker Bjørn Samset ved Cicero til NRK.

På tampen av året kom Det internasjonale energibyrået (IEA) med en ny rapport. De neste fem årene vil det bygges ut like mye fornybar energi som de foregående 20, heter det i rapporten. Det tilsvarer hele Kinas kraftkapasitet i dag.

Blant grunnene er Russlands krig i Ukraina og energikrisen. EUs mål om å løsrive seg fra avhengighetene av russisk gass har satt fart på fornybarplanene deres. IEA viser også til satsing på fornybar i Kina, USA og India.

Her hjemme har vindkraft allerede slått rekorder:

Samtidig har ikke dette ført til en stor fall i fossil energi, i alle fall ikke på kort sikt. Et eksempel er Tyskland. 47 prosent av energien de brukte i år var fornybar, og EU har godkjent en fornybar-pakke for landet på 28 milliarder euro. Men Tyskland har i år også tydd til klimaverstingen kull i møte med energikrisen.

– Det var et bra år for fornybar energi, men dessverre ikke et dårlig år for fossil energi, sier Vibhuti Garg, økonom ved Institute for Energy Economics and Financial Analysis til AP.

Likevel sier IEA at det er momentum uten sidestykke bak fornybar energi.

– Dette er et klart eksempel på hvordan energikrisen kan bli et historisk vendepunkt mot et renere og sikrere energisystem. Fornybar energi sin fortsatte akselerasjon er avgjørende for å holde døren åpen for å begrense global oppvarming til 1,5 °C, sier IEAs direktør Fatih Birol.

– Vi har ikke reddet verken klima eller naturen ennå. Men vi har bestemt oss for en vei fremover som kan ta oss dit. Nå må vi faktisk gjøre det, sier Samset.

– Apati er det siste vi trenger akkurat nå, sier han.