Hopp til innhold

Naturavtale vedtatt: – Naturen fikk endelig sitt Parisøyeblikk

Etter to uker med forhandlinger i Canada har verdens land kommet til enighet om en naturavtale.

jubel for avtale

NATURAVTALE: Etter to uker har de 196 deltakende landene blitt enige om en naturavtale. Her jubler klima- og miljøminister Espen Barth Eide.

Foto: Eivind Molde / NRK

CO₂ i atmosfæren
419 ppm
1,5-gradersmålet
+1.02 °C
Les mer  om klima

Den nye avtalen vil gjelde fram til 2030.

Etter to uker med intense forhandlinger vedtok verdens land en avtale som skal stoppe og reversere naturtapet innen 2030.

– Jeg er veldig glad. Det er utrolig bra at verdens land har klart å samle seg om en ambisiøs og tydelig naturavtale, sier klima- og miljøminister Espen Barth Eide til NRK kort tid etter at avtalen har blitt banket gjennom.

– Dette har det vært jobbet med i mange år. Nå er det naturens tur, sier han.

applaus for avtale
Foto: ANDREJ IVANOV / AFP

– Naturen fikk endelig sitt Parisøyeblikk! Selv om naturavtalen selvfølgelig ikke er perfekt, er den mye bedre enn vi har turt å håpe på, sier Ingrid Rostad, naturrådgiver i Forum for utvikling og miljø.

– Et signal om håp, sier generalsekretær i WWF Verdens naturfond, Karoline Andaur.

Det avsluttende plenumsmøte startet over sju timer etter planen og det var en småsliten forsamling som i dag ble enige. Men det skjedde ikke uten dramatikk.

COP-presidenten banker gjennom avtalen.

COP-presidenten banker gjennom avtalen.

Foto: Reuters

Diplomatisk drama i innspurten

Kongo uttrykte at de ikke kunne støtte avtalen som den var. De var misfornøyde med de rike landenes forpliktelser om finansiering av vern i fattige land, skriver Reuters

– De utviklede landene bør bidra med ressurser til landene som er under utvikling, sa landets representant i salen.

Likevel banket det kinesiske presidentskapet avtalen gjennom kort tid etter. Flere afrikanske land reagerte kraftig på det de så på som en uryddig prosess.

Delegat Kongo på COP15

Kongos representant var ikke fornøyd.

Foto: ANDREJ IVANOV / AFP

– Vi mener det vi så nå var at avtalen ble tvunget gjennom, sa Kameruns representant. Videre uttrykte han sin skuffelse og sa han ville melde det videre til sine myndigheter.

Ugandas representant ba om det skulle protokollføres at han ikke støttet måten avtalen til slutt ble vedtatt på.

Espen Barth Eide på sin side er kritisk til Kongos oppførsel i innspurten.

– Det så ut som Kongo alene skulle blokkere fordi de syns ikke de hadde fått nok penger. Det oppstod noe som nærmest kunne ligne en utpressingssituasjon. Men så ble det klart at et overveldende flertall av forsamlingen ønsket at avtalen skulle vedtas. Så presidenten handlet på det grunnlag, sier han.

En delegat tar en rask lur før det avsluttende plenumsmøtet på naturtoppmøtet startet i Canada.

En delegat tar en rask lur før det avsluttende plenumsmøtet på naturtoppmøtet startet.

Foto: ANDREJ IVANOV / AFP

«30 innen 30»

Naturtoppmøtet omtales som COP15 og er formelt sett andre del av det 15. partsmøtet for landene som har undertegnet FNs konvensjon om biologisk mangfold.

Et av de viktigste punktene i forhandlingene om naturavtalen har vært punktet om «30 innen 30». Altså at minst 30 prosent av hav- og landområde skal være under bevaring, eller vern innen 2030.

På toppmøtet ble de enige om dette punktet.

– På 150 år har verden klart å bevare 15 % av landjorda, og nå skal dette dobles på syv år. Oppgaven som ligger foran oss er svært krevende, men nødvendig, sier Anders Haug Larsen i Regnskogfondet.

Norge har vært blant forkjempere for å få dette på plass i avtalen.

Oppfordrer rike land til å øke bistanden

Spørsmålet om u-landenes krav om økonomisk støtte til et nytt fond for biologisk mangfold har vært et av de vanskeligste på naturtoppmøtet i Montreal. Det skriver NTB.

Rike land blir oppfordret til å øke den økonomiske bistanden til fattige land med nesten 200 milliarder norske kroner årlig innen 2025. Videre foreslo teksten at dette skal økes videre til nesten 300 milliarder innen 2030, skriver AFP.

I dag brukes det rundt 100 milliarder årlig.

– Det er stor bekymring knyttet til hvordan vi skal klare å tette finansieringsgapet, og de som har mest må også bidra mest. Vi har ikke råd til å ikke levere på finansieringen av denne avtalen, avslutter Rostad.

Les også: Norge overrasker med hårete mål for naturvern

Brånakollane naturreservat i Larvik
Brånakollane naturreservat i Larvik

Det er i utviklingslandene man finner det største biologiske mangfoldet i verden.

Men mange av dem påpeker at verdens rike land er blitt rike ved å utnytte u-landenes naturressurser. De krever derfor å få betalt for å la være å utnytte dem videre av hensyn til det biologiske mangfoldet.

Forskerne advarer om at rundt en million plante- og dyrearter står i fare for å bli utryddet på grunn av forurensning og ødeleggelse av naturområder.

Naturens genbank

Det skal fortsatt være fri tilgang til naturens genbank for alle sikres ved at det legges en «avgift» på produkter som utvikles basert på data fra denne genbanken.

Inntektene fra denne avgiften går til et fond som skal brukes for å bevare og restaurere natur i fattige land.

Les også: Vil ha betalt for DNA fra egne planter

Bønder i den etiopiske Oriomo-provinsen frakter teffkorn til markedet.
Bønder i den etiopiske Oriomo-provinsen frakter teffkorn til markedet.

Konferansen skulle egentlig vært holdt i Kina, men ble utsatt flere ganger på grunn av koronapandemien.

SISTE NYTT

Siste nytt