Feil gjentar seg i Forsvaret – minst 20 personer skadet av vådeskudd

En oversikt NRK har hentet ut viser at det har vært minst 20 skyteulykker i Forsvaret der noen har blitt skadd siden 2010.

Personer i tjeneste for Forsvaret har blitt truffet og skadet på flere ulike måter:

• Skudd som traff skulderen til kollega
• Skudd i låret til kollega
• Skudd i armer
• Skudd i hånd

– Det er altfor mye. Det er for mange vådeskudd med de tallene dere bringer frem. Jeg tenker at det må være et alvorlig varsko for Forsvarets ledelse at man får ulykker av denne art. Det bør være mulig å unngå det i større grad, sier forsvarsombud Roald Linaker til NRK.

Truffet av kule som ikke skulle vært der

I helga kunne NRK fortelle om Maria Mæle Christensen som ble skutt i magen og livstruende skadet.

Hun deltok på en øvelse sammen med norske og svenske spesialsoldater som skulle trene på bruk av hund.

Øvelsen skulle gjennomføres med løsammunisjon eller uten ammunisjon for soldatene som deltok. Spesialsoldaten som feilaktig avfyrte skuddet mot henne skulle egentlig ha tomt våpen og bare rope «pang».

Undersøkelser av ulykken hun ble utsatt for på Mågerø i 2021 har vist at verken soldaten, makker eller øvingsledelse sjekket at våpenet faktisk var tomt.

Feil som gjentar seg

Det er ikke første gang at granskinger og undersøkelser viser at skyteulykker i Forsvaret har skjedd blant annet fordi våpenet ikke var sjekket.

I mai i år kunne NRK fortelle om hvordan en offiser utilsiktet skjøt en av sine egne soldater i foten på Rena. Også da var det ei kule i våpenet som ikke skulle vært der.

NRKs undersøkelser av slike skyteulykker viser at dette er en feil som gjentar seg.

Vi har fått innsyn i rapporter og undersøkelser av 13 av ulykkene der noen har blitt skadd av vådeskudd.

I over halvparten av disse ulykkene var det ammunisjon i våpenet når det egentlig skulle vært tomt – totalt åtte ulykker.

Flere ulike granskinger og undersøkelser har påpekt at regler, rutiner og praksis må skjerpes inn.

I granskingen etter en skyteulykke i 2018 kom det også frem kritikk av manglende evne til å lære av feil.

Tidligere har ulykker i Forsvaret blitt undersøkt av interne ulykkeskommisjoner og den nå nedlagte Statens havarikommisjon for Forsvaret. I 2020 ble ansvaret for slike granskinger overført til samme etat som undersøker ulykker med fly, båter, bane og i veitrafikken.

Det var de som undersøkte ulykken der Maria Mæle Christensen ble skutt i magen.

– Hvordan ser Havarikommisjonen på at det gjentatte ganger skjer ulykker med samme type feil i Forsvaret – at det er ammunisjon i våpen som skulle vært tomme?

– Det indikerer et behov for å forbedre praksis, samordning og etterlevelse av sikkerhetsbestemmelsene for håndtering av våpen. Det er et behov for å forbedre både risikovurderinger og barrierer som kan forhindre vådeskudd, sier avdelingsdirektør Ingvild K. Ytrehus i Statens havarikommisjon til NRK.

I NRKs sak om ulykken på Mågerø der en vernepliktig ble skutt i magen og livstruende skadet kom det også frem at det allerede var gitt råd om hva som kunne gjøres for å bidra til å forhindre slike hendelser.

Disse rådene var ikke ferdig håndtert av Forsvaret da ulykken skjedde. Blant annet gjaldt dette punkter knyttet til øving med våpen som skal være tomme – tørrøving.

Forsvarsombudet: – At det skjer igjen er veldig beklagelig

Ombudsnemnda for Forsvaret er oppnevnt av Stortinget for å fremme og beskytte rettighetene og interessene til de som tjenestegjør i Forsvaret.

Roald Linaker er forsvarsombud og leder nemnda. Han reagerer på det han får høre fra NRK.

– Det er veldig beklagelig at personell blir skadet på denne måten under trening og øving. At det skjer igjen til tross for kommisjoner og undersøkelser er også veldig beklagelig. Jeg tenker som forsvarsombud at å passe på personellets sikkerhet er det viktigste Forsvaret gjør, sier Linaker.

Ombudsnemnda har ikke behandlet enkeltsaker knyttet til skyteulykker, men de er veldig opptatt av sikkerheten til alle som er i Forsvaret.

De har påpekt flere ganger at de er bekymret for sikkerheten. Blant annet har de pekt på at de som skal lære opp unge soldater er for få og for dårlig trent.

Derfor mener forsvarsombud Linaker at dette må følges opp.

– Jeg tenker at det er utfordrende om Forsvaret ikke tar Havarikommisjonens arbeid på alvor, og gjør alt de kan for å lukke avvik. De må gjøre alt de kan for å forebygge at lignende hendelser skjer i fremtiden, sier Linaker.

Lager egne regler – noe som frarådes

I noen av rapportene kommer det også frem hvordan enkelte avdelinger lager seg egne rutiner og regler for hvordan de håndterer våpen. Spesialstyrkene er en slik avdeling.

I rapporten om ulykken på Rena der en offiser ble skutt i foten av sin sjef var undersøkelseskommisjonen bekymret for at det kunne ha utviklet seg en kultur i spesialstyrkene. En kultur der man lot være å følge sikkerhetsreglene når erfarne soldater var involvert.

Også allerede i 2011, etter en annen ulykke, ble det trukket frem en tendens til å ikke følge reglene, eller lage egne regler.

Dagens etat som undersøker ulykker i Forsvaret, Statens havarikommisjon, er også opptatt av at man skal ha systemer og barrierer som bidrar til å unngå ulykker.

– I flere av rapportene som NRK har lest er det et moment at enkelte avdelinger lager sine egne rutiner. De følger dermed ikke de overordnede sikkerhetsreglene. Hvordan ser Havarikommisjonen på det?

– Generelt skal sikkerhetsbestemmelsene følges fordi dette er viktige barrierer som skal bidra til å forhindre vådeskudd, sier avdelingsdirektør Ingvild K. Ytrehus i Statens havarikommisjon.

Forsvaret: – Én feil er én for mye

NRK har bedt om en kommentar fra forsvarssjef Eirik Kristoffersen om mengden skyteulykker der personer blir skadet, og at det er feil som gjentar seg.

Forsvaret har valgt å stille opp til intervju med kommunikasjonssjef og brigader Eystein Kvarving.

– Hvorfor klarer ikke Forsvaret å unngå at dette skjer igjen og igjen?

– Det er det vi jobber for hele tiden, og vi terper på sikkerhetsregler. Likevel så skjer det feil, og én feil er én feil for mye, svarer Kvarving.

Han mener at det alltid er en risiko der, men er ikke fornøyd når noen blir skadet.

– Vi avfyrer 40 millioner skarpe skudd hvert eneste år. Likevel er vi ikke tilfreds med at det har skjedd disse 20 tilfellene av alvorlige personskader forårsaket av vådeskudd siden 2010, sier han.

Kommunikasjonssjefen forteller at arbeidet med sikkerhet er et løpende arbeid internt i Forsvaret. De endrer og forbedrer både regler og rutiner. Sikkerhetsreglene revideres minst én gang i året, ifølge Kvarving.

Løpende arbeid for forbedring

Spurt om hvorfor noen avdelinger utvikler egne rutiner, i strid med det eksperter anbefaler, sier Forsvarets talsperson at det eneste han kjenner til er at spesialstyrkene har et eget regelsett.

– Det er fordi dette er elitesoldater som har behov for å øve på en svært realistisk måte. Spesialstyrkene våre har et kontraterroroppdrag på vegne av Norge som er ganske avansert. De er avhengige av å trene med litt høyere risiko enn avdelinger i Forsvaret som ikke er like godt trent, sier kommunikasjonssjef Kvarving.

Forsvaret opplyser at arbeidet med å håndtere og lukke alle råd og anbefalinger som kommer etter granskinger er et løpende arbeid. Noe blir løst med endringer i regler i rutiner. Andre forbedringer kan innebære at det blir kjøpt inn og tatt i bruk nytt sikkerhetsutstyr.

– Har forsvaret evne til å lære av tidligere feil og ulykker?

– Det vil jeg absolutt si at vi har. Det betyr ikke at feil aldri kan skje igjen, men jeg mener at Forsvaret er en lærende organisasjon. Vi har systemer på plass for å lære av feil som blir gjort, også alvorlige feil, svarer kommunikasjonssjef Eystein Kvarving.

Fagforening: – Slike hendelser skal ikke skje

Også fagforeningen Befalets fellesorganisasjon (BFO) reagerer på omfanget, og de alvorlige hendelsene – som med Maria Mæle Christensen.

– Det er tragisk det som skjedde, og det er klart at slike hendelser skal ikke skje. Våre medlemmer stiller seg nok de samme spørsmålene som jeg gjør, om hvorfor slike hendelser skjer og hvorfor Forsvaret ikke evner å få en stans på det. Klarer ikke Forsvaret å oppnå organisatorisk læring eller er det systemfeil, sier leder Dag Stutlien i BFO til NRK.

Stutlien forteller at det hele tiden jobbes med sikkerhet. Blant annet er den mange rutiner når våpen skal håndteres. Disse rutinene og reglene er noe alle lærer helt fra starten på rekruttskolen.

– Jeg opplever at sikkerhetskulturen i Forsvaret er god, men med tanke på at slike ulykker skjer har man ikke klart å utvikle den godt nok, sier Stutlien.